Patient-reported outcomes following living donor nephrectomy

Bakgrunn: Det utføres årlig over 200 nyretransplantasjoner i Norge og om lag 40 prosent av disse utføres med nyre fra levende giver.

Hensikt: Hensikten med avhandlingen var å studere ulike aspekter ved uttak av nyre ved nyredonasjon, med hovedvekt på pasienterfaringer.

Metode: I den første delen av arbeidet ble laparoskopisk («kikkhulls ») kirurgi sammenlignet med standard åpen kirurgi med kliniske og pasientrapporterte mål, hvor 122 pasienter ble randomisert til hver operasjonsmetode og deretter fulgt opp 1, 6 og 12 måneder postoperativt med spørsmål om helse og livskvalitet. I den andre delen av arbeidet ble 12 pasienter dybdeintervjuet en uke og ett år etter inngrepet for å få en bedre forståelse av pasientopplevelsen.

Resultat: Den randomiserte studien viste at åpen kirurgi syntes å være best når det gjaldt pasientsikkerhet og kirurgiske komplikasjoner. Imidlertid ga et ukomplisert laparoskopisk inngrep fordeler i form av mindre smerter og kortere rekonvalesensperiode. Selv om informantene var svært glade for å ha donert, viste dybdeintervjuene at donasjonen kunne være en sammensatt erfaring: på den ene siden glede over å ha hjulpet en annen, på den andre siden ubehag knyttet til det kirurgiske inngrepet. De giverne som opplevde mislykket transplantasjonsresultat beskrev dette som en tung belastning, men ingen angret. Tvert imot var de glade for at de hadde gjort det de kunne for å hjelpe en annen.

Konklusjon: Kombinasjonen av kunnskap fra ulike forskningsmetoder er med å sikre at bredden og detaljene i pasienterfaringene blir synlige. Pasienterfaringer er en viktig kunnskapskilde med tanke på å påvirke hva helsepersonell prioriterer å rette oppmerksomheten mot, og måten helsehjelp gis på. I dette tilfellet har studiene ført til bedre beslutningsgrunnlag i valg av behandlingsmetode ved Kirurgisk klinikk, og forbedret informasjon til pasientene.