Dagbok er et viktig verktøy i oppfølgingen av intensivpasienter og pårørende

Forskningsnytt
Bildet viser hånden til en som skriver dagbok. Hånden holder en penn.
SYKEPLEIERE SKRIVER DAGBOK: Dagboken kan gi intensivpasienter informasjon de ikke husker og hjelpe med å bearbeide minner.

Intensivavdelinger i Norge ser ut til å følge anbefalingene om å bruke dagbok og følge opp pasienter og pårørende etter intensivoppholdet, viser ny forskning.

På intensivavdelinger både i Norge og internasjonalt har intensivsykepleiere skrevet dagbok til intensivpasienter siden 1990-tallet. For å bidra til vellykket rehabilitering av pasienter som har vært gjennom høyteknologiske behandlinger på intensivavdelinger, er det anbefalt å bruke dagbok og følge opp pasienter og pårørende etter intensivoppholdet. Anbefalingene er basert på forskning og konsensus i fagmiljøene.

I studien til Moi og medarbeidere, publisert online i april 2018 i det anerkjente tidsskriftet Journal of Clinical Nursing, var hensikten å undersøke forekomsten, innholdet i og bruken av dagbok samt oppfølging i norske intensivavdelinger.

De gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse der sykepleiere med særskilt ansvar for dagbok og oppfølging svarte på vegne av avdelingen. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om kjennetegn ved avdelingen, oppfølgingspraksis for pasienter, pårørende og etterlatte og bruk av dagbok.

Deltakere ved 39 av 66 inviterte avdelinger besvarte skjemaet. Majoriteten var generelle intensivavdelinger ved universitets- eller regionsykehus. Resultatene viste at 85 prosent av avdelingene som svarte, tilbød oppfølging av enten pasienter og/eller familiemedlemmer. Åtti prosent av avdelingene hadde oppfølgingsprotokoller, 69 prosent tilbød oppfølging til pasienter, og 62 prosent mente dagbok var et viktig verktøy.

Femtifire prosent av avdelingene hadde oppfølgingstilbud også til etterlatte. Hovedhensikten med å bruke dagbok var å dekke pasientenes informasjonsbehov og gi mulighet til å bearbeide minner som ble dannet under intensivoppholdet.

Forfatterne konkluderer med at sykepleieoppfølging etter opphold på intensivavdelinger i Norge i hovedsak er en vanlig aktivitet, der bruk av dagbok og konsultasjoner tilbys pasienter og pårørende. Det er i hovedsak intensivsykepleiere som tar initiativ til oppfølging. De er motivert av erfaringer og tilbakemeldinger fra pasientene. Der det ikke er avsatt tid eller stillinger til denne oppfølgingen, er tilbudet under press på grunn av ressursknapphet.

Referanse

Moi AL, Storli SL, Gjengedal E3, Holme AN, Lind R, Eskerud R, et al. The provision of nurse-led follow-up at Norwegian intensive care units. J Clin Nurs. 6. april 2018. DOI: 10.1111/jocn.14379.

Kommentar

Denne studien viser at intensivsykepleiere stort sett følger anbefalinger fra forskning gjennomført av intensivsykepleiere i Norge de siste årtiene.

Nettopp det at forskere har tatt initiativ til å lage retningslinjer for praksis og følge disse opp gjennom å kartlegge hva som foregår i praksis, er en god modell for translasjonsforskning til etterfølgelse. Slik kan sykepleiere og forskere redusere praksis–teori-gapet som har vært rapportert, og bidra til økt samarbeid mellom forskere og klinikere.

Les også: