fbpx Verdighet hos langtidssykemeldte innvandrerkvinner Hopp til hovedinnhold

Doktorgrad Verdighet hos langtidssykemeldte innvandrerkvinner

Dette er en presentasjon av en doktorgrad. Hvis du vil lese selve avhandlingen, må du ta kontakt med doktoranden eller utdanningsinstitusjonen.

« Dignity and Indignity Experienced by Immigrant Women on Long-term Sick Leave: A qualitative Study »

Line Nortvedt har studert erfaringer av verdighet og uverdighet for innvandrerkvinner som er langtidssykemeldt på grunn av kroniske smerter. Kvinnene forteller om ensomhet og følelse av ydmykelse på grunn av avvisning hjemme og på arbeidsplassen. De kroniske smertene erfares som truende, uforståelige, meningsløse og ukontrollerbare.

  • Doktorand: Line Nortvedt
  • Disputas: 19. januar 2017
  • Utgått fra: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Les også

« Når sykdom skaper isolasjon », Intervju med Line Nortvedt

3 spørsmål til Nortvedt

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forskningen tilfører innsikt om at innvandrerkvinner opplever belastninger i hjemmet og på arbeidsplassen, som bidrar til isolasjon, ensomhet og ydmykelser. Videre får vi kunnskap om at langtidssykemeldte innvandrerkvinner erfarer lavt egenverd på grunn av manglende språkferdigheter og dysfunksjonelle ektefeller, i tillegg til at de ikke er i stand til å jobbe så mye som både de selv og omgivelsene forventer av dem. Dessuten opplever innvandrerkvinner sine kronisk smerter som meningsløse, uforståelige og usynlige. Helsepersonells omsorgsfulle holdninger og atferd, kulturell kompetanse og sensitivitet fremmer innvandrerkvinnenes verdighet, og bør implementeres ved planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsprogram for innvandrere.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Feltstudie med deltagende observasjon på to mestringskurs for langtidssykemeldte innvandrerkvinner samt individuelle forskningsintervju i etterkant av rehabiliteringen ble brukt. Deltagende observasjon ga innsikt i kvinnenes hverdag, både utfordringer når det gjaldt å være sykemeldt samt hvordan rehabiliteringstilbudet bidro til å kunne komme tilbake i jobb, og til å ivareta deres verdighet. Deltagende observasjon var også nyttig som et «bakgrunnsteppe» for i større grad å forstå innvandrerkvinnenes bakgrunn/kontekst og gjorde det enklere å gå videre og dypere inn i intervju-situasjonen.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Helsepersonell som jobber med innvandrere i en rehabiliteringskontekst vil kunne ha nytte av forskningen.
Les også:

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.