Internasjonalt samarbeid løfter sykepleierutdanningen

BIP er et Erasmus-initiativ som kan fremme internasjonalisering og kulturell kompetanse i studietilbudet. Studentmobilitet kan bidra til å styrke studentenes personlige, profesjonelle, sosiale og kulturelle ferdigheter i en stadig mer globalisert verden (1). 

En BIP gir studentene mulighet til å samarbeide og lære sammen med studenter fra andre land. Vi ønsker å belyse hvor viktig det er at sykepleierstudenter får erfaring med internasjonalisering, og hvordan det kan styrke deres sykepleierkompetanse. Dette inkluderer kulturkompetanse, språklig kompetanse, personlig utvikling og sykepleiespesifikk kompetanse. 

BIP-en vi presenterer i denne fagartikkelen, var faglig rettet mot folkehelse. VID vitenskapelige høgskole (VID) tilbød denne BIP-en til studentene på andre året i sykepleiestudiet. Det ble også et tilbud for innreisende studenter, som fikk tre studiepoeng i folkehelse. 

Innholdet i programmet omfattet blant annet folkehelse på befolkningsnivå, sosiale determinanter for helse og sosial ulikhet, samt folkehelse og folkehelsearbeid i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. 

Programmet ble utviklet og gjennomført av VID og fire andre høyere utdanningsinstitusjoner i Europa.

Viktig å sette søkelys på kulturell kompetanse

BIP kan være en nyttig pedagogisk modell for å fremme internasjonalisering og tverrprofesjonelt samarbeid i profesjonsutdanninger. BIP gir ikke bare internasjonal erfaring og kulturutveksling, men kan også være et første møte med internasjonalisering tidlig i studieprogrammet. 

Vi ser at flere studenter ønsker å få internasjonal erfaring gjennom studiet, men ikke har mulighet til eller ønsker å reise bort over lengre tid. Derfor er det viktig at internasjonalisering kan gjennomføres på ulike måter, slik at flere får muligheten til å delta. Studentmobilitet gir studentene mulighet for internasjonal erfaring. Mobilitet kan være i form av fysisk mobilitet av ulik varighet, virtuell utveksling på nett eller en blanding av begge deler (2).

Flere universiteter i Europa som benytter Erasmus, har et mål om å fremme internasjonaliseringen i sine utdanninger, og en måte for å oppnå dette på er å øke mobilitet blant studentene. Mobilitet under studiene kan bidra til personlig utvikling for studenten, både ved å forbedre språkkunnskapene og kulturforståelsen (2). 

Kulturell kompetanse er dessverre ofte mangelfull blant helsepersonell (3), og det er derfor et viktig område for utdanningsinstitusjonene å sette søkelys på. Internasjonalisering i høyere utdanning er nødvendig for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning (3). 

Global helse var et sentralt tema

Våren 2024 gjennomførte sykepleierutdanningen ved VID BIP-en Introduction to public health. Vi var vertskap for totalt 35 personer (10 fra Norge og 25 innreisende) ved VID campus Oslo. Vi samarbeidet med lærere og studenter fra universiteter i Belgia, Nederland, Tyskland, Finland og Norge.

Hensikten med det faglige innholdet i BIP-en var å gi en introduksjon til folkehelse. Global helse og FNs bærekraftsmål var sentrale temaer gjennom programmet, og vi jobbet med emner som aldersdiskriminering, sosiale helsedeterminanter og sosial ulikhet, diabetes, global ernæring, klimaendringer, mor-barn-helse og migrasjonshelse. 

I tillegg var det viktig å bygge relasjoner mellom studentene og lærerne på tvers av landegrensene, samt å ha sosiale aktiviteter gjennom uken vi var sammen. 

Vi la til rette for et studentaktivt program

Lærere fra de ulike universitetene samarbeidet i cirka halvannet år før selve BIP-en ble gjennomført. God planlegging over tid viste seg å være viktig, da mye måtte på plass både faglig og praktisk. Vi jobbet sammen om å lage emnebeskrivelse, faglig innhold og læringsaktiviteter. 

VID, som vertsinstitusjon, tok det meste av ansvaret for koordineringen, logistikken, organiseringen og gjennomføringen av de digitale samlingene, samt administreringen av den digitale plattformen. Administrativ støtte er avgjørende for å få til en praktisk gjennomføring av en BIP. 

Vi ønsket å legge til rette for et studentaktivt og variert pedagogisk program med dialogbasert undervisning, gruppeoppgaver, presentasjoner og workshops. Vi laget oppgaver der studentene kunne drøfte folkehelseutfordringer og tiltak knyttet til blant annet psykisk helse, sosiale ulikheter og klimaendringer. 

En BIP kan inkludere læring gjennom internasjonale og tverrfaglige grupper som jobber sammen og reflekterer rundt ulike tema (5). 

Studentene jobbet interaktivt med hverandre 

I en BIP er det vanlig å bruke innovative måter å lære og undervise på, blant annet gjennom nettbasert samarbeid (4). I dette tilfellet brukte vi en plattform som et av partneruniversitetene vanligvis bruker som sin digitale læringsplattform. Vi hadde to digitale samlinger der vi ønsket å legge til rette for at deltakerne skulle bli kjent med både hverandre og de faglige hovedtemaene i BIP-en før den fysiske samlingsuken i Oslo. 

Det er anbefalt å samles digitalt før man møtes fysisk ved internasjonalt samarbeid i en BIP (5). Mellom samlingene jobbet studentene interaktivt med hverandre og lærerne for å bli bedre kjent i grupper, blant annet gjennom å lage en egenpresentasjon. 

Etter de digitale samlingene møttes vi fysisk til en intensiv uke i Oslo. Her hadde vi et variert program med ulike læringsaktiviteter, som gruppearbeid og bli kjent-aktiviteter, alt knyttet til de faglige hovedtemaene i emnet.

I tillegg var det satt av tid til sosiale og kulturelle aktiviteter for både studentene og lærerne. Vi hadde blant annet felles måltider og et besøk på skimuseet. Vi erfarte også at studentene tok initiativ til egne sosiale aktiviteter. 

Å kjenne seg trygg i et læringsmiljø er viktig

Studentene jobbet sammen i grupper om ulike folkehelsetema, som lokale strategier i form av regler og lovverk fra eget land. Kunnskap og refleksjoner ble delt, og flere uttrykte at det var spennende å jobbe sammen og sette seg inn i andre perspektiver. 

Gruppene besto av studenter fra ulike land, og vi erfarte at det var viktig å sette av god tid til samarbeid i gruppene. Vi fordelte studentene i faste grupper for hele samlingsuken, slik at de kunne bli godt kjent og trygge på hverandre. Å kjenne seg trygg i et læringsmiljø kan bidra til økt refleksjon over erfaringer og gi nye ideer (6). 

Vi erfarte at folkehelse som fagområde egnet seg veldig godt for en BIP. Folkehelse handler om hvordan helsen er fordelt i en befolkning, og hovedområdene innen folkehelse er å fremme helse, forebygge sykdom og utjevne sosial ulikhet (7). 

Perspektivet på folkehelse og utjevning innebærer en forståelse for de komplekse sammenhengene mellom mennesker, helse og samfunn (8). I denne sammenhengen ser vi at det å få kunnskap, reflektere og dele refleksjoner med mennesker fra andre land og kulturer, samt sette seg inn i andre perspektiver, er viktig for å utvide verdensbildet. 

I møte og samarbeid med internasjonale studenter kan en skape spennende samtaler og ny faglig innsikt. Vi erfarte at det var aktive og engasjerte samtaler i gruppe- og prosjektarbeidet, og at dette ga både motivasjon og læring. Å drøfte temaer som sosiale ulikheter i helse og høre hvordan problemstillingene håndteres i andre kulturer og helsesystemer, gir verdifull innsikt til refleksjon. 

Andre lands problemstillinger gir også en mulighet for å se eget lands tilnærminger og tiltak i et annet lys. 

Vi må kunne samarbeide på tvers av landegrensene 

Det at våre sykepleierstudenter får mulighet til å jobbe sammen med internasjonale studenter både på nett og på campus, mener vi er et viktig virkemiddel for å fremme mer internasjonalisering i våre studieprogram. 

Ikke alle studenter har et ønske om eller mulighet til å reise på lengre utvekslingsopphold. Det kan være mange årsaker til det, som økonomiske eller sosiale forpliktelser. Vi mener det er viktig å bidra til at alle får mulighet til å få erfaring med internasjonalisering, også tidlig i studiet. 

Gode stipendordninger gjennom Erasmus muliggjør reise for flere studenter gjennom BIP. Vi ser også på det som en verdi for VID å kunne ta imot innreisende studenter. De innreisende studentene bidrar direkte til at læringsmiljøet på campus blir mer internasjonalt (2). 

Vi er avhengig av å samarbeide på tvers av landegrensene, om blant annet folkehelse. Covid-19-pandemien og klimakrisen minner oss daglig om at dette er en globale utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. Det er ikke bare et personlig ansvar å lære fra andre kulturer og dele erfaringer, men høyere utdanningsintuisjoner har en viktig oppgave i å tilrettelegge og formidle kunnskap gjennom utdanning og samarbeidsmuligheter. 

Tverrfaglig samarbeid styrker studentenes forståelse 

I vår BIP valgte vi å inkludere sosialarbeidstudenter, både fra Norge og Tyskland, og sykepleiestudenter, slik at BIP-en ble både tverrkulturell og tverrprofesjonell. Tverrprofesjonelt samarbeid kan innebære samarbeid mellom profesjoner med ulik fagbakgrunn, som også har særegen kompetanse innenfor samme felt (9). 

Deltakelse i en BIP kan gi verdifull erfaring i å formidle eget faglige perspektiv, sette seg inn i andres og sammen finne løsninger på ulike problemstillinger innen folkehelse. Dette kan bidra positivt til å tenke fremtidig samarbeid mellom studenter og lærere i utdanningsinstitusjonene som var involvert (10). 

Vi mener også at det er viktig at vi som utdanningsinstitusjon legger til rette for at studentene får lære mer om andre faggrupper som sykepleiere ofte samhandler med som ferdig utdannede. 

BIP fremmer internasjonalisering

Vi håper denne fagartikkelen kan bidra til økt kunnskap om BIP som en læringsarena og som et verktøy for å fremme internasjonalisering i sykepleierutdanningen. BIP gir gode muligheter for faglig utveksling, samarbeid og kulturutveksling på tvers av landegrenser. 

I tillegg egner BIP seg godt til å utvikle kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid. Når studenter får anledning til å reflektere sammen med medstudenter fra ulike kulturelle bakgrunner, er det en dannelsesreise som kan bidra til å utvikle verdifull kulturell kompetanse, en kompetanse de vil ha god nytte av som fremtidige sykepleiere. 

Folkehelse som hovedtema for en BIP viste seg å være godt egnet. Alle land har en folkehelse med ulike strategier, politikk og prioriteringer både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

En BIP krever god planlegging og organisering, noe utdanningsinstitusjonene må legge til rette for. 

Vi håper at våre erfaringer med BIP kan inspirere flere sykepleierutdanninger til å etablere denne typen læringsarena for egne og internasjonale studenter og lærere. 

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.