fbpx Opplæringsfilm hjelper laryngektomerte med å stelle stomaet Hopp til hovedinnhold

Opplæringsfilm hjelper laryngektomerte med å stelle stomaet

Illustrasjonen viser normal luftveisanatomi før operasjon og etter operasjon, der strupen er operert bort og luftrøret lagt frem på halsen.
FØR OG ETTER LARYNGEKTOMI: Illustrasjonen til venstre viser normal luftveisanatomi preoperativt. Til høyre ses anatomien postoperativt. Strupen er operert bort og luftrøret lagt frem på halsen. Illustrasjon: Atos Medical AB

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Personer som har fjernet strupen, puster gjennom et stoma på halsen. Nytt opplæringsmateriell viser både dem, pårørende og helsepersonell hvordan stomaet skal stelles.

Hovedbudskap

Pasienter som blir laryngektomert, får fjernet strupen og anlagt et (trakeo)stoma på halsen som de puster gjennom. De trenger ofte opplæring i stell av stoma før de reiser hjem. Pårørende og ansatte i kommunehelsetjenesten kan ha lang reisevei og vansker med å komme seg til sykehuset for opplæring. Vi så et behov for bedre opplæringsmateriell som også gjorde det mulig med opplæring uten å måtte være fysisk til stede på sykehuset der pasientene opereres. Vi har derfor laget en opplæringsfilm og et e-læringskurs.

Årlig blir cirka 15–20 personer laryngektomert ved Øre-, nese-, halsavdelingen (ØNH-avdelingen) ved Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet. Det er totalt cirka 20–30 personer som får fjernet strupen på landsbasis i Norge hvert år.

Vi ønsket å utarbeide opplæringsmateriell for å øke kunnskapen om stell av stoma og gjøre denne kunnskapen lettere tilgjengelig både for pasienter, pårørende, studenter og helsepersonell i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Laryngektomi

Laryngektomi er en kirurgisk fjerning av strupehodet. Etter operasjonen puster pasienten gjennom et hull på halsen, hvor luftrøret er lagt frem. Hullet kalles et trakeostoma, i dagligtale forkortet til stoma.

Kilde: Feber T (1)

Når pasienten puster gjennom et stoma, passerer ikke luften gjennom øvre luftveier, luften filtreres ikke og varmes ikke på samme måte som før (1). Over stomaet benyttes derfor et spesialplaster med HME-filter. HME står for Heat and Moisture Exchanger, og dette filteret filtrerer luften og holder luftveiene varme og fuktige. Det finnes ulike filtre med ulik grad av fukting, filtrering og motstand (2).                                      

Stomaet må holdes rent og fritt for skorper og slim, både for å forebygge ubehag og infeksjon og for å unngå at stomaet tettes, noe som kan føre til en truet luftvei. Det forebygges blant annet ved stell av stoma (3). Mange pasienter kan bli selvstendige i stomastellet, men enkelte vil trenge hjelp til dette videre (1).

Stomaet må holdes rent og fritt for skorper og slim.

Det er viktig å sørge for god opplæring i stell av stoma, uansett hvem som skal ha ansvaret for stellet. Det er rapportert om utfordringer knyttet til manglende kunnskap og ferdigheter i stell av stoma blant sykepleiere (3), og det er viktig med god kvalitet på opplæringen og veiledningen til pasienter som laryngektomeres (4).

Hvis pasienten har pårørende, bør også de inkluderes i opplæringen (5). Pårørende kan være en essensiell støtte for pasientene, både fysisk og psykisk, men har også behov for veiledning og støtte (6).

