Er det bare én sannhet og én vitenskap?

TV-serien «Folkeopplysningen» med Andreas Wahl (bildet) har skapt debatt. (Foto: Stig Weston)

Fjernsynsserien «Folkeopplysningen» med Andreas Wahl har skapt debatt.

I intervjuet «Tett på» i Sykepleien nummer 14/2014 bekrefter programleder for “Folkeopplysningen” Andreas Wahl at for ham er vitenskap det samme som naturvitenskap. Det er etter vårt syn problematisk å fremstille forskning som bare det som kan måles, veies og kvantifiseres. Han gjentar påstanden om at «Folkeopplysningen» var et forskningsprogram. Det forutsetter at virkeligheten er endimensjonal og at det finnes bare én sannhet. Ut fra den vitenskapsforståelse som Wahl representerer, vil neppe etikk, filosofi, rettsvitenskap, historie og religion regnes som vitenskapsfag. For dette er jo fag som baserer seg på tolkning og menneskers opplevelse av ulike fenomen. I intervjuet står det at Wahl ikke gikk til topps i morellsteinspytting. Etter vår syn gjorde han midlertidig det i kirsebærplukking.

En av hjørnestenene i det opprinnelige sykepleiefaget var omsorg. Mens etter hvert har faget nærmet seg behandlingsteknikk. Professor i medisin, Edvin Schei, hevder at sykepleiefaget er tett knyttet til legevirksomhet og har fulgt medisinens tekniske utvikling. Han sier videre at grunnlaget for det som blir oppfattet som dagens medisin, biomedisinen, bygger på en naturvitenskapelig og teknologisk tilnærming, som innebærer svake tradisjoner for kritisk refleksjon, ivaretagelse av relasjoner og følelser, håndtering av usikkerhet, uenighet og feil og vurdering av ulike kunnskapers relevans.

En kan bare spekulere på hvorfor sykepleiefaget er blitt mer «skolemedisinsk» med årene. Kan det være at sykepleierne gjør den samme tabben som flere naturmedisinere gjør? Nemlig at i sin higen etter å bli anerkjent og sidestilt med dem som har status at de kaster ut barnet med badevannet? Det er for øvrig et interessant fenomen at sykepleiere er overrepresentert blant dem som oppsøker homøopater.    

Wahl påstår at de ikke har oversett noen viktige studier. Når det gjelder homøopati fikk flere tyske og sveitsiske professorer i skolemedisin i oppgave fra den sveitsiske stat å gå gjennom de samlestudiene som er gjort på homøopati. Forskningen til den engelske forskeren, Ernst som deltok i «Folkeopplysningen», holdt ikke mål til å inngå i samlestudien. Konklusjonen fra forskerne var at det finnes god nok dokumentasjon, selv etter den såkalte gullstandarden, doble blindtester, på at homøopati virker. Homøopati er sammen med blant annet akupunktur, ayurvedisk medisin og antroposofisk medisin sidestilt med skolemedisin i Sveits.

Om man ikke kjenner virkningsmekanismen til en behandlingsform betyr det ikke at den er virkningsløs. Det har skolemedisinen flere eksempler på. Uenighet mellom skolemedisin og alternativ medisin dreier seg ikke bare om vitenskapsforståelse, men må ses i et samfunnsvitenskapelig perspektiv hvor kampen om ressurser står sentralt.

Vi ser frem til en ny sesong med «Folkeopplysningen» hvor fokuset er hvordan personlige erfaringer, oppvekst, virkelighetsforståelse, menneskesyn, livssyn, ideologi og forskningssyn preger forskerens valg av problemstilling, forskningsdesign og forskningsresultater. Det kan sikkert gjøres med forsøk gjennom illustrasjoner, en tv-måte å fortelle på.