Hva har ordfører Ingebrigtsen til felles med Amrit Kaur og Kellyanne Conway?

I starten av mai måtte nyvalgt leder i Rød Ungdom, Amrit Kaur, gå kanossagang og beklage at hun brukte ordet «terrorist» om en rekke ledende skikkelser i det norske samfunnet, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre. På Politisk kvarter i NRK, den 6. mai, sa Kaur: «Jeg prioriterte å bruke et retorisk virkemiddel over det å snakke sant.» 

Retorikk kommer av gresk «rhetorike tekhne» (talerens kunst) og er definert som kunsten å tale for å overbevise. Innen klassisk retorikk deles gjerne appellformene, eller virkemidlene, inn i «etos» (talerens egenskaper eller karakter), «logos» (argumentasjonen eller talens innhold) og «patos» (tilhørernes følelser). Det Kaur mente å si var kanskje at hun prioriterte patos over logos. Hun prioriterte å appellere til tilhørernes følelser over å tale sant.

Dette beklaget Kaur. Hun hadde skjønt at det ikke er greit å lyve selv om løgnen kan ha en ønsket effekt hos dem hun taler til. Det er det ikke alle som har skjønt. Og noen har ikke skjønt at sannhet og fakta har noe med hverandre å gjøre.

Underholdende, men alvorlig

Tidligere president Donald Trumps rådgiver Kellyanne Conway har den tvilsomme æren av å ha funnet opp begrepet «alternative facts». I et intervju den 22. januar 2017 ble Conway konfrontert med at pressesekretæren i Det hvite hus, Sean Spicer, hadde snakket usant om antallet oppmøtte på Trumps innsettelsesseremoni. Han hadde rett og slett jazzet opp tallene. Betydelig. Conway mente imidlertid at Spicer ikke hadde løyet. Han hadde presentert alternative fakta.

Betraktet fra avstand kan slike hendelser i amerikansk politikk være riktig så underholdende. Men det ligger også et dypt alvor under den mildt sagt alternative omgangen med fakta. For hvor er vi på vei når det ikke lenger betyr noe om ting vi sier, er sant eller ikke, så lenge de har ønsket effekt?

En betent strid

Innad i Helse Nord har det over tid pågått en betent strid mellom fagmiljøene på Universitetssykehuset i Tromsø og Nordlandssykehuset i Bodø. Stridens eple er PCI-behandling av mennesker med hjerteinfarkt. 

Det ble i 2020 opprettet et PCI-behandlingstilbud ved Nordlandssykehuset. Tromsø-miljøet ytret den gang bekymring blant annet for at to PCI-sentre i en tynt befolket landsdel ville forringe kvaliteten på tilbudet. Bodø-miljøet, på den annen side, mente et PCI-tilbud i Bodø ville gi helsegevinst hos befolkningen i Nordland. 

I april 2024 ble rapporten fra et ekspertutvalg som har evaluert PCI-tilbudet i Helse Nord, publisert. Ekspertutvalget besto av spesialister innen fagfeltet kardiologi fra Trondheim, Bergen og Stavanger, samt en seniorforsker ved Sintef. Rapporten konkluderte at etablering av PCI-tilbud i Bodø ikke hadde gitt noen helsegevinst, kanskje snarere tvert imot. 

Tilbudet har ifølge ekspertgruppen gitt Helse Nord en samlet netto ekstrakostnad på rundt 20 millioner kroner. Ekspertgruppens anbefaling var at PCI-tilbudet i Bodø enten bør fortsette som et dagtilbud ledet fra Universitetssykehuset i Tromsø eller legges ned. Denne konklusjonen satte sinnene i kok i Nordland.

Skaper frykt og mistillit

I Dagsnytt 18 på NRK den 28. mai tok Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen i bruk sterke retoriske virkemidler i sitt forsvar av PCI-tilbudet i Bodø. Konfrontert med ekspertgruppens enstemmige anbefaling ytret ordføreren at «fagfolkene er tydeligvis uenige». Videre, konfrontert med ekspertgruppens konklusjon om at etableringen av tilbudet ikke har gitt noen helsegevinst ytret ordføreren at han selv «kjenner folk som har reddet livet». 

Ingebrigtsen forsøkte altså å imøtegå ekspertgruppens rapport med anekdotisk evidens. Men anekdotisk evidens er ikke nødvendigvis løgn. Det stemmer sikkert at fagfolk ved Nordlandssykehuset er uenige i ekspertgruppens rapport. Og det er ingen grunn til å ikke tro på at ordføreren kjenner noen som har fått livsviktig behandling ved PCI-senteret i Bodø. Her farer ordføreren altså ikke med usannheter. Men ordføreren stoppet ikke der. 

Ordføreren sa videre at «å fly folk til Tromsø betyr at flere vil dø». Dette er ikke sant. Det er i beste fall å «prioritere å bruke et retorisk virkemiddel over det å snakke sant», slik Amrit Kaur gjorde, og det er å presentere «alternative fakta» i Kellyanne Conway-stil. Men ordføreren bør vite at det han sier, har effekt. Om ikke annet så er ytringene hans egnet til å skape frykt i befolkningen og til å skape mistillit til fagfolks anbefalinger. Frykt og mistillit er et farlig spor. Vi har sett hva det kan gjøre med samfunn, ikke minst hjemlandet til Kellyanne Conway.