fbpx - Sykepleiere trenger mer utdanning for å servere mat Hopp til hovedinnhold

Mat og helse: - Sykepleiere trenger mer utdanning for å servere mat

ENKELT: Trenger du 3 års høyskoleutdanning for å lage denne?  Foto: Colourbox
Tre års høyskoleutdanning er åpenbart ikke nok, mener klinisk ernæringsfysiolog Mone Sæland.

På forsiden av Sykepleien nr. 12/2014 står følgende: Trenger du 3 års høyskoleutdanning for å lage denne? Under teksten er det bilde av en brødskive med kjøttlignende pålegg og ost oppå. Etter å ha tatt inn over meg tekst og illustrasjoner fra side 22 til og med side 31 i samme tidsskrift, har jeg kommet frem til følgende svar: I denne sammenheng er 3 års høyskoleutdanning åpenbart ikke nok.

Artikkelen tar opp tidstyver som gjør sykepleiere syke. Det handler om ymse oppgaver sykepleiere tar hånd om i tillegg til det de er utdannet for: tilberedning av mat, rengjøring av lokaler og navigering i et akselererende elektronisk skjemavelde med dårlig tilpasset brukergrensesnitt. – Men servering av mat, det er sykepleierens oppgave. I siste ledd er det altså sykepleieren som avgjør hva pasientene får å spise. Ifølge Kosthåndboken er god kvalitet i ernæringsarbeidet at ernæringstiltak er tilpasset den enkeltes behov (1).

Utbredt underernæring

Forskning både av eldre og nyere dato viser utbredt underernæring hos en urovekkende høy andel pasienter på helseinstitusjoner. Pleiepersonalet kan oppleve at dette ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor (2, 3). Underernæring medfører langsommere tilfriskning og høyere risiko for komplikasjoner, komorbiditet, tilbakefall og død (4). Mange flere pasienter kunne sannsynligvis blitt helt friske eller i det minste friskere, hvis overvåkning og opprettholdelse av deres ernæringstilstand hadde vært høyere prioritert. Det ville frigjøre store ressurser i helsevesenet som kunne brukes til å minske belastningen på sykepleierne for eksempel. Et pasientdøgn koster i størrelsesorden 40.000 kroner. Matbudsjett inkludert kjøkkendrift utgjør 

omtrent 2 prosent av dette (5).  

Sommeren 1973 jobbet jeg som ekstra pleiemedhjelper i Elvegaten i Kristiansand. Tre handlingskraftige kvinner inkludert en sykepleier passet 90 sykehjemspasienter over tre etasjer natten igjennom – pluss meg. Å rydde vekk urørt kveldsmat, som pasientene hadde sovnet fra, inngikk i rutinene. St. Hans-natten 1976 velter en tilårskommen advokat seg rundt i sengen i Silurveien i Ullernåsen - og det som tidligere på kvelden var spiselige innhold i en eske Kong Haakon. Det slo meg at det ville vært mer overkommelig å holde orden på rommet og pasientene hvis de ikke spiste. Så gikk jeg ned lønnstrappen til sykehjemskjøkkenet for heller å spe på studielånet der. 

Vellykket matlaging er en form for magi som appellerer til mestringsopplevelse og naturlig glede. Jeg la ned timers omtanke i spesialkostene. Men mitt hjerte sank merkbart da konteinerne ikke sjelden kom urørt ned igjen på ettermiddagen. Jobb på storkjøkken er nok noe av det tyngste jeg har prøvd, derfor tok jeg likegodt heisen opp igjen lønnsstigen tilbake til pasientene. Den gang lagde vi ikke mat ute på avdelingene annet enn til oss selv. Men det hendte vi tok for oss når maten til pasientene kom opp fra kjøkkenet, særlig hvis det var noe ekstra godt. Dette tilhører historien, men nesten 40 år senere befinner stadig 40 prosent av pasientene på helseinstitusjoner seg i faresonen for under- og feilernæring (6, 7). Kantineservering, brettservering, nedleggelse av lokale sykehuskjøkken, opprettelse av sentralkjøkken, sous vide, langreist mat osv. Hva disse eksperimentene har medført av ekstra kostnader er underordnet det faktum at ernæringstilstanden blant pasientene neppe er betydelig forbedret de siste 40 år. I samme tidsrom er for alt jeg vet tilsvarende prosesser implementert på pasientavdelingene. Vedvarende omstillingsprosesser har det til felles med byggingen av den kinesiske mur, at opprør blant de som utfører arbeidet holdes nede av permanent utmattelse.

