En del land – også i Europa – har gjennom mange tiår hatt en veldig lav terskel for å bruke antibiotika, selv i tilfeller der det ikke har noen særlig effekt eller ikke er nødvendig for å kurere sykdom. 

Problemet er at stadig flere bakterier har blitt resistente mot antibiotika. Det gjør at medisinene ikke lenger biter like godt på infeksjoner eller noen ganger ikke virker i det hele tatt. 

Samtidig øker spredningen av antibiotikaresistente bakterier på helseinstitusjoner, hvor mange pasienter er kritisk syke og avhengig av effektiv behandling.

Usynlig smitte i omgivelsene

Antibiotikaresistente bakterier spres gjennom mennesker, dyr, mat, vann og miljø. Høy antibiotikabruk i landbruket fører til at resistente bakterier havner i mat og avløpsvann og til slutt forurenser naturen og drikkevannet vårt. 

Risikoen for spredning er enda høyere hvis det brukes antibiotika uten resept eller ved behandling på klinikker og sykehus i utlandet. Der kan man smittes med bakterier som er resistente mot flere typer antibiotika – og som senere kan spres videre her hjemme. Den sikreste måten å redusere spredning på er å unngå innleggelse eller behandling på helseinstitusjoner i land som har en høy forekomst av antibiotikaresistens. 

I Norge har vi strenge regler for bruk av antibiotika for å hindre spredning av resistens og sikre at antibiotika fortsatt virker når det virkelig trengs.

Vi har alle et ansvar

Antibiotikaresistens omtales som en stille pandemi, og ifølge Folkehelseinstituttet øker forekomsten også i Norge. Konsekvensene kan bli alvorlige. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo som nå, kan 3,9 millioner mennesker verden over dø hvert år frem mot 2050 av infeksjoner som ikke lar seg behandle. Det er ett av funnene i en internasjonal rapport fra 2024 publisert i det anerkjente engelske tidsskriftet The Lancet.

Selv om Norge har strenge regler for å bruke antibiotika både i helsevesenet og i landbruket, er vi ikke isolerte.

Både reiser, internasjonal handel og kontakt med andre lands helsevesen gjør at resistente bakterier krysser landegrenser. Derfor er utfordringen med antibiotikaresistens både et globalt og et nasjonalt ansvar – og et personlig valg. 

Når du er på ferie, kan også du bidra til å holde spredningen av antibiotikaresistente bakterier så lav som mulig. (Se rådene nederst i saken.) Det er både riktig og viktig å ta ferie – for hvile, restitusjon og nye inntrykk som kan gi påfyll for både kropp og sjel. Samtidig kan hver enkelt av oss bidra til et bevisst samfunn som forstår hvordan reisevaner og forbruk påvirker utviklingen av antibiotikaresistente bakterier.

Sykepleiere spiller en nøkkelrolle

Sykepleiere og annet helsepersonell spiller en nøkkelrolle i arbeidet mot antibiotikaresistens. Det gjør vi ved å forebygge infeksjoner og følge opp forsvarlig bruk av antibiotika. 

Sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsearbeidere jobber med å forebygge infeksjoner hver dag. Vi observerer, administrerer og følger opp bruken av antibiotika – og har innsikt i når det ikke er riktig å bruke det.

Norge jobber aktivt med å redusere bruken av antibiotika og opprettholde et godt smittevern, både i den nasjonale helsetjenesten og i internasjonalt i samarbeid med WHO og helsetjenesten i andre land.

Fordi antibiotikaresistens henger sammen med folkehelse, pasientsikkerhet og livskvalitet, mener Norsk Sykepleierforbund det er helt nødvendig å rette søkelyset mot antibiotikaresistens nå – før konsekvensene rammer enda flere. 

Så hva kan du gjøre?

• Unngå unødvendig bruk av antibiotika – både hjemme og på ferie.
• Ikke kjøp antibiotika uten resept.
• Sørg for god håndhygiene og smittevern – også i ferien.
• Unngå legebesøk eller innleggelse i utlandet – dersom det ikke er strengt nødvendig.
• Ikke krev antibiotika av legen – stol på de faglige vurderingene helsepersonell gjør for deg.

Antibiotika redder liv – men bare så lenge den virker.

God sommer!