– Jeg vet hvor essensielt det er å ha gode sykepleiere på operasjonsstuen

Fagforbundets leder, Mette Nords, uttalte i Dagbladet 2. februar at sykepleierne ikke kan få mer lønnsøkning enn andre helsearbeidere. Hun har tatt på seg kappen fra valgkampen i 2021 der det ble sagt at «nå skal det være vanlige folks tur».

Nords egen situasjon er likevel neppe den samme som «vanlige folk», men mer lik «Kamerat Napoleons» situasjon i George Orwells bok fra 1945 der han harseler over stalinismen i Sovjetunionen. Der var jo sjefsdyret «Napoleon» mye «likere» enn de andre dyrene som han ledet med diktatorisk makt.

Sykepleierne er avgjørende

Jeg har jobbet som hjertekirurg i både i USA, Bosnia og Norge, og jeg vet hvor essensielt det er å ha gode sykepleiere på operasjonsstuen, i ICU, på sykepostene og på poliklinikkene. Jeg tør ikke engang tenke på hvor mange som ville ha dødd hvis vi ikke hadde hatt velutdannede og omsorgsfulle sykepleiere sammen med oss i arbeidet.

Diskusjonen om såkalt «vanlige folk» og «forskjells-Norge» tok helt av og ble brukt for det det var verdt i valgkampen i fjor. Merete Nord som selv har en årslønn på om lag 1,4 millioner, synes det er ille at sykepleierne mener de bør få et skikkelig lønnsløft.

Fagforbundets leder kjemper for helsefagarbeiderne som hun mener ikke kan diskrimineres i forhold til sykepleierne. Hun var for øvrig selv helsefagarbeider eller hjelpepleier i sitt tidligere liv, før sin karriere i politikken.

Lønnsforskjellen er for liten

Når det gjelder avlønning av sykepleiere og helsefagarbeidere, er det noen momenter som burde tas med i bildet:

• Norge har flest sykepleiere i EU i forhold til folketallet.
• 1 av 5 sykepleiere er ute av yrket etter 10 år grunnet dårlig lønn, stress og dårlige forhold på jobben.
• Samtidig har vi langt flere leger enn EU i forhold til folketallet (5/1000 innbyggere sammenliknet med OECD land 3,6/1000).

Så, tilbake til lønn. Vi kan selvsagt ikke forutsette at alle skal ha en lønn som Fagforbundets leder. Vi må se på «vanlige folk».

Gjennomsnittslønn for en helsefagarbeider er 448 000,-, mens en sykepleier tjener 566 000,-.

Er denne forskjellen for stor eller for liten? Etter min mening er den altfor liten. En helsefagarbeider kan være ferdig med utdanning 18 år gammel, mens en sykepleier må ta 3 år med bachelorstudier som gjennomsnittlig fører til et studielån på om lag 300 000 kroner. Det vil kunne ta ganske mange år før en sykepleier har tatt igjen det forspranget en helsefagarbeider har fått ved å begynne å jobbe flere år tidligere.

Utdannelse bør kompenseres

Hvordan løser vi så dette problemet, nemlig at Norge aldri ser ut til å få nok folk innen helsevirksomheten? Etter min mening er det et spørsmål om organisering og definisjon av arbeidsoppgaver.

Legene er for lite produktive fordi de ikke har nok assistanse i oppgaver som utmerket godt kunne bli gjort av sykepleiere og sekretærer. Mange av sykepleiernes oppgaver kan gjøres av helsefagarbeidere. Ved å utnytte de forskjellige profesjonenes egenskaper bedre, vil den totale produktiviteten øke sammen med en forbedret arbeidsglede.

For å få til en slik omstilling og for at vi skal kunne tilfredsstille landets behov uten å importere fra andre deler av verden som trenger sine egne leger og sykepleiere mer enn oss, må nok forskjellene i lønn økes betydelig slik at det lønner seg å ta ekstra utdanning. Incentivene i arbeidet må være formålstjenlige.

Stalinistiske organisasjonsformer – der bare «kamerat Napoleon» og hans likesinnede har de store lønnsfordelene – er ikke holdbart i et moderne kunnskapssamfunn. Det må lønne seg å ta mer utdanning og mer ansvar. Her står sykepleiere i en særstilling for betydelig oppgradering av arbeidsbetingelsene.