Stell av stoma
  1. Utfør håndhygiene.
  2. Helsepersonell bruker munnbind, briller, hette, frakk og hansker ved stell.
  3. Dersom det er behov for å skifte plate: Fjern plate og filter ved hjelp av plasterfjerningsserviett.
  4. For å få opp slim sprayes det med ferdigfylt NaCl-spray, og pasienten hoster opp i kompress. I enkelte tilfeller kan det være behov for å bruke sug. Pasienten kan også benytte NaCl-inhalasjoner via forstøverapparat.
  5. Eventuelle skorper og slimrester rundt kanten av stomaet fjernes med arteriepinsett, swabs eller fuktet tupfer eller kompress.
  6. Dersom pasienten har taleventil – en ventil som opereres inn i den bakre veggen av stomaet – benyttes egen børste for å rengjøre ventilen. Fukt børsten med NaCl. Før deretter børsten inn i ventilen og vri den frem og tilbake for å rengjøre ventilen. Skyll med NaCl. Gjentas til det ikke er mer slimrester igjen på børsten.
  7. For å beskytte huden rundt stomaet mot å bli sår benyttes en barriereserviett eller pensel. La tørke.
  8. Når stomaet er stelt, kan du feste plaster med hull til stoma og filter. Valg av plaster og filter avhenger av hva som passer pasienten og bruksområdet. Det finnes plaster for sensitiv hud og plaster som sitter ekstra godt fast. Sistnevnte er nyttig når pasienten prater gjennom en taleventil.

Kilde: Oslo universitetssykehus (7)

Vi så et behov for opplæringsfilm

Sykepleiere som fikk opplæring i stomastell gjennom et nettbasert kurs i tillegg til praktisk trening, hadde mer relevant kunnskap og høyere mestringstro enn sykepleiere som ikke gikk gjennom slik opplæring (3). Det er effektivt å ha videomateriell til støtte under opplæringen (8–10).

Det å gjennomgå en laryngektomi fører til en livsvarig endring for pasienten.

Pasienter som skal laryngektomeres, trenger tilpasset informasjon som også inkluderer inngrepets påvirkning på dagliglivet og livet videre (5). Det å gjennomgå en laryngektomi fører til en livsvarig endring for pasienten (11). Pasienten og de pårørende har behov for informasjon og veiledning preoperativt (5).

Derfor var det viktig for oss å lage en opplæringsfilm som er ryddig og delikat, så enkel som mulig, og som innbyr til at de som ser filmen, får tro på egne ferdigheter og mulighet for selv å lære seg stell av stoma.

Pasienten og de pårørende har behov for informasjon og veiledning preoperativt.

På bakgrunn av en kunnskapsbasert prosedyre utarbeidet vi derfor en opplæringsfilm om stell av stoma. Filmen brukes til opplæring over nett og ved opplæring i avdelingen som en første introduksjon til stomastell for pasienter, pårørende, studenter og annet helsepersonell. 

I filmen har vi også tatt med et lite avsnitt om hva som er viktig å huske på når man skal ut på reise. Pasienten skal tilpasse seg en livslang tilværelse som laryngektomert, og da melder det seg ofte slike spørsmål.

YouTube brukes som kilde til informasjon

Filmen brukes også i samtale med pasienter og pårørende i forkant av operasjon. En studie fra 2019 (11) som har undersøkt bruk av YouTube som en kilde til informasjon for pasienter som skal laryngektomeres, konkluderer med at det er vanskelig å si noe om kvaliteten på de filmene som ligger tilgjengelig. Seriøse aktører bør derfor bruke denne plattformen for å gjøre kvalitetssikret informasjon tilgjengelig. Det har vi gjort i dette prosjektet.

En studie fra Nederland (12) hvor pasienter som har gjennomgått laryngektomi, får tilgang til et nettbasert undervisningsopplegg, viser at pasientene jevnt over er fornøyd med tilbudet. Filmer som viser stell, var en del av innholdet i undervisningsopplegget.

Metode

Ved ØNH Sengepost har vi som tidligere nevnt over tid sett et behov for bedre opplæringsmateriell for denne pasientgruppen. Dette behovet kom tydelig frem under covid-19-pandemien, da det var besøksrestriksjoner og begrensninger knyttet til reiser.

Vi gjorde usystematiske litteratursøk innledningsvis for å få en oversikt over tilgjengelig forskning på temaet. Så diskuterte vi ulike løsninger innad i avdelingen før vi landet på ønsket om å lage en film, et e-læringskurs og en enkel informasjonsplakat. Deretter jobbet vi med å omformulere og endre den kunnskapsbaserte prosedyren vi har for stell av stoma, slik at denne kunne fungere som et manus for filmen.

