Sykepleiens vitenskapelige grunnlag i møte med praksis

Studentene har i liten grad greid å se all teori som relevant i praktisk utøvelse av sykepleie.

Det diskuteres stadig hvor mye forskningskompetanse og sykepleieteori studentene skal ha tidlig i studiet, og om studentene muligens har større forutsetning for å se relevans av teorien et stykke ut i studiet enn de har i de første månedene som sykepleiestudenter. Ved Høgskolen i Narvik har vi hatt mye sykepleieteori allerede første semester. I fagplanen for 3-årig bachelor i sykepleie presenteres en målsetting om at studenten etter første studieår blant annet skal kunne: ”sammenligne likheter og forskjeller i kvalitativ og kvantitativ forskning, og reflektere over ulike kunnskaps- og forskningstradisjoner og deres betydning for omsorg og sykepleiepraksis”(1).

Treori for praksis

Vi har tidligere år hatt erfaring med at studentene i liten grad har greid å se all teori som relevant i utøvelse av sykepleie. Som resultat av dette har vi sett at deltakelsen ved undervisning i ”Sykepleiens vitenskapelige grunnlag” har hatt en tendens til å avta betydelig utover høsten. Fra skolens side har vi ment at denne teorien har vært viktig i starten av studiet. Vi har derfor vært lite villig til å endre på denne praksisen. Uviljen til å redusere fokus på sykepleieteori har bakgrunn i en ide om at studentene vil være mer reflektert i møte med praksis når de har med seg et teoretisk grunnlag i vitenskaplig tenking og sykepleieteori. Studentene har også en god del undervisning i etikk, men denne undervisningen ble ikke berørt i dette prosjektet.

Den amerikanske pedagogen Malcolm S. Knowles presenterer noen faktorer som er viktig for studentenes læring. Studentene må vite hvorfor de skal lære, og finne mening i det de skal tilegne seg, før de er villige til å bruke tid og energi for å ta til seg stoffet. En av de viktigste oppgavene som lærer blir derfor å vekke behov for å lære (2).

Vi vet at det ikke bare er studentene som stiller spørsmål ved sykepleieteoriens hensikt. Temaet har vært debattert blant sykepleiere i Norge, og i USA, der mange av teoriene er utviklet, men også her i Norge. Den praktiske nytten av sykepleieteori ved selve utøvelsen av sykepleie, framholdes av de som påpeker nettopp sykepleiens praktiske dimensjon som viktig (3). Vi ønsket å se på hvordan en ny pedagogisk tilnærming til emnet sykepleiens vitenskapelige grunnlag kunne bidra til økt engasjement blant studentene.

Tanken var, på en bedre måte enn vi så langt hadde fått til, å relatere teorien til praksis.

Lauvås og Handal (4) sin analyse av praksis i tre nivåer kan være nyttig i forståelse av praksis. For det første bli bevisst de verdiene (P1) som ligger til grunn for den enkeltes handling, teoretiske kunnskaper og erfaringer (P2) som ligger til grunn for den enkeltes handlinger (P3) blir vesentlig for å forstå praksis. Sykepleie er en anvendt vitenskap.

Nivåene P1 og P2 vil dermed utgjøre det Lauvås og Handal beskriver som praktisk yrkesteori. Nivåene P1 (verdier) og P2 (kunnskap og erfaring) ligger til grunn for P3 (gjennomføring av handling) (4).

Vi ønsket å gi studentene muligheter til å oppleve at teori kan være en hjelp i utøvelse av sykepleiehandling i hverdagen. Undervisning i teori er ikke bare en øvelse for å tilfredsstille skolens ” virkelighetsfjerne akademiske ide” om en utopisk praksis. Sykepleieteori og forskning er derimot ment å skulle bidra til nettopp en bedre praksis gjennom en bevisstgjøring av våre studenter som framtidige sykepleiere.

