– Flyktninger er en ressurs – men vil også trenge helsetjenester

Den humanitære katastrofen og konflikten i Ukraina har ført til den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Millioner av mennesker forventes å flykte fra Ukraina. Mer enn tre millioner individer har flyktet fra landet allerede.

De menneskelige konsekvensene av krig, traumer og ødeleggelser må håndteres så raskt som mulig, også med tanke på hvordan vi kan forebygge skade og sykdom på lang sikt. 

Må kartlegge raskt

Kommunene må planlegge og sørge for å dekke helsebehovene for enkelte grupper av flyktningene som kommer, særlig eldre mennesker, kvinner med små barn, og enslige barn og unge. Det er viktig at de med akutte og kroniske sykdommer får nødvendig helsehjelp. Helsetjenestene må derfor gjennomføre grundig kartlegging, lage oppfølgingsplan og sikre kontinuitet i behandlingen.

Tiltakene må knyttes til de fysiske, psykiske og sosiale konsekvensene av at et enormt antall mennesker opplever krigens traumer. Vi må særlig ta vare på de mest sårbare – enslige barn og personer med nedsatt fysisk og psykisk funksjonsevne. 

Flyktninger utsettes ofte for stressfaktorer og traumatiske opplevelser som påvirker deres psykiske helse. Forekomsten av vanlige psykiske lidelser som depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er ofte høyere blant flyktninger. Mange flyktninger opplever barrierer og mangler tilgang til psykiske helsetjenester. Flyktningenes psykiske helsebehov bør ivaretas ved å organisere inkluderende og tilgjengelige forebyggingsprogrammer; styrke psykisk helse som en del av generelle helsetjenester og sikre riktig utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering når det er nødvendig.

Sosial, fysisk og emosjonell støtte

Flere studier viser at det går bedre på lang sikt hvis flyktningene føler seg trygge, om de kan etablere sosiale nettverk, om vi bidrar til ro og håp og at vi etablerer tilgang til sosial, fysisk og emosjonell støtte.

Vi må først og fremst bidra til at de får tilbake en følelse av kontroll ved å kunne hjelpe seg selv.

Derfor er det spesielt viktig ikke å bidra til økt sykeliggjøring. For selv om store kriser kan ha en skadelig effekt på psykisk helse, har det også vist seg å gi muligheter for personlig vekst. Flyktningene har ofte store ressurser.

WHO har bidratt med gode råd for hvordan vi alle kan tilby enkel psykologisk støtte for mennesker i krise. Det viktigste er at støtten ikke er påtrengende og gjerne praktisk med hjelp til å dekke grunnleggende behov. Vi kan lytte til behov og bekymringer. Vi kan være en trygg skulder slik at folk forhåpentligvis føler tillit og klarer å åpne seg hvis de ønsker å snakke. Vi kan gi trøst og roe ned situasjonen, og vi kan tilgjengeliggjøre informasjon, tjenester og sosial støtte.

Vi må bruke ressursene

Det bor allerede over 7000 mennesker med bakgrunn fra Ukraina i Norge. Veldig mange av disse er allerede engasjert i frivillig arbeid både med innsamlinger av humanitær hjelp og penger til Ukraina og til mottak av flyktninger i nærområdene, men også organisering av hjelp til flyktninger som kommer til Norge.

Mange av disse er godt etablert i Norge, har god kjennskap til det norske samfunnet, støtteapparatet og arbeidslivet. De er utdannet helsepersonell eller har annen fagbakgrunn som pedagoger og tolker, og kan spille en viktig rolle som veivisere og brobyggere for dem som kommer og samtidig er de en viktig ressurs og kilde til kunnskap og kompetanse for norske myndigheter og helse- og velferdstjenester.

Godkjenninger bør utredes umiddelbart

Det bør umiddelbart utredes hvordan helsepersonell og andre fagpersoner fra Ukraina kan få godkjent sine kvalifikasjoner slik at de raskest mulig kan komme i arbeid. Det å få bidra positivt til samfunnet, er viktig for den fysiske og psykisk helsen.

Bruk av Ukrainsk helsepersonell vil også redusere behovet for tolketjeneste.

Ved tidlig helsekartlegging av sårbarhet vil man bedre kunne planlegge oppfølging av de som ønsker og trenger det. Helsedirektoratets Veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS 1022) har nyttig informasjon om hvordan tilrettelegge helsetjenester til de som kommer. Det er der også et velegnet spørreskjema som kan gi informasjon om hvem som ønsker og bør få tilbud om oppfølging av kommunehelsetjenesten der de kommer.

Problemet er ikke at vi mangler kunnskap og tidligere erfaring. Vi trenger ikke å finne ut av hva som skal gjøres på nytt.

Dimensjonerte tjenester

Det finnes forskning som viser at trygghet, stabilitet, muligheten til å bruke egne ressurser og å vite hvordan man navigerer i systemet er noe av det viktigste flyktningene trenger når de ankommer. De fleste har problemer som kan håndteres med sosial støtte og innenfor de vanlige tjenestene hvis disse er dimensjonert.

Dette krever tilgang til fastlegen og primærhelsetjenestene uten unødvendige administrative barrierer og uten at tilgang til tjenestene er avhengig av innvandrerstatus.

Legale og byråkratiske regler i dag hindrer tilgang til tjenester. Så kan man få hjelp til å bearbeide traumer for de som skulle trenge det etter hvert.