Utarbeidelse av manus

I arbeidet med å lage manus hadde vi godt samarbeid med manusforfatter Nikolai Baalsrud Lundh hos Avdeling for kliniske systemer ved OUS. Han har god kjennskap til og mye erfaring med å utarbeide manus til filmer. I dette arbeidet var også aktuelle personer i Munn- og halskreftforeningen involvert, slik at de som pasientforening kunne uttale seg om hva de hadde ønsket i en slik film når de skulle opereres eller var nyoperert.

I flere runder har også sykepleierstudenter vært med på å gå gjennom og diskutere manus. Tanken var at filmen kunne gjøres tilgjengelig i opplæringspakken til studenter som skal i kirurgisk praksis hos oss. De får pakken i forkant av praksisperioden. Det var derfor viktig at også studentene syntes innholdet i filmen var relevant og aktuelt.

Godkjennelser og samarbeid

Prosjektet ble godkjent av Personvernombudet ved OUS. Personen som er med i filmen, er selv laryngektomert og bidrar dermed med sitt brukerperspektiv.

Vi har samarbeidet med styret i ØNH-faggruppen i Norsk Sykepleierforbund og en utstyrsleverandør. Lovisenberg diakonale høgskole har bidratt med samarbeidsmidler. Filmen, e-læringskurset og plakaten er utarbeidet i samarbeid med Avdeling for kliniske systemer ved OUS.

Resultater

I prosjektet laget vi en film på cirka åtte minutter. Innledningsvis i filmen er det en kort introduksjon til hva det innebærer å gjennomgå en laryngektomi. En animasjon viser hvordan anatomien endres. Deretter er oppmerksomheten på rengjøring, fukting, bruk av plaster og filter, litt om utstyr samt ivaretakelse av dette. Avslutningsvis gir vi noen tips hvis pasienten skal ut på reise.

Filmen ligger på YouTube

Filmen er fritt tilgjengelig via YouTube og kan ses nedenfor eller ved å søke etter «Stell av stoma etter laryngektomi». Vi har også laget et e-læringskurs basert på filmen og en kort informasjonsplakat, der en QR-kode gir tilgang til filmen. E-læringskurset avsluttes med en quiz. Dette e-læringskurset er foreløpig kun tilgjengelig via Læringsportalen til Helse Sør-Øst.

Slik vurderte vi ulike elementer ved filmen

Det var mange vurderinger som måtte gjøres da vi skulle planlegge manuset og innholdet i filmen. Det var et viktig moment at filmen ikke skulle bli for lang, slik at den var mulig å se selv med begrenset tid. I tillegg ønsket vi en tydelig inndeling, sånn at man enkelt kan finne frem til den delen av filmen man trenger å se der og da, for eksempel i forkant av et stomastell hos en pasient i hjemmesykepleien.

Det var flere elementer som ble utelatt, blant annet knyttet til håndtering av akuttsituasjoner. Slike situasjoner kunne vært relevant i en film for helsepersonell. Vi valgte å utelate dem fordi vi ønsket en film som skulle kunne fungere som en første opplæringsfilm i stomastell også for pasienter og pårørende. Kanskje vi kan få laget en egen film om akuttsituasjoner på et senere tidspunkt.

Vi tok et bevisst valg ved å la pasienten selv, og ikke en sykepleier, utføre stellet i filmen.

Vi tok også et bevisst valg ved å la pasienten selv, og ikke en sykepleier, utføre stellet i filmen. En av faktorene som kan øke mestringstroen, er å observere andre som lykkes i det de skal gjøre (13). Gjennom diskusjoner både innad i prosjektgruppen og utad med regissøren og pasienten kom vi frem til at det kan virke oppmuntrende på pasientene som skal opereres, at de får se en pasient som selv mestrer å stelle stomaet på en utmerket måte.

Vi har ikke evidens for at det har noen betydning at det er en pasient selv som steller stomaet. Likevel er det viktig for oss som sykepleiere at dette er en ferdighet som pasientene tidlig får tro på at de kan lære seg selv. Vi mener at denne filmen kan være en god støtte i en slik prosess.

Konklusjon

Våre foreløpige erfaringer med å ta i bruk filmen som støtte i opplæringen av stomastell er at den er nyttig for målgruppen, og at både helsepersonell, pasienter og pårørende opplever den som brukervennlig og informativ.

Vi opplever at de som aldri har sett et stoma før, får et godt overblikk over hvordan anatomien er endret etter laryngektomi. Vi har god erfaring med å sende ut lenke til filmen i elektroniske meldinger til kommunehelsetjenesten i forbindelse med planlegging av hjemreise og utskriving.

Videre ønsker vi å evaluere filmen ved at de ulike brukerne får uttale seg om erfaringene med å bruke filmen, sett fra deres perspektiv. Slik informasjon vil også være nyttig for oss videre, da vi planlegger å utarbeide samme type opplæringsmateriell om stell av trakeostomi. Trakeostomi er et kirurgisk inngrep hvor en tube eller kanyle føres inn i luftrøret, trakea, gjennom et hull foran på halsen.

Referanser

1.       Feber T. Tracheostomy care for community nurses: basic principles. Br J Community Nurs. 2006;11(5):186–93. DOI: 10.12968/bjcn.2006.11.5.21021

2.       Mérol J-C, Charpiot A, Langagne T, Hémar P, Ackerstaff AH, Hilgers FJM. Randomized controlled trial on postoperative pulmonary humidification after total laryngectomy: external humidifier versus heat and moisture exchanger. The Laryngoscope. 2012;122(2):275–81. DOI: 10.1002/lary.21841

3.       McDonough K, Crimlisk J, Nicholas P, Cabral H, Quinn EK, Jalisi S. Standardizing nurse training strategies to improve knowledge and self-efficacy with tracheostomy and laryngectomy care. Applied Nursing Research. 2016;32:212–6. DOI: 0.1016/j.apnr.2016.08.003

4.       Carroll-Alfano MA. Education, counseling, support groups, and provider knowledge of total laryngectomy: the patient’s perspective. J Commun Disord. 2019;82:105938. DOI: 10.1016/j.jcomdis.2019.105938

5.       van Sluis KE, Kornman AF, van der Molen L, van den Brekel MWM, Yaron G. Women's perspective on life after total laryngectomy: a qualitative study. Int J Lang Commun Disord. 2020;55(2):188–99. DOI: 10.1111/1460-6984.12511

6.       Bickford JM, Coveney J, Baker J, Hersh D. Support following total laryngectomy: exploring the concept from different perspectives. Eur J Cancer Care (Engl). 2018;27(3):e12848-n/a. DOI: 10.1111/ecc.12848

7.       Oslo universitetssykehus (OUS). Stell av stoma (ved laryngektomi) på ØNH-sengepost. Oslo: OUS; 2021. Prosedyre. Tilgjengelig fra: https://ehandboken.ous-hf.no/document/76728 (nedlastet 12.08.2022).

8.       Björn A, Pudas-Tähkä S-M, Salanterä S, Axelin A. Video education for critical care nurses to assess pain with a behavioural pain assessment tool: a descriptive comparative study. Int Crit Care Nurs. 2017;42:68–74. DOI: 10.1016/j.iccn.2017.02.010

9.       Brockfeld T, Müller B, de Laffolie J. Video versus live lecture courses: a comparative evaluation of lecture types and results. Med Educ Online. 2018;23(1):1555434.

10.       Lee N-J, Chae S-M, Kim H, Lee J-H, Min HJ, Park D-E. Mobile-based video learning outcomes in clinical nursing skill education: a randomized controlled trial. Comput Inform Nurs. 2016;34(1):8–16. DOI: 10.1097/CIN.0000000000000183.

