fbpx European Academy of Nursing Science -Et spennende europeisk nettverk for forskningssamarbeid Hopp til hovedinnhold

European Academy of Nursing Science -Et spennende europeisk nettverk for forskningssamarbeid

Sammendrag: European Academy of Nursing Science skal fremme sykepleievitenskapelig kunnskap og forskning i Europa. Ett tiltak er etableringen av European PhD Nursing Network, som samarbeider om å tilby sommerkurs for doktorgradsstudenter ved forskjellige europeiske universiteter.



European Academy of Nursing Science (EANS) ble etablert i Padova, Italia i 1997. Det er en uavhengig organisasjon med medlemmer som alle har gjort en betydelig innsats for å fremme utviklingen av sykepleievitenskap i Europa. Organisasjonens mål er først og fremst å være et forum for europeiske sykepleieforskere for å fremme og utvikle sykepleie som vitenskap. Organisasjonen skal også finne fram til og anerkjenne forskning og kunnskapsmessige prestasjoner innen faget. I regi av EANS har det i tre år vært arrangert doktorgradskurs; European network for Doctoral Nursing programmes. I denne artikkelen vil vi beskrive innholdet i disse kursene og noen av våre egne erfaringer som deltakere.


Doktorgradsprogrammet
Doktorgradsprogrammet skal gi et europeisk perspektiv på sykepleieforskning og skape et multinasjonalt læringsmiljø for doktorgradsstudenter. Det skal også gi studentene økt mulighet til å studere, arbeide og forske i andre europeiske land. Høgskoler eller universiteter i Europa som har doktorgradsprogram i sykepleievitenskap kan delta i samarbeidet. Utenom Norge deltar for tiden studenter fra følgende land: Belgia, Finland, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland, Sveits, England og Sverige.
Programmet går over tre år og er åpent for doktorgradsstudenter med master eller hovedfag i sykepleievitenskap i samsvar med de ulike hjemme-universitetenes krav til opptak.

I løpet av de tre årene gjennomgår studentene tre intensivkurs over totalt fire uker, fordelt på to uker det første året og en uke det andre og tredje året. Et av universitetene som samarbeider er vertskap for sommerkursene. I 1999 var kurset lagt til University of Surrey i Guilford, England, i 2001 til Catholic University i Leuven, Belgia og i 2002 var kurset lagt til University of Edinburgh i Skottland. En engangskursavgift på ca 1500 kroner, reise, kost og losji må dekkes av den enkelte deltaker. Utover engangskursavgiften er det ingen kursavgifter.

Hva oppnår man så ved å delta på kurs? Ved siden av et stort faglig og personlig utbytte, mottar deltakerne - i tillegg til graden ved hjemmeuniversitetet - et sertifikat hvor arbeidets europeiske dimensjon bekreftes og anerkjennes av EANS.


Intensivkursene
For å kunne delta på intensivkursene må deltakerne være tatt opp som doktorgradsstudent ved et av de samarbeidende universitetene. Alle tre årene legges det vekt på studentaktiviteter som gruppearbeid og diskusjoner, samtidig som det gis ressursforelesninger. All kommunikasjon foregår på engelsk. Det forventes at deltakerne før hvert sommerkurs har arbeidet grundig for å kunne presentere eget prosjekt, og med oppgaver som er sendt ut i god tid før kursstart. Her følger en kort beskrivelse av kursenes innhold.


Første års kurs
Det første året varer kurset i to uker. I denne tiden er tre sentrale temaer gjenstand for kritisk analyse og debatt:

1. Første tema er en komparativ studie av helsevesenet i de ulike deltakerland. Hver deltaker har på forhånd forberedt en ti minutters orientering om sitt eget lands helsevesen. Det blir gitt generell informasjon om landet og de viktigste helseproblemene der i tillegg til en orientering som mer spesifikt fokuserer på sykepleiernes oppgaver og funksjon. Gjennom presentasjonene får deltakerne en introduksjon til hva som kan være felles europeiske utfordringer i helsetjenesten.

2. Andre tema er en komparativ studie av sentrale begreper som benyttes av sykepleiere i de ulike deltakerland. Her er blant annet begreper som «dependency» og «autonomy» gjort til gjenstand for drøfting, og mulige likheter og forskjeller på tvers av landegrensene blir observert og kommentert.

3. Tredje tema er et europeisk perspektiv på sykepleieforskning. Dette belyses ved at hver deltaker presenterer sitt eget doktorgradsprosjekt. Det gis informasjon om prosjektets bakgrunn, forskningsspørsmål og mål, forskningsdesign og metode. Basert på presentasjonene fokuseres det videre på felles utfordringer av så vel metodologisk som forskningsetisk art.


Andre års kurs
Det andre året varer kurset i en uke, og innholdsmessig er det en oppfølging av temaer fra det første årets kurs. I tillegg til å utdype disse temaene, vektlegger andreårskurset det europeiske perspektivet som de ulike forskningsprosjektene allerede har hatt eller har mulighet for å utvikle.


Tredje års kurs
Også det tredje året varer kurset i en uke. Kurset fokuserer på sykepleieforskning i en videre, europeisk sammenheng. Det blir også lagt vekt på hvilke muligheter som finnes til internasjonalt samarbeid om større forskningsprosjekter, blant annet fordi slike prosjekter kan ha bedre tilgang til økonomiske ressurser. Her blir ressursforelesninger om erfaringer fra for eksempel EU-søknader og EU-prosjekter presentert. Dessuten kan den enkelte deltaker få hjelp til å se hvilket potensial som ligger i den forskningen som allerede er igangsatt.


Faglige og personlige erfaringer
Doktorgradskursene gir ulike typer erfaringer. Vi har her valgt å skille mellom faglige og personlige erfaringer, for å vise at slike samlinger ikke bare gir et faglig utbytte. De gir også utbytte på det personlige plan i form av relasjonsbygging (gjerne for all framtid) og mer konkret kjennskap til læresteder hvor det undervises og drives sykepleieforskning.


Nettverksbygging
Ved å delta på kursene over flere år får vi en unik mulighet til å bli kjent med hyggelige forskerkolleger fra en rekke europeiske land. Dette gjelder både doktorgradsstudenter og etablerte forskere, og alle får en enestående mulighet for nettverksbygging.
Hvis vi ønsker å få vite om forskning på et bestemt område, kan vi maile alle de andre deltakerne, og på den måten utnytte hverandres «hjemmenettverk». Vi kan også ta direkte kontakt med hverandre og be om opplysninger. En av artikkelforfatterne har for eksempel formidlet kontakt mellom en medstudent og en norsk professor som har utviklet et spørreskjema, oversatt til engelsk. Det har vist seg at terskelen for å hjelpe blir lavere når vi kjenner hverandre og for eksempel har spist middag sammen. Med tanke på institusjonelt forskersamarbeid er et slikt nettverk verdifullt. I forskningssammenheng er internasjonalt samarbeid viktig, og prioriteres høyt både i universitetssammenheng og ved finansiering. Ved å kjenne til kompetansepersoner ved ulike institusjoner, gir dette en innfallsport til direkte samarbeid med dem, eller til å etablere samarbeid med andre gjennom dem.


Formidling av egen forskning
Når det gjelder faglig utbytte, er et av de viktigste aspektene vi vil trekke fram treningen vi har fått i å presentere og diskutere egne prosjekter på engelsk. På internasjonale kongresser og konferanser er engelsk som regel det offisielle språket. Gjennom trening over tid i trygge omgivelser, har vi erfart at både vår egen og andre kursdeltageres framstillingsevne videreutvikles. Det er en utfordring, men samtidig en unik mulighet til å kunne presentere egen forskning og institusjon. Å forelese og å delta i workshops med andre forskerkolleger sprer informasjon om aktiviteter på tvers av institusjoner og kulturer.


Faglig oppdatering
En slik samling av personer som er engasjert i og eventuelt i gang med egen forskning, gir stor mulighet for faglig oppdatering. Selv om det er et begrenset antall temaer som presenteres og drøftes, gir kursene et bilde av hvilken forskning som prioriteres i europeisk sammenheng og hvilken metodisk tilnærming som benyttes. Det som forbauset oss mest i starten var at prosjektene i de ulike deltakerlandene ikke var mer forskjellig enn forskjellen er mellom de ulike forskningsmiljøene her i Norge. Det fokuseres hovedsakelig på pasientrettede studier. Eksempler: En kvalitativ studie som beskriver yngre slagpasienters livssituasjon, et kvantitativt prosjekt som beskriver hjemmeboende eldres livskvalitet. En student har fokusert på oversettelse og testing av et instrument som måler pasienters behov for sykepleie og flere prosjekt er intervensjonsstudier hvor ulike tiltak utprøves i eksperimentelle design. I tillegg drives det forskning på sykepleieres arbeidssituasjon og sykepleierstudenters kompetanse og læring.


Forskningsstrategisk tenkning
På denne type kurs er det også naturlig å drøfte forskningsstrategi både med hensyn til sykepleieforskningens plassering i forskersamfunnet og muligheter for finansiering av sykepleieforskning. Her kan vi dra nytte av forskningsstrategier som er utviklet i andre miljøer. I Norge og i flere europeiske land er sykepleievitenskap i en utviklingsfase. Det er derfor spesielt viktig å støtte hverandre i oppbyggingen av faget, men også å samarbeide om å videreutvikle det.


Møte nye mennesker
Gjennom å delta på kursene er vi blitt kjent med en rekke hyggelige sykepleiere fra de ulike deltakerlandene. Selv om kursene er intensive, er det likevel blitt tid til å møtes og gå ut om kveldene. Ved at stort sett alle er innkvartert på samme sted, i studenthybler med felleskjøkken, er det blitt mange muligheter til å snakke sammen og bli kjent med hverandre.
Det er ikke bare deltakerne på hvert kurs som blir kjent. Bekjentskapene går ut over de enkelte kurstrinn, selv om man det første året gjerne blir best kjent med dem som deltar på samme kurs.


Engelsk som arbeidsspråk
Spesielt for oss som ikke har engelsk som førstespråk, er kurset nyttig. Vi skal ikke bare snakke og skrive engelsk, vi må faktisk også tenke på engelsk for å kunne delta i diskusjonene. Ved at kursene går over tre år og til sammen er på fire uker, gir det en god mulighet til å utvikle og vedlikeholde engelskkunnskapene.


Besøke nye steder
De fleste steder viser seg fra sin beste side i vår- og sommersesongen. Dette har også vært tilfelle for de stedene vi har besøkt (hvis vi ser bort fra snøbygene som kom i Guilford i april 2000). Alle byene har vært klassiske universitetsbyer som det har vært en glede å bli godt kjent i. Foruten å bli vist rundt og kjenne lærestedet på pulsen, er fritiden blitt benyttet til å besøke severdigheter og ulike restauranter med lokale spesialiteter.


Oppsummering
Gjennom denne artikkelen har vi ønsket å gi informasjon om EANS og de positive faglige og personlige erfaringene vi har fått som deltakere på sommerkursene for doktorgradsstudenter. Derfor vil vi absolutt anbefale alle som planlegger eller er i gang med et doktorgradsprosjekt i sykepleievitenskap å søke om opptak på EANS doktorgradsprogram. For mer informasjon om EANS og regler for medlemskap, kan du gå til EANS hjemmeside på følgende internettadresse:
http:www.feans.org/
 

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel