Fagutvikling
Publisert
En uke for mangfoldet
Det holder ikke lenger med chartertur til Syden når sykepleierstudentene i Østfold skal gjennomføre internasjonal uke.
Pasienter er mennesker med ulik bakgrunn, og det krever at
studentene etter endt utdanning også har en kulturell kompetanse.
For å møte denne utfordringen har vi ved sykepleierutdanningen ved
Høgskolen i Østfold (HiØ) innført en selvstendig enhet i
studieplanen som heter internasjonal uke. Kort beskrevet er uka
bygget opp på to alternative måter. Studentene kan velge å reise på
egenorganisert studietur eller følge internasjonal uke på skolen.
Klare føringer Studenter ved vår skole har reist på studietur i
snart 20 år. Det var tidligere vanlig at studentene dro på tur,
ofte til ”Syden” uten annet krav til innhold enn et studiebesøk ved
en helseinstitusjon. Mange sykepleiere har gode minner fra
studieturen, som felleskap med medstudenter, fremmede omgivelser og
nye mennesker. Mange har hatt sterke opplevelser i møtet med et
annerledes helsevesen. Vi ønsket derfor å beholde studieturen, men
å tydeliggjøre mål og hensikt. I ICNs etiske regler for sykepleiere
slås det fast at ”sykepleie ytes uavhengig av alder, hudfarge,
trosoppfatning, kultur, funksjonshemming eller sykdom, kjønn,
nasjonalitet, politisk oppfatning, etnisk bakgrunn eller sosial
status”. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere sier videre at
”sykepleieren ivaretar den enkelte pasients integritet, herunder
retten til en helhetlig omsorg, retten til å være medbesluttende og
retten til ikke å bli krenket” (1). Dette er sterke og klare
føringer for holdningsgrunnlaget og fagutøvelsen i sykepleie, og
har vært styrende for mål og innhold i internasjonal uke. Bidrag
til utveksling Sykepleierutdanningen skal fremme flerkulturell
forståelse av helse og sykdom (2). En måte å bidra til å realisere
noe av dette på er å gi studentene mulighet til å reise ut og
oppholde seg i en annen kultur og gjøre seg egne erfaringer.
Kvalitetsreformen av høyere utdanning fokuserer også på
internasjonalisering (3). Vi ser på internasjonal uke som et viktig
bidrag til å rekruttere studenter til utvekslingsprogrammene vi
deltar i. På den måten bidrar uka til å nå mål i institusjonens
strategiske planer. I internasjonal uke står derfor den
tradisjonelle studieturen fortsatt sentralt. Mange av våre
studenter kommer fra regionen, bor i egen bolig og har familie med
tilhørende forpliktelser. Dette gjør at mange ikke har sett seg i
stand til å delta på egenfinansierte studieturer. Før innføring av
internasjonal uke hadde disse studentene gjerne ekstravakter og
studier av velkjente korridorer. Planleggingsfasen Høsten 2004 ble
det opprettet en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utvikle et
pedagogisk tilbud til de studentene som valgte å bli hjemme (4).
Det var viktig å gjøre målene for uka tydelige, samtidig som de
ikke ble bremsekloss for studentkreativiteten. Arbeidskravene
knyttet til uka er å levere inn relevant litteratur av et gitt
omfang. Videre kan studentene skrive et notat på bakgrunn av
erfaringer de gjør seg. Dette kan studentene arbeide videre med i
en senere blokk. Notatet blir da utgangspunkt for et mappebidrag
som kan trekkes ut til eksamen. Slik sett er det direkte
eksamensrelevant for studentene å jobbe med notatet. Gjennom tre år
i studiet skal studentene forberedes på å møte ”virkeligheten” og
det er fokus på empati og respekt for andre. Vi deler Joyce
Travelbees oppfatning av at for å forstå og ha empati med andre vil
det være verdifullt med egne erfaringer på området (5). Slik kan
bevissthet om egen kulturell identitet hos den enkelte utvikles.