11.     Malik TAM, Heywood EG, O'Connor TJ, Baker DM, Marshall JH, Beasley N. YouTube™ as a source of information for patients undergoing laryngectomy: a thematic analysis. Eur Arch Otorhinolaryngol. 2019;276(11):3213–9. DOI: 10.1007/s00405-019-05590-7

12.     Cnossen IC, van Uden-Kraan CF, Eerenstein SEJ, Jansen F, Witte BI, Lacko M, et al. An online self-care education program to support patients after total laryngectomy: feasibility and satisfaction. Support Care Cancer. 2016;24(3):1261–8. DOI: 10.1007/s00520-015-2896-1

13.     Bandura A. Self-efficacy: the exercise of control. New York: W.H. Freeman; 1997.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
Sykepleier og pasient ser på et nettbrett.
GOD HJELP: Teknologiske hjelpemidler kan bidra til at mennesker med begynnende fysisk eller kognitiv svikt kan fortsette å bo hjemme. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Hvilke vurderinger må sykepleiere gjøre før velferdsteknologi tas i bruk?

Et hjelpemiddel som gjør en pasient tryggere, kan oppleves som en trussel av en annen. For å vurdere om teknologien er til det beste for pasienten, må sykepleiere gjøre etiske og juridiske vurderinger før velferdsteknologiske løsninger tas i bruk hjemme hos en pasient.

Implementering av velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenestene krever økt kompetanse blant sykepleiere. Denne artikkelen beskriver ulike sykepleiefaglige, etiske og juridiske vurderinger som er relevante når sykepleiere foreslår velferdsteknologiske løsninger til pasienter og brukere av norske helse- og omsorgstjenester.

Store utfordringer venter oss

Helse- og omsorgstjenestene står ovenfor store utfordringer i årene fremover, som et resultat av en forventet økning av både nye og yngre brukergrupper og antall eldre med mer sammensatte hjelpebehov og komplekse helseutfordringer (1–4). En økt andel av eldre pasienter med ulik grad av kognitiv svikt vil også føre til at sykepleiere må observere og vurdere pasientenes samtykkekompetanse.

Ofte vil bruk av velferdsteknologiske løsninger til personer med kognitiv svikt også føre til at sykepleiere står ovenfor etiske dilemmaer når de skal forholde seg til lovverk parallelt med å ivareta pasienten og pårørendes ønsker og behov.

Mange eldre har demenssykdom

Det er også økt oppmerksomhet på viktigheten av at brukere, pasienter og pårørende involveres mer i egen behandling (5). I 2015 hadde i overkant av 80 prosent av personene med langtidsplass på sykehjem i Norge en demenssykdom. I hjemmebaserte tjenester var andelen brukere over 70 år med demenssykdom på 40 prosent. Totalt utgjorde denne gruppen om lag 71 000 personer i 2015, og tallet er stadig stigende (6). Sykepleie til personer med demens er faglig krevende og utfordrende (7).

Teknologien kan gi kostnadseffektiv innovasjon

I Norge er det en økende forståelse for at velferdsteknologi kan bidra til mer enn økt kvalitet og trygghet for brukere, pasienter og pårørende; velferdsteknologi kan i tillegg bidra til kostnadseffektiv innovasjon av offentlige helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet (8) anbefaler at kommunene tar i bruk lokaliseringsteknologi (for eksempel GPS), elektroniske medisindispenser, elektroniske dørlåser, digitale tilsyn, oppgraderte pasientvarslingssystem og digitale trygghetsalarmer.

Eksempler på produkter som er representative for velferdsteknologi.
HJELPEMIDLER: (Fra venstre). Medisindispenser som sender beskjed til hjemmetjenesten hvis brukeren glemmer å ta medisinen. Smartklokke med trygghetsløsninger, skosåle med GPS og elektronisk låssystem. Foto: Erik M. Sundt (foto)/Monica Hilsen (illustrasjon)

Hva er velferdsteknologi?

Hagen-utvalget definerte begrepet velferdsteknologi slik i NOU «Innovasjon i omsorg» (9):

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne (s. 99).

«Velferdsteknologi kