fbpx Hva du bør og ikke bør gjøre i hjemmetjenesten Hopp til hovedinnhold

Hva du bør og ikke bør gjøre i hjemmetjenesten

Sykepleier deler ut to piller og holder et glass vann.

Som datter av en pleietrengende, har jeg vært vitne til slurv og kunnskapsløshet fra ansatte i hjemmetjenesten. Jeg har derfor skrevet 90 råd til helsepersonell, notert ned etter hvert som frustrasjonen har økt, skriver Torunn Sajjad.  

Det er krevende å være ansatt i hjemmetjenesten og utføre tjenester overfor ulike personer, men nettopp at arbeidsoppgavene er i folks hjem, er viktig å huske på. Det er også krevende å motta hjelp fra mange ulike personer, utdannede som ufaglærte, og sjelden vite hvem som kommer ved neste besøk. At noen av de ansatte forstår lite norsk, gjør at det kan være vanskelig å kommunisere med den som en hjelper. Felles språk er en forutsetning for god kommunikasjon.

Felles språk er en forutsetning for god kommunikasjon.

Jeg mener at et konstruktivt og godt samspill mellom de som jobber i hjemmetjenesten og de som mottar hjelp, er helt avgjørende for en faglig og etisk god og forsvarlig tjeneste. 

Glemmer oppgaver

Min erfaring som pårørende, er at det hjelper mye for den hjelpetrengende og pårørendes livskvalitet om samarbeidet med hjemmetjenesten er best mulig. Det er krevende å ha en forelder som ikke er selvhjulpen, og stadig oppleve at man i tillegg til å hjelpe sin forelder, stadig må følge opp hvordan et stort antall personer med ulike faglige og personlige forutsetninger og etiske standarder utfører de oppgavene de skal gjøre. Eller noen ganger glemmer at de skulle ha gjort. Eller noen ganger ikke vil utføre.

Det siste punktet forundrer meg mest, fordi det delvis også går ut over den neste som kommer på jobb når en kollega ikke gjør det han eller hun skulle ha gjort. Forståelig er det bare når det oppstår en situasjon der den ansatte må løpe før jobben er gjort.     

90 råd fra meg

Listen med 90 råd om hva ansatte i hjemmetjenesten bør og ikke bør gjøre ( se nederst), er laget på bakgrunn av private erfaringer med en kommunal hjemmetjeneste over flere år. Mitt søsken og jeg har helt fra vår forelder brått ble avhengig av hjelp til alt, delt på ansvaret med å følge opp. Hver uke planlegges med hensyn til besøk og alt vi må gjøre. Fem ganger i døgnet kommer hjemmetjenesten og hjelper til med det å stå opp og bli påkledd, sette seg ved frokostbordet og alle de andre måltidene før legging.

Nattevakten følger på dobesøk, fordi 12–13 timer til sengs er svært lenge. 15 timer eller mer mellom siste og første måltid er helt vanlig.

15 timer eller mer mellom siste og første måltid er helt vanlig.

Det er mye hjelperne skal gjøre, selv om det er store forskjeller mellom hva de forskjellige faktisk hjelper til med. Det har nok også en betydning at vi barna har en vaktordning som gjør at vi daglig er innom, selv om det heter seg fra tjenestens side at vi ikke trenger det. Vi vil at vår forelder skal oppleve verdighet i alderdommen.

Vi kan ikke selv tenke oss å ha det samme livet som vi ser at kommunen tilbyr vår forelder. Vår forelder er nemlig et menneske med behov for mer enn vask, stell, mat og legging av profesjonelle som ikke alltid vet å håndtere det å være profesjonell. Ansatte i hjemmetjenesten som ikke vet hva det innebærer å smøre en brødskive eller forebygge fallulykker ved å tørke opp når det søles eller dusjes.

Vi kan ikke selv tenke oss å ha det samme livet som vi ser at kommunen tilbyr vår forelder.

Hva om du var pleietrengende?

Lukk øynene og tenk på hva du selv må ha hjelp til om du ikke kan gjøre noe som helst på egen hånd. Se for deg at ingen i din omgangskrets kommer innom. Tenk at du må prioritere og prioritere vekk. At du må spise brødskiver som, når du ser dem, gjør deg kvalm, fem dager i uken. Når du sier hvordan du vil ha maten, blir du ikke hørt, selv om hjelperen generelt kan være hyggelig mot deg. De to andre dagene er brødskivene tilberedt slik at dine nærmeste får lyst til å spise sammen med deg. Det er bare det at du aldri kan vite når de som lager i stand maten slik, er på jobb.

Du må spise brødskiver som, når du ser dem, gjør deg kvalm.

Eller tenk om en av dine nærmeste plutselig ikke kan gjøre noe på egen hånd og i tillegg mister matlysten, ikke lenger kan delta i sosialt liv, ikke tørke seg bak etter dobesøk og dertil mister sine venner fordi de er like skrøpelige eller allerede døde. Et snev av glemskhet, logisk brist og depresjon kan også snike seg inn hverdagen, og din kjære er kanskje heller ikke konstant strålende fornøyd med tingenes tilstand når livet ikke lenger er slik det var. Du blir derfor det nærmeste muntrasjonsrådet, og husker ikke lenger sist du lo fra magen.

Pårørende må også handle og legge til rette for måltider, rydde, vaske og stelle klær. 

Må rydde etter hjelperne

Det er vondt å være med i prosessen hvor funksjoner tapes, og timer hver kveld og helg går med til å legge til rette for at hjelperne skal kunne gjøre jobben sin. Det handler ikke først og fremst om at det er tungt å utføre oppgaver som vår kjære trenger at gjøres, selv om tiden som brukes gjerne kunne vært redusert. Det tyngste er å rydde opp etter de av hjelperne som ikke burde jobbet i tjenesten. De fleste er flinke, og vi takker for det, men det finnes de som utviser holdninger og handlinger ledere burde gjøre noe med. Det sliter.

Noen er også flinke, men likevel ubetenksomme og ikke klar over at deres handlinger kan ha utilsiktete konsekvenser. Lederes oppgaver er alltid å ta ansvar, ikke fraskrive seg dette når piller for eksempel faller i feil mage eller ikke blir gitt, men å følge opp de som trenger veiledning og opplæring. I tillegg kan det være nødvendig å si fra at noen ikke egner seg i en slik stilling. Det kan faktisk også være tilfellet med ledere.

Mye frustrasjon

De 90 rådene jeg har skrevet er bare et utvalg. De er skrevet inn etter hvert som frustrasjonene har økt, og etter utallige telefoner til en hjemmetjeneste hvor de fleste henvendelser har blitt tålmodig lyttet til. Likevel har ikke rutiner blitt merkbart endret eller generelle forbedringer blitt gjennomført, fordi det meste forstås som enkelthendelser. Dette handler ikke om at enkeltpersoner kan ha en dårlige dag, ha stort tidspress eller være ny eller likende, men om mønstre. Når blod og avføring flere ganger blandes med klær og sengetøy i en skittentøykurv, eller den samme personen dag etter dag står med armene i kryss og påstår at den gamle kan reise seg selv, tørke seg bak eller spise skiver som ser ut som grisemat, ses et mønster.

Det handler nemlig om hele tjenesten, og ikke enkeltansatte i tjenesten.

Når noen ikke kan skru opp en drikkekartong eller skjære opp maten for å kunne spise en mandag kveld, hjelper det lite at den som er på jobb får høre dette når det ikke er et system som sikrer at alle de andre også forstår dette og legger til rette for en varig endring. Det er nemlig slik at mange eldre ikke er sterke i klypa, har dårlige tenner og ikke kan spise hele karbonader eller brødskorper. Å forstå dette, og mye mer, handler om å lære underveis og av praktisk erfaring, som så kan anvendes i andre og likende situasjoner.

Rapporter finnes, og rapporter skrives og overgis også muntlig, men de repetitive handlingene og holdningene som den hjelpetrengende eller vi pårørende maser om hver eneste uke, forsetter fordi denne type tilbakemeldinger i liten grad tas med i et kontinuerlig forbedringsarbeid. Et arbeid som også kunne gavnet andre mottakere av hjelp og etaten som helhet. Det handler nemlig om hele tjenesten, og ikke enkeltansatte i tjenesten. 

 

Fakta
Du bør ikke

1. si at hun/han skal hilse og smile først i sitt eget hjem for at du deretter skal smile til henne/han når du låser deg inn

2. vaske opp med neglebørste eller en tilfeldig fille du måtte finne

3. vaske støttestrømper i oppvaskkummen

4. tilberede mat med de samme engangshanskene som du brukte da du hjalp til med morgenstell

5. stikke din egen finger i varm mat og drikke for å vurdere temperaturen på maten

6. smøre på brødskiver som om de skal rett i matsøpla

7. glemme å lage kveldsmat til en som ikke kan lage det selv, og husk at du skal rydde opp etter deg og sette inn pålegg og brød

8. varme all middagsmaten uten å spørre om det er riktig mengde

9. tørke opp transøl med vaskekluten og kline det rundt på benker og skap

10. gi henne/han «naboens» medisiner og ikke gi medisiner i hytt og vær

11. gi antibiotika annenhver dag

12. gi dobbel dose når det viser seg at medisiner ikke er gitt slik de skulle

13. vaske begge øyer med samme bomullsdott når hun/han har øyekatarr

14. vaske øynene med vaskeklut når hun/han har øyekatarr

15. gi henne/han vann fra blomstervannekannen der det tidligere har vært blomstergjødsel

16. legge skittentøy med mye avføring sammen med annet skittentøy

17. legge blodsølete klær etter fall øverst i skittentøyet så alt blir gjennomtrukket av blod

18. tømme dostolen i vasken når du skyller den

19. pusse tennene hennes/hans samtidig som hun/han sitter på do

20. kle av henne/han og samtidig pusse tenner når hun/han sitter på do

21. si «tiss», mens du står tre centimeter fra henne/han mens hun/han prøver å tisse

22. si «er du ferdig på do?» mens du traver frem og tilbake rett ved henne/han

23. dusje henne/han uten å skylle av såpa

24. la dusjen renne etter dusjing, så badet blir stående under vann når du har gått

25. kle på og av i rom med fullt innsyn fra naboer

26. ringe på og vente at hun/han som er fysisk dårlige skal lukke opp når du har nøkkel

27. ringe mange ganger på dørklokka slik at hun/han blir kjempestresset av at det virker som om det haster og det ikke er en med nøkkel

28. la en som har falt bli liggende alene fordi du har dårlig rygg

29. gå uten skotrekk utenpå dine egne sko

30. gå med skotrekk som du har gått med til andre

31. legge brukte skotrekk i matboksen hennes/hans, selv om den står i entreen

32. kaste 36 brukte skotrekk utover i entreen, ei heller ute til irritasjon for naboer

33. sløse mest mulig med hennes/hans ressurser, som f.eks. engangsservietter, tørkepapir og gummihansker

34. stå bak henne/han når du skal snakke med henne/han eller vendt vekk fra den du skal hjelpe

35. si at hun/han er slem uten at du er sikker på at dette er et dekkende begrep

36. rapportere dine egne tolkninger av en situasjon uten at du også beskriver situasjonen og hva som var foranledningen

37. sette rullatoren med telefonen slik at den ikke nås både på dagtid og nattetid

38. sette mat og drikke slik at det ikke nås

39. skriv at du har gjort det hjemmetjenesten daglig skal gjøre i boka for viktige beskjeder

40. overse viktige beskjeder i beskjedboka, som er innført av hjemmetjenesten

41. hale og dra i henne/han uten at det er et avtalt samarbeid for å komme ut av sengen eller opp av stolen

42. be henne/han om å gå med raskere skritt enn hun/han klarer når du har dårlig tid, fordi det er lett å miste balansen

43. tro at det tar kortere tid å hjelpe henne/han hvis du forteller at du har det travelt

44. fortelle om alvorlige hendelser og kriser i egen familie eller om andre mennesker

45. klandre noen eller bli sint når de ikke husker, og tro ikke at alt du sier vil bli husket. NB. Husk beskjedboka

Fakta
Du bør

46. smile og hilse når du kommer hjem til henne/han. Vi er hverandres speil

47. vaske opp med oppvaskbørste eller annet remedie definert av henne/han eller barna

48. vaske støttestrømper på bad, vaskerom eller utslagsvask, om ikke annet sies

49. tilberede mat med rene hender eller nye engangshansker

50. tilberede mat etter hennes/hans eget ønske om det ikke medfører urimelighet

51. tilberede mat slik at det ser ut som om det skal kunne spises av mennesker

52. tilberede mat slik at du selv eller din egen mor eller far vil få lyst til å spise

53. tørke opp transøl o.l. med tørkepapir som deretter kastes

54. tørke opp etter dusjing så hun/han ikke sklir ved toalettbesøk

55. tørke opp søl etter mat og drikke på gulvet så hun/han ikke sklir 

56. skjenke opp drikke når hun/han ikke klarer å skjenke selv

57. skru lett igjen korker slik at hun/han kan klare å skru opp drikkeflasken eller kartongen

58. sette mat og pålegg tilbake i kjøleskapet uten å rote og slik at hun/han kan klare å nå det med sine skjelvende hender om mulig, når du har glemt å gi henne/han mat

59. vurdere å sykmelde deg om du ikke klarer å la være å fortelle om alvorlige hendelser i egen eller andres familier. Når du går, vil hun/han nemlig bekymre seg over det i dagevis

60. svare på spørsmål i beskjedboka og skrive inn viktige beskjeder fordi leder har avtalt at dette skal brukes som kommunikasjonsmiddel med pårørende 

61. tømme dostolen i toalettet og skylle den med hånddusjen så det ikke kommer urin der hun/han vasker seg og har tannkosten sin  

62. gi medisiner slik lege har forordnet  

63. legge skittentøy med blodsøl eller avføring i egne poser og lukke dem, eller på andre avtalte steder

64. hjelpe til med av- og påkledning uten andre aktiviteter samtidig

65. spørre rolig og med god avstand hvordan det går på do 

66. bruke nøkkelen du har tilgang til for å låse opp hos den som strever med å gå og etter avtale bare ringe én gang på dørklokka for å varsle at du kommer inn

67. bruke skotrekk og samle dem opp etter bruk

68. vurdere fortløpende hvor mye du trenger av hansker, papir og annet 

69. se på den du snakker med

70. lytte og prøve å forstå hva den andre sier eller forsøker å si

71. sette på lyset når noen som ikke klarer det selv, ber om det

72. påse at nødvendige hjelpemidler som rullator er innenfor rekkevidde før du går

73. påse at telefonen er innenfor rekkevidde før du går

74. reflektere over hva som kan være årsaken til at du synes noen er slemme o.l. og om mulig finne et annet og mer passende begrep. Kanskje er det deg selv du egentlig snakker om 

75. ringe pårørende om det er noe som haster eller hun/han har falt, skadet seg eller er uttørket og har lavt blodtrykk

76. ringe for å varsle store forsinkelser med morgen- og kveldsstell

77. lære løfteteknikker 

78. gå hjem til den som utløste alarmen ved fall, selv om du ikke kan løfte og derfor må vente på forsterkninger 

79. sette grenser når det er nødvendig, men uten å stresse henne/han så alt går i stå

80. fortelle hyggelige ting og bruke humor

81. forsøke «å se» henne/han, noe som innebærer å bruke flere sanser for å forstå og hjelpe

82. sjekke beskjedboka fra pårørende og selv bruke den om det er noe

83. beskrive hendelser i rapporter ved å skille mellom hendelsene og dine egne fortolkninger av dem

84. beklage om du skriker og smeller med dørene, og finn andre metoder om du opplever jobben som vanskelig og krevende 

85. melde tilbake til leder om noe faktisk er vanskelig

86. melde tilbake til leder om kolleger ikke gjør oppgavene sine og overlater mange til det er din tur til å gå på hjemmebesøk 

87. reflektere over hvordan du selv kan lære og utvikle deg underveis i møter med brukerne og den praktiske jobbutførelsen

88. vite at du er en viktig person i den hjelpetrengendes liv, i hennes eller hans hjem  

89. som leder, ansette folk som er egnet, og bidra til at de klarer jobben gjennom oppfølging, veiledning, opplæring og kunnskapsdeling. Det omfatter også å ta tilbakemeldinger fra brukere og pårørende inn i utviklingsarbeidet

90. som leder, ta vare på dine ansatte og legg til rette for et godt og utviklende fagmiljø. Da slutter ikke alle de gode og flotte fagfolkene, og det reduserer sjansene for at du må lete etter ufaglærte eller vikarer fra andre land, hvis ikke dette egentlig handler om økonomi 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse