Nyutdannede sykepleieres vurdering av egen kompetanse, kritisk tenkning og bruk av forskning

Bakgrunn: Kritisk tenkning og bruk av forskning er sentrale elementer i sykepleierkompetanse.

Hensikt: Studere nyutdannede sykepleieres egenvurdering av kompetanse, kritisk tenkning og bruk av forskning, samt identifisere prediktorer for bruk av forskning og egenvurdering av kompetanse.

Metode: Kvalitativ studie med individuelle intervju (n=12) analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Kvantitativ studie der 1900 sykepleiere fra 18 sykepleierhøyskoler ble forespurt om deltakelse. The California Critical Thinking Disposition Inventory (CCTDI), Research Utilization Questionnaire (RUQ) og Nurse Competence Scale (NCS) ble brukt for datainnsamling. Ikke- parametrisk og parametrisk statistikk ble benyttet.

Resultat: Den første tiden som sykepleier ble opplevd som tøff, men i tilbakeblikk ville de ikke unnvært den tiden; den var så lærerik. Sykepleierne beskrev behov for støttende miljø, og de oppøvde kompetanse gjennom å mestre krevende situasjoner. Sykepleierne vurderte sin totale kompetanse som god; best for «Helping role» og dårligst for «Ensuring quality». Totalscore på CCTDI indikerte positiv disposisjon for kritisk tenkning. På CCTDI´s subskalaer rapporterte de høyest verdi for intellektuell nysgjerrighet (Inquisitiveness) og lavest verdi for intellektuell ærlighet (Truth-seeking). Sykepleierne rapporterte positiv holdning til forskning, men bare 24 prosent ble klassifisert som brukere av forskning. Et støttende miljø var signifikant prediktor for bruk av forskning. Kritisk tenkning var signifikant prediktor for holdning til og bruk av forskning samt for egenvurdering av kompetanse.

Konklusjon: Kritisk tenkning som prediktor for bruk av forskning og for egenvurdering av kompetanse er viktig informasjon for sykepleierutdanning og sykepleiepraksis. Sykepleieledere og sykepleiere i sykepleierutdanning er viktige for videreutvikling av sykepleierstudenters og nyutdannede sykepleieres evne til kritisk tenkning.