Ett av hovedmålene for internasjonal uke er nettopp at studenten
utvikler dette gjennom møte med andre (4). Arbeidsgruppen ønsket å
bruke lokalmiljøets ressurser for å nå målene. Fredrikstad kommunes
flerkulturelle kontaktutvalg ble kontaktet. Dette er et
lokalpolitisk organ med bred kontaktflate som har til mandat å
sette søkelys på flerkulturelle spørsmål. Tanken var å finne frem
til enkeltmennesker med flerkulturell bakgrunn som ville
gjennomføre et personlig møte med studentene. Som Allen og Ogilvie
(6) påpeker vil gjensidig nytte av hverandre, kjennskap til og
kunnskap om hverandres ståsted bidra til å senke terskelen for å
forholde seg til ”annerledeshet.” Det er jo ikke slik at vi må
reise ut av eget land for å lære av og om andre. I vårt nærmiljø er
det mange ressurser. Verdifulle bidragsytere ble Veumalleen
Asylmottak, Fredrikstad Internasjonale Skole og
Flyktningeavdelingen. Gjennom et slikt samarbeid knyttes det
tettere bånd mellom høgskolen og nærmiljøet som gir flere positive
ringvirkninger. Gjennomføring Ved første gjennomføring av
internasjonal uke valgte 70 studenter reisemål i Sverige, Polen,
Tsjekkia, Romania, Egypt, Ungarn og Nord-Irland. 50 studenter
gjennomførte internasjonal uke hjemme. Internasjonal uke hjemme ble
til et heldagsseminar med tittel: ”Kulturelle møter i et
helseperspektiv” og to påfølgende dager med personlige møter.
Innledere på seminaret var personer vi kom i kontakt med gjennom
samarbeidet med kontaktutvalget. De presenterte ulike perspektiver
på helse og sykdom og ulike erfaringer med helsevesen i eget
hjemland og i Norge. Her fikk studentene blant annet høre: ”Jeg har
hørt uttalelser fra helsepersonell som «åh du vet, de er så pysete»
– fordi pasienten har kommet rett til legen på grunn av høy feber.
Det man ikke tenker på er at de kanskje kommer fra et land der
malaria er utbredt og hvor man alltid har fått høre at når feberen
stiger, må man straks kontakte lege for å få medisin.”(7).
Seminaret ble annonsert som åpent og gratis i lokalpressen og på
HiØs websider. Pressen var også invitert. Kommunen hadde på det
aktuelle tidspunkt besøk fra vennskapsbyen Patzun i Guatemala. En
av innlederne var sykepleierstudent i Guatemala og presenterte en
annerledes måte å tenke om helse og sykepleie på ved bruk av
naturmedisin. På andres hjemmebane Etter seminaret ble det
arrangert personlige møter mellom studenter og fremmedkulturelle.
Veumalleen Asylmottak og Fredrikstad Internasjonale Skole var arena
for møtene. Den personlige erfaringen med å møte en fra en annen
kultur vurderte vi som sentral for å nå målene. I et personlig møte
på en fremmed arena fikk studentene erfaring med å være på andres
hjemmebane; å selv være ”annerledes”. ” Vi som sykepleierstudenter
sitter etter dette møtet igjen med større bevissthet på hvor stor
forskjell det kan være mellom vårt syn på andre kulturer og hvordan
de igjen opplever oss”. Her er noen andre studentrefleksjoner: ”Vi
ble veldig overrasket over at deres mest utbredte sykdommer var
veldig like våre”. ”Jeg har fått et mer tolerant syn på
fremmedkulturelle, tror det vil bli lettere å se individet/personen
bak de forskjellige klærne, hudfargen eller språket. Fått en
følelse på kroppen av at her er jeg annerledes og ikke minst tørre
å nærme meg det ukjente på en helt annen måte.” Vi mener at målene
for uka er oppnåelige i den utformingen som internasjonal uke har
fått. Vi erfarte i etterkant at flere studenter tilkjennega
holdningsendring i både ord og handling. Ressursene som ble
investert fra skolens side i utviklingen av det pedagogiske
tilbudet var relativt små. En planleggingsgruppe med fire lærere
stod for idedugnad og to lærere videreutviklet og gjennomførte uka
i samarbeid med Fredrikstad flerkulturelle kontaktutvalg. Alle
involverte instanser evaluerte seminaret og de personlige møtene
som verdifulle og ønsker å videreføre samarbeidet med skolen.
Studentevalueringene var overveiende positive. Internasjonal uke
har gitt læringsutbytte for skolens studenter, bidratt til å
realisere mål i sykepleierutdanningens studieplan, høgskolens
strategiske planer og gitt verdifulle erfaringer for
samarbeidspartnerne. Litteratur: 1. Yrkesetiske retningslinjer for
sykepleiere, NSF-serien 2/ 01 2.
http://www.odin.dep.no/filarkiv/215887/Rammeplan_sykepleierpl._23.juni_04_ny..pdf
3. St.meld. nr. 27(2000 -2001)Gjør din plikt - Krev din rett.
Kvalitetsreform av høyere utdanning 4. Studieplan for bachelor i
sykepleie 2004- 2007, HiØ 5. Travelbee J. Mellommenneskelige
forhold i sykepleie. Oslo: Universiteteforlaget, 1999. 6. Allen M,
Ogilvie L. Internationalization of higher education: potentials and
pitfalls for nursing education. International Nursing Review
Jun2004; 51(2): p73. 7.
http://www.f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=200561574399
0 Kommentarer