Gjennomføringen av prosjektet

Studentene fikk i løpet av høsten 2009 undervisning i 6 sykepleieteorier innen de fire hovedgruppene behovsteorier, interaksjonsteorier, utviklingsteorier og omsorgsteorier. Systemteorier ble nevnt, men ikke utdypet med noen konkret teori. Teoriene studentene har på pensum er utviklet av Virginia Henderson, Dorothea Orem, Joyce Travelbee, Patricia Benner & Judith Wrubel, Katie Eriksson og Kari Martinsen. Undervisningsbolken ble avsluttet med et gruppearbeid hvor de skulle oppsummere de 6 teoriene på pensum, diskutere fellestrekk og forskjeller ved dem og ikke minst diskutere anvendelse av dem. De skulle også si noe om de kunne se for seg situasjoner hvor en teori kunne framstå som mer hensiktsmessig enn en annen, og begrunne hvorfor, eventuelt hvorfor ikke.

Observasjon i praksis

For å gi studentene et møte med praksis ble det satt av en dag til observasjonspraksis etter en kort innføring i vitenskapsteori, da med fokus på de grunnleggende temaer. ”Observasjon gir oss muligheter til med egne øyner å se hvordan mennesker handler og samhandler, og hvordan de forholder seg til det fysisk miljø”(5 s.180).

Dette var sentralt i forhold til at studentene skulle få innblikk i hva som skjer i løpet av en dag i sykehjem.

Vi tok på forhånd kontakt med praksisfeltet, både skriftlig og muntlig. Vi delte studentene inn i grupper, og fordelte dem på de ulike avdelingene i sykehjemmene. Fordelingen var vilkårlig, og på tvers av gruppering som vil være naturlig i forbindelse med sykehjem praksis i andre semester. Det er med andre ord ikke sikkert studentene kommer tilbake til det sykehjemmet de var på observasjonsdagen i senere praksis periode. Samtlige studenter måtte underskrive taushetserklæring før de fikk delta.

Gruppearbeid

Studentene hadde to dager med gruppearbeid knyttet til opplevelser fra observasjonspraksis. På bakgrunn av samtale med klassen i etterkant av observasjonspraksis ble det satt opp fire hovedtema studentene stadig kom tilbake til. Disse var:

Aktivitet
Verdighet
Måltid
Miljø

Studentene fikk i oppgave å beskrive en situasjon fra forskningsfeltet(sykehjemmet), med fokus på sykepleiepraksis, og med utgangspunkt i et av de fire temaene. De skulle så velge to sykepleieteorier, redegjøre for oppbyggingen av disse, det vil si teoriens grunnlag, og deres beskrivelse av sykepleiefunksjonen (6). De skulle så anvende teoriene for å drøfte situasjonen de hadde valgt å beskrive. De skulle i tillegg finne en vitenskapelig artikkel de anså relevant, og knytte også denne opp mot tematikken i situasjonen. To faglærerne var gikk innom alle gruppene flere ganger i løpet av de to dagene for å få oversikt over studentens arbeid, og gi innspill og svare på spørsmål fra gruppene. I tillegg var lærerne tilgjengelig for veiledning på sine kontor begge dager.

Resultatet fra dette gruppearbeidet ble så presentert i plenum. Det var satt av 10 minutter til framlegg, og ytterligere 10 minutt for utdypende spørsmål og kommentarer fra klassen og fra faglærerne for hver av de 7 gruppene. På slutten av dagen ble det gitt gruppevis tilbakemelding fra faglærere/veiledere, hvor studentene fikk mulighet til å fortelle hvordan de hadde opplevd egen innsats og faglig utbytte av arbeidet.

Erfaringer og tilbakemeldinger fra studentene

Flere av gruppene viste tydelig at de hadde hatt stort utbytte av å høre de andre gruppene legge fram sitt arbeid, ikke minst ved at de selv i stor grad kunne si noe om hva de kunne gjort annerledes med eget arbeid. Enkelte grupper hadde greid å relatere innholdet i vitenskapelig artikkel og de to sykepleieteoriene de hadde valgt, til sine observasjoner i praksis på en svært god måte. De gruppene som ikke på samme måte hadde greid å relatere teori til praksis signaliserte at de hadde hatt en aha - opplevelse knyttet til nettopp dette.

Kvaliteten på arbeidet til studentene var jevnt over svært godt. Gruppene hadde i varierende grad i det skriftlige arbeidet greid å anvende teori til drøfting av sine observasjoner fra praksis, men alle gruppene greide å synliggjøre teoriens relevans for valgt tema. Fem av gruppene hadde greid å finne en vitenskapelig artikkel som bidro til å løfte tematikken i praksissituasjonen de presenterte. Den ene gruppen hadde gitt opp å lete, og fikk tilbakemelding på å sørge for å innhente veiledning ved slike tilfeller, eventuelt tenke litt videre, mindre spesifikt, med tanke på tema og bruk av søkeord. Den andre gruppen som ikke hadde en vitenskapelig artikkel å vise til hadde funnet en bokanmeldelse som de brukte, og vi fikk derved repetert hvordan vi skal gå fram for å finne ut om en artikkel er vitenskapelig eller ikke. Alle gruppene argumenterte også godt for valg av sykepleieteori, og det var spennende å høre hvordan de hadde vurderte ulike teorier i starten på gruppearbeidet.

I framleggene fikk vi innblikk i sykepleiepraksis som studentene underbygget ved hjelp av teori, ved at studentene viste hvordan teorien de hadde valgt kom til uttrykk i den praktiske situasjonen de beskrev. Andre grupper anvendte teori for å si noe om hvorfor situasjonen de beskrev ikke var i henhold til det de opplevde som god praksis, og hvordan de tenkte det ville kunne bidra til en bedre behandling og omsorg, å anvende teori på en mer aktiv måte i klinisk praksis.

Alle studentene gav uttrykk for at de så relevansen av sykepleieteori på en helt annen måte etter dette prosjektet. De beskrev på en god måte hvordan de så på sykepleieteori og vitenskapelige arbeider presentert i artikkelform kunne bidra til en bedre praksis. De beskrev en opplevelse av større bevissthet rundt både egen og andres praksis, og en større forståelse av hvordan sykepleieteori kan vise hvordan praksis bør være, og ikke minst hvordan sykepleieteori kan utstyre dem med argumenter for en sykepleiefaglig god praksis.

I løpet av dagene med observasjonspraksis, gruppearbeid og framlegg var ikke en eneste student fraværende. Det manglende fraværet var for oss nokså påfallende, og vi forhørte oss derfor ved evalueringen av prosjektet om studentene trodde dette var obligatorisk. Dette benektet de. Studentene selv antydet en opplevelse av forpliktelse overfor de andre i gruppa. Gruppesammensetningen var styrt av oss, og kanskje var det å jobbe i en gruppe med studenter de til vanlig ikke har så mye omgang med et positivt element i så måte. På evalueringsskjemaene hadde av flere studenter anmerket en positiv opplevelse av å jobbe sammen med studenter de ikke hadde vært i gruppe med før. I tillegg var meldingen fra faglærere i starten på prosjektet klar. Ble de med i observasjonspraksis forventet vi også at de deltok i gruppearbeidet i etterkant. Ønsket om et første møte med praksis ble nok slik vi ser det avgjørende for den overveldende deltakelsen i prosjektet.

Konklusjon

Studentene var engasjerte underveis i prosjektet, og opplevde et svært godt læringsutbytte av denne undervisningsformen. Vi mener at det er en god arbeidsmetode for å tilegne seg tungt stoff og for å knytte sammen teori og praksis. Spesielt er dette viktig når studentene har lite eller ingen erfaringer fra helsetjenesten, hvilket er tilfelle for mange av våre studenter i første semester av studiet. Samtidig tror vi observasjonsdagen i sykehjem kan bidra til at studentene møter sin første praksis med en evne til å reflektere over sine opplevelser på en enda bedre måte enn de ville gjort uten den teoretisk ballasten de nå har med seg. Videre oppfølging av kullet vil vise om prosjektet har gitt dem en bedre forståelse for sykepleieteori, og om vi virkelig har greid å tilføre en opplevelse av mening og hensikt med kunnskapen, som Knowles påpeker som grunnleggende i all læring.