Vi er ikke tilstrekkelig rustet til å ta imot sårbare flyktninger

Mange flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge, har betydelige helseutfordringer og sammensatte problemstillinger. 

Utfordringene spenner fra krigstraumer til akutte sykdommer og kroniske tilstander. Asylmottakene i Norge er i utgangspunktet botilbud, og nødvendige helsetjenester skal dermed ivaretas av helsesektoren: kommune- og spesialhelsetjenesten.

Kommunale helsetjenester har begrenset kapasitet og mangler ofte ekspertisen som trengs for å håndtere flyktningers komplekse helsetilstander. Flyktninger og asylsøkere har behov for både fysisk og psykisk helsehjelp, og en liten kommune kan plutselig få 20–30 nye «pasienter» på kort tid.

Komplekse helseutfordringer

Kommunehelsetjenesten har ansvar for å foreta helsekartlegging av flyktninger og asylsøkere mens de bor i mottak. Deretter videreformidles denne informasjonen til bosettingskommunen. Eventuelle henvisninger til spesialisthelsetjenesten følger også med.

Problemet er at helsekartleggingen kan være mangelfull, og det er flere årsaker til dette. Noen vegrer seg for å dele sine helseutfordringer. Andre blir satt på ventelister for spesialisthelsetjenester. I mange tilfeller rekker flyktninger å bli bosatt i en kommune før alvorlige helseutfordringer blir oppdaget. Det gjelder spesielt flyktninger med psykiske lidelser og traumer, samt enslige mindreårige asylsøkere.

Asylmottak med opp mot 150 beboere kan utgjøre en betydelig belastning for kommunehelsetjenesten som er pålagt å kartlegge den psykiske og fysiske helsen til samtlige flyktninger og asylsøkere før de bosettes eller reiser fra Norge. 

Dessuten er ikke alle helsetilstander enkle eller mulig å oppdage mens flyktningene befinner seg i «mottaksfasen», men kommer til syne senere: 

Når flyktninger bosettes, mister de ofte den hjelpen, støtten og det fellesskapet som asylmottakene tilbyr. Mange må håndtere sine posttraumatiske opplevelser alene – opplevelser som ofte dukker opp over tid.

Helsevesenet er under sterkt press

Norge står overfor store utfordringer i helsevesenet:

• Det er lange ventelister for kreftbehandling og annen kritisk behandling.
• Det er mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og fastleger, særlig i distriktene.
• Det er lange køer for psykiatrisk hjelp, inkludert innen barne- og ungdomspsykiatrien.
• Det er underskudd på sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Vi er bekymret for konsekvensene for en del flyktninger og for samfunnet som helhet dersom kartlegging og nødvendig helsehjelp ikke gis tidlig nok. 

I dagens situasjon kan en kommune motta en flyktning med alvorlige psykiske utfordringer som verken er diagnostisert eller behandlet, eller en flyktning med begynnende demens kan bli bosatt i egen leilighet uten tilsyn. 

Vi må lære av erfaringer og tenke nytt om hvordan vi organiserer helsetjenester for asylsøkere og flyktninger. 

Sårbare flyktninger med alvorlige fysiske og/eller psykiske utfordringer må identifiseres og helse-kartlegges mens flyktningene er på asylmottak. Nødvendig behandling i kommune- og spesialhelsetjenesten må igangsettes. Det må utarbeides en plan for videre behandling og oppfølging i kommune før bosetting, og flyktningene må bli bosatt i kommuner med kapasitet til å følge dem opp. 

Når vesentlige helsetjenester er mottatt og en plan er utarbeidet før bosetting, blir overgangen til bosettingskommune langt enklere for flyktningene.

Vi trenger et statlig helseteam

For å sikre at sårbare flyktninger får nødvendig helsehjelp i en tidlig fase, og at bosettingskommuner og spesialhelsetjenesten dermed ikke blir overbelastet, foreslår vi opprettelse av et statlig helseteam spesialisert på flyktningers helse. Teamet kan være lokalisert på dertil egnede mottak med ressurser for ivaretakelse av utsatte beboere.

• Teamet består av leger, psykologer, sykepleiere og sosialarbeidere med spesialkompetanse innen psykisk helse og migrasjonshelse, traumer, krigsrelaterte skader og kroniske sykdommer samt interkulturell kommunikasjon.
• Teamet utfører tidlig helsekartlegging, oppstart av behandling og tilrettelegging for videre oppfølging.
• Teamet tilbyr rådgivning og bistand til kommunale helsetjenester for en bedre overgang fra mottak til bosetting.
• Temaet har tilknytning til sentrale helsemottak, som kan avlaste sykehus og korttidsplasser.

Vi mener at det er viktig å bringe nødvendig helsekompetanse inn til flyktningene og asylsøkerne mens de er i asylmottak. Det er av stor betydning for flyktningene som har behov for helsetjenester. Det vil redusere den samlede belastningen på kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten, gi store økonomiske besparelser og sikre en mer effektiv integreringsprosess, noe som gagner både flyktningene og samfunnet som helhet.