Familiedonorer av nyre er fortsatt preget ti år etterpå

For pasienter med alvorlig nyresykdom kan det å få donert en nyre fra et familiemedlem være den behandlingen som gir best resultat. Tilgangen på familiedonorer har imidlertid gått ned de siste årene både i Norge og andre land uten noen åpenbar forklaring. Forskning har vist at donors beslutning om å gi en nyre er motivert av ønsket om å hjelpe. Andre årsaker er altruisme og personlige fordeler. Ifølge forskerne er det denne motivasjonen som gjør donoren i stand til å tåle belastningen (resilience) med å donere en nyre til et familiemedlem.

Målet med studien var å gi innsikt i hvilke erfaringer familiedonorene hadde ti år etter at de hadde donert en nyre. Forskerne rekrutterte målrettet 16 familiedonorer fra hele Norge som hadde donert en nyre i perioden 2001–2004. De samlet inn data ved hjelp av semistrukturerte intervjuer som ble tatt opp på bånd og transkribert ordrett. Deretter analyserte og fortolket de teksten til kondenserte meningsenheter som beskrev donorenes langsiktige erfaringer.

Det som var avgjørende for donorene, var hvor viktig donasjonen var for den som fikk ny nyre. Her spilte familiedynamikken en rolle; det å donere og motta en nyre, påvirker hele familien følelsesmessig, og spenninger lå fortsatt under overflaten ti år etter. Donorene følte en ambivalens ved å være i god form, men samtidig trenge regelmessig oppfølging fra helsevesenet. Ettersom tiden gikk var ikke lenger donasjonen den viktigste hendelsen i livet. Livet måtte gå videre.

Resultatene illustrerte hvordan erfaringene til familiedonorene svingte fra stolthet og følelsen av å være privilegert til endrete familierelasjoner og nedsatt helse. Donorens evne til å tåle belastningen ved å donere en nyre ble styrket hvis de følte at de hadde bidratt til å påvirke mottakerens resultat positivt.

Referanse

Meyer KB, Bjørk IT, Klopstad Wahl A, Lennerling A, Andersen MH. Long-term experiences of Norwegian live kidney donors: qualitative in-depth interviews. BMJ Open 2017;7:e014072

Kommentar

Det er en utfordring for helsepersonell å gi god informasjon til personer som blir spurt om de kan tenke seg å gi en nyre til et familiemedlem. Det gjelder ikke bare informasjon om selve inngrepet, som vi vet er smertefullt, men også om langsiktige konsekvenser. Studien til Meyer og medarbeidere gir oss viktig kunnskap om hvordan livet ble for dem som ga en nyre til et familiemedlem. Denne kunnskapen bidrar også til å kvalitetssikre det viktige arbeidet med å rekruttere fremtidige givere av organer.