fbpx Trenger kunnskap om rusmidler Hopp til hovedinnhold

Trenger kunnskap om rusmidler

For å kunne forebygge og behandle rusmisbruk er det viktig at helsearbeidere har oppdatert kompetanse om rusmiddelbruk.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen har uttalt at rusmisbrukerne er den mest forsømte gruppen i Helse-Norge og at rusmiddelbruk er et betydelig sosialt, helsemessig og samfunnsøkonomisk problem (1). Alkohol er det mest brukte rusmiddelet og gir de største utfordringene. Men også bruk av illegale rusmidler og misbruk av medikamenter kan gi store konsekvenser for brukeren, pårørende, omgivelser og samfunnet i sin helhet (2). I 2003 ble sykepleiefaglige utfordringer knyttet til rusmiddelavhengiges dårlige helse belyst i Tidsskriftet Sykepleien (3), og daværende forbundsleder Bente Slaatten ble sitert: "Misbrukere opplever lite respekt i møte med vårt helsevesen, samtidig som helsepersonell tilkjennegir manglende kunnskaper om rus og de rusmiddelavhengiges helsetilstand". En del er blitt gjort de siste fem årene, men fortsatt pekes det på manglende kompetanse og ressurser både fra politisk og faglig hold. Et viktig spørsmål i 2009, når gratis heroinutdeling er blitt det store temaet både i media og blant politikere, er hvilken forskning og kunnskap om rusmidler og rusmiddelbruk som er nyttig for sykepleiere? Å ha oversikt over rusmiddeltrender kan være ett aktuelt område. Hvilke rusmidler brukes hvor, av hvem og i hvilken sammenheng?

 

 

Identifisering av rusmiddelbruk

Å identifisere nye og framvoksende rusmiddeltrender tidlig nok er en stor utfordring. For å planlegge gode tiltak er det nødvendig med tidsriktig og kunnskapsbasert informasjon om rusmiddelbruk. Er man ikke oppdatert, kan man stå i fare for at rusmiddelpolitikk og tiltak baseres på gammel forskning eller sensasjonspregete nyhetsoppslag, fordi det ofte er den eneste tilgjengelige informasjonen på området. Det finnes ulike tilnærmingsmåter og modeller for systematisk overvåking av rusmiddelbruk. På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, (nå Helsedirektoratet), etablerte Kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene i 2002 varslingssystemet Føre Var, som gjennomfører hurtig og systematisk innsamling av ulike data, som så analyseres og rapporteres tilbake som tendenser og trender (4). Resultatene presenteres bredt ut gjennom lanseringsseminar, pressekonferanse, undervisning og distribusjon av rapport. Politikere, fagpersoner og andre interesserte får oppdatert informasjon om tilgjengelighet og bruk av rusmidler, som muliggjør iverksetting av tidsriktige og evidensbaserte tiltak. Systemet har rapportert i syv år (5) og har grunnlag for å beskrive trender i Bergen over tid. Føre Var i Bergen har vakt nasjonal og internasjonal interesse, og har etablert samarbeid med SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) og EUs narkotikaovervåkingssenter, EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction). Føre Var-modellen er blitt brukt i noen andre norske byer, eksempelvis Drammen, Stord og Kristiansand.

 

Trender og konsekvenser

Generelt kan det sies at Føre Var i stor grad har vist et dynamisk, men ganske stabilt bilde av rusmiddelsituasjonen i Bergen (figur 2). Rapportene har på mange måter bekreftet mistanker, men også avkreftet myter og misforståelser. Omtrent halvparten av de kartlagte rusmidlene har vært stabile i perioden 2002–2009. Det har i hovedsak vært lite nytt, og man har derfor i stor grad kunnet berolige både praktikere og politikere (6). Likevel har noen funn pekt på områder som det fra et helsefaglig ståsted er grunn til å bekymre seg over, og nødvendig å fokusere mer på. De siste års diskusjoner om LAR-behandling (Legemiddelassistert rehabilitering), og mulige innvirkninger det kan ha hatt på endring i bruken av heroin, førte til at Utekontakten i Bergen i 2008 gjennomførte en hurtigkartlegging (HKH) av unge med tilknytning til tunge rusmiljø i Bergen sentrum (7,8). Dette arbeidet eksemplifiserer at tendenser publisert gjennom Føre Var, er blitt gjenstand for en grundigere kartlegging, som i tillegg har kommet med forslag til økte innsatser og tiltak.

 

Ungdom og dop

Føre Var har rapportert at dopingpreparater brukes i etablerte misbrukermiljøer, på utelivsarenaen og blant "vanlig" norsk ungdom, og med størst økning i den sistnevnte gruppen (9). Er det grunn til å bekymre seg over bruken av dopingmidler blant ungdom? En annen utfordring er knyttet til opiatbruk, hvor det er avdekket at det i noen miljøer blir hevdet at det er mindre risiko å bruke medikamenter, og man identifiserer seg ikke som "narkoman" når det injiseres buprenorfintabletter fremfor heroin. Vi vet at det er høy risiko for smitte og stikkskader både ved bruk av dopingpreparater og narkotiske stoffer. Hvordan skal man som helsepersonell gripe dette an? Å ha faktakunnskap om tilgjengelighet og bruksmønstre er et godt utgangspunkt.

 

"Nye" rusmidler

Føre Var har fanget opp noen "nye" rusmidler. Det er interessant å registrere at disse er medikamentene Xanor® og Lyrica®, som man kan anta at i stor grad er foreskrevet av lege (10). Markedet er likevel ikke entydig, fordi det også er rapportert at tilgangen kommer fra innbrudd og kjøp fra utlandet. Tiltak knyttet til Rohypnol® er eksempel på effektive innsatser overfor medikamentmisbruk. Tablettene ble tilsatt blåfarge for å hindre at de ble blandet i drinker, ble flyttet til reseptgruppe A for å begrense forskrivning og trukket fra markedet i 2004 på grunn av lite salg. Etter dette har det vært en markert nedgang både i tilgjengelighet og bruk. Dette samsvarer med forskning, som viser at redusert tilgjengelighet fører til mindre bruk av rusmidler (11). I 2005 så vi en økende tendens til illegal bruk av Xanor®. Man stilte da spørsmål ved om dette var blitt en "erstatter" for Rohypnol® (12). Bruken av Xanor® ser ikke ut til å være spredt i mange ulike miljøer, slik Rohypnol® var. Kanskje var det virksomt at Føre Var tidlig flagget ut en bekymring om illegal bruk av medikamentet? Lyrica® er et annet "nytt" medikament. Det er cirka to år siden den første rapporten om illegal bruk kom, og man har derfor ennå begrenset informasjon. Føre Var har informasjon om at det kombineres med heroin (13). Systemet kan fange opp flere opplysninger om Lyrica® i tiden framover. Å ha kjennskap til trender innenfor illegal bruk av medikamenter, er viktig informasjon i møte med pasienter. For å hindre lekkasje av medikamenter, kan administrasjonen av disse tilrettelegges i samarbeid med pasienten. Da må man også vite noe om smutthullene som kan føre til lekkasje.

 

Sykepleiere når mange

Har man fokus på å identifisere rusmiddelbruk, kan man også motvirke utvikling av rusmiddelproblemer. Regjeringen har som overordnet mål "å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og samfunnet" (14). Selv om det er viktig med tiltak rettet mot spesielt utsatte grupper, skal utgangspunktet for rusmiddelpolitikken være folkehelseperspektivet. For å nå målet om å redusere negative konsekvenser, må tilnærmingen rettes mot befolkningen som helhet. Sykepleiere har en spesiell posisjon og mulighet for å nå ut til mange grupper i samfunnet, og kunnskap om rusmiddelbruk i ulike kontekster kan være nyttig. En leserundersøkelse fra 2007, der en fjerdedel av respondentene (28 prosent) jobbet i helsesektoren, dokumenterte at rapportene holder leserne oppdatert på rusmiddeltrender, de er en kunnskapskilde for praktikere og brukes som grunnlag for å søke midler til nye tiltak (15).

