Smertelindring og sedering av respiratorpasienter

Av Anners Lerdal, redaktør i Sykepleien Forskning og professor ved Lovisenberg diakonale høyskole

Forskerne fant dette da de undersøkte praksisen ved intensivavdelingene på tre sykehus i Norge. Hensikten med studien var å beskrive intensivsykepleiernes erfaringer med egen og andres sederingspraksis og medikamentell behandling av voksne respiratorpasienter. Problemstillingen ble undersøkt ved hjelp av selvrapportering i en tverrsnittsstudie hvor 183 intensivsykepleiere ble invitert til å delta. Alle hadde videreutdanning i intensivsykepleie og minimum seks måneders arbeidserfaring. Spørreskjemaene ble distribuert av sykepleielederne på hver avdeling. Åttiseks intensivsykepleiere fylte ut og leverte skjemaet. I tillegg til spørsmål om demografiske data, inneholdt skjemaet spørsmål om avdelingens og sykepleiernes personlige sederingspraksis. Sykepleierne hadde i gjennomsnitt (median) 14 års yrkeserfaring etter grunnutdanning i sykepleie og syv års erfaring i avdelingen. Sytti prosent oppga at avgjørelser vedrørende pasienters sederingsnivå ble gjort i samarbeid mellom sykepleiere og leger. Sykepleierne mente det var mest vanlig å gi kontinuerlige infusjoner med fentanyl og midazolam og at daglig avbrytelse av sederingen eller vekking av pasienten ikke var vanlig. Sykepleierne oppga at deres egen erfaring og intuisjon var viktigere enn forskningsbasert kunnskap i vurderingen av pasientenes sederingsbehov. Vurderinger sammen med lege ble ansett som viktigst mens vurderinger sammen med pårørende ikke ble tillagt betydning.

Referanse

Randen I, Bjørk IT. Sedation practice in three Norwegian ICUs: A survey of intensive care nures’ perceptions of personal and unit practice. Intensive Critl Care Nurs 2010;26:270–7.

Kommentar

Forfatterne viser til tidligere studier som har vist at faren for oversedering og behandlingstiden på respirator kan reduseres ved bruk av hurtigvirkende opiater kombinert med bolusinfusjoner med sedativer. Videre at både over- og undersedering har sammenheng med forekomst av traumatiske opplevelser i tiden etter respiratorbehandlingen. Siden studien fra Norge er basert på selvrapporterte data, vil det være interessant og også undersøke hva sykepleierne faktisk gir av sedering.