Manglende forståelse

Kjøkkenpersonalet opplever ikke å ha adgang til pasientene i jobbsammenheng. Denne kontakten ønsker de for å sikre at rett mat kommer frem til rett person. Kan dette være uttrykk for manglende forståelse for det kjøkkenet kan bidra med? Det er en gåte at sykehuskjøkken avvikles, og oppgavene overlates til sykepleiere, når de som regel har høyere lønn og lavere matkompetanse enn kjøkkenpersonale, samtidig som de allerede hadde mer enn nok å gjøre fra før. Anonym sykepleier: Leiinga (på sjukehuset) burde hatt X antall dagar i året der dei hadde vore plikta til å «jobba på golvet» for å sjå korleis ein egentleg arbeider der (8). – Jeg tillater meg å foreslå at den samme ledelse sikres noen dagers kjøkkentjeneste i samme slengen.

Overvåkning av ernæringsstatus regnes som verdifullt fordi det kan gi et forvarsel om det helsemessige utfallet av ulike behandlingstiltak. Epidemiologiske studier har vist at det er en sterk kopling mellom kosthold og helse (9, 10). Stoffomsetningen er helt ulik i en kropp som befinner seg i en tilstand av underernæring sammenlignet med energibalanse. Blant injiserende rusbrukere for eksempel, hadde de som var mest underernært betydelig oftere abscesser (betennelser) i huden enn de som ikke var så underernært uavhengig av andre faktorer (11). En helt nødvendig forutsetning for vellykket pasientbehandling i helseinstitusjoner er altså opprettholdelse av god ernæringsstatus. Metoder for overvåkning av ernæringsstatus og hvordan den opprettholdes, er en sentral del i studiet i klinisk ernæring. Et studium som tar minst 5 år, men denne yrkesgruppen alene får heller ikke bukt med sykehussulten.

Tre år ikke nok

Tre års høyskoleutdanning blir nok for lite, hvis sykepleiestudiet også skal omfatte kunnskaper om og ferdigheter i å hamle opp med en esende helseadministrasjon og deres forståelse av den enkelte pasients behov. Videre bør studiet fokusere strategier for hvordan sykehuspersonell av ulike kategorier får arbeide med det de er best kvalifisert for. Samtidig bør de skånes for oppgaver de enten er overkvalifisert for – eller underkvalifisert for – begge deler like dårlig for de sykehusansattes og pasientenes helse.

References:

1. Helsedirektoratet. Kosthåndboken: Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, 2012 IS-1972.

2. Chase HP, Martin HP. Undernutrition and Child Development. New England Journal of Medicine. 1970;282(17):933-9.

3. Eide HD, Halvorsen K, Almendingen K. Barriers to nutritional care for the undernourished hospitalised elderly: perspectives of nurses. J Clin Nurs. 2014.

4. Agarwal E, Ferguson M, Banks M, Batterham M, Bauer J, Capra S, et al. Malnutrition and poor food intake are associated with prolonged hospital stay, frequent readmissions, and greater in-hospital mortality: results from the Nutrition Care Day Survey 2010. Clin Nutr. 2013;32(5):737-45.

5. Helse- og omsorgsdepartementet. Ofte stilte spørsmål: Departementet; 2013 [cited 2014 5. november]. Available from: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/nokkeltall-og-fakta---ny/ofte-stilte-sporsmal.html?id=534086.

6. Imoberdorf R, Meier R, Krebs P, Hangartner PJ, Hess B, Stäubli M, et al. Prevalence of undernutrition on admission to Swiss hospitals. Clinical nutrition (Edinburgh, Scotland). 2010;29(1):38-41.

7. McWhirter JP, Pennington CR. Incidence and recognition of malnutrition in hospital. 1994;308(6934):945-8.

8. Anonym. 4 i undersøkelsen: Hva vil du legge til om tidstyver? Sykepleien. 2014;102(12):31.

9. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Food, nutrition and the prevention of cancer: a global perspective. Washington DC: American Institute for Cancer Research; 1997. 670 s. : ill. p.

10. Nutrition & diet for healthy lifestyles in Europe: science & policy implications. Public Health Nutrition. 2001;4(2a):265-73.

11. Saeland M, Wandel M, Böhmer T, Haugen M. Abscess infections and malnutrition--a cross-sectional study of polydrug addicts in Oslo, Norway. Scand J Clin Lab Invest. 2014;74(4):322.

Forskning viser utbredt underernæring hos en urovekkende høy andel pasienter på helseinstitusjoner.

Mone Sæland
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.