 

Nøkkelinformanter

Nøkkelinformantene er viktige kilder i Føre Var, fordi de har kjennskap til ulike rusmiljøer. Dette kan være personer som jobber tett opp mot ulike brukergrupper eller kjenner miljøene fra "innsiden". Sykepleiere er aktuelle som nøkkelinformanter, fordi det er en faggruppe som jobber innenfor mange arenaer, man har fått god samtalekompetanse gjennom utdanningen og nyter generelt stor tillit blant pasienter. Nøkkelinformantene svarer på et spørreskjema to ganger i året. Vi tenker oss at nøkkelinformanter for eksempel kan rekrutteres fra helsestasjoner, legevakt, akuttmottak, legekontor, somatiske sykehus, psykisk helsevern og rusbehandling.

 

Oppsummering

Rusmiddelavhengige er en forsømt pasientgruppe og kompetansebygging på området er etterspurt. Identifisering av rusmiddeltrender er utfordrende og nødvendig for å få oppdatert kunnskap. Føre Var som analyseverktøy kan brukes både innen forebygging, behandling og i politisk arbeid, og ble først og fremst etablert for å finne ut hva som skjer i Bergen i forhold til tilgjengelighet og bruk av rusmidler. Instanser som har etablerte systemer for registrering av rusmiddelbruk bidrar med viktig informasjon, både av kvalitativ og kvantitativ art. Føre Var er et system i kontinuerlig utvikling, og vi som jobber med prosjektet ønsker at det i større grad ble etablert prosedyrer og systemer i Norge for å kartlegge bruk av rusmidler Vi oppfordrer derfor til økt innsats på dette området. Samtidig vil vi takke alle som i dag bidrar med god og oppdatert informasjon til Føre Var i Bergen.

 

Litteratur

1. Dagsavisen: Helse-Hansens tapere, www.dagsavisen.no/innenriks/article364270.ece, 2008

2. Regjeringen. no: Rusmiddelsituasjonen i Norge. Statusrapport oktober 2006, Helse- og omsorgsdepartementet, www.regjeringen.no, 2006

3. Klingsheim R. Narkomanes dårlige helse – en sykepleiefaglig utfordring, Sykepleien nr 2/2003

4. Mounteney J, Leirvåg SE. Tidligere rapportering av fremvoksende rusmiddeltrender: Føre Var-systemet, Nordisk alkohol- & narkotikatidsskrift Vol. 22, 2005

5. Flesland L, Mounteney J. Føre Var. Rustrender i Bergen 02/09, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2009

6. Mounteney J, Haugland S. Earlier warning: a multi-indicator approach to monitoring of trends in the illicit use of drugs, International Journal of Drug Policy, 2007

7. Utne Berg EK, Mounteney J, Østraat G. Evaluering av hurtig kartlegging og handling, Utekontakten i Bergen/Stiftelsen Bergensklinikkene, 2007

8. Utekontakten i Bergen: Unge med tilknytning til tunge rusmiljøer i Bergen Sentrum – en kartleggingsrapport om ungdom mellom 16 og 22 år med fokus på rus, helse og bolig, Bergen kommune, 2008

9. Mounteney J, Flesland L. Føre Var. Rustrender i Bergen 02/06, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2006

10. Mounteney J, Flesland L. Føre Var. Rustrender i Bergen 01/07, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2007

11. Babor T, et. al. Alkohol – ingen ’ordinær’ vare. Et sammendrag av boken Alcohol: No Ordinary Commodity. Sirus, 2003

12. Mounteney J, Leirvåg SE. Føre Var. Rustrender i Bergen 02/05, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2005

13. Mounteney J, Flesland L, Leirvåg SE. Føre Var. Rustrender i Bergen 02/07, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2007

14. Regjeringen. no: St.prp. nr. 1 (2007-2008): For budsjettåret 2008, del III, kap. 8, Opptrappingsplanen for rusfeltet, Helse- og omsorgsdepartementet, 2007

15. Flesland L, Mounteney J. Resultater fra en spørreundersøkelse om Føre Var, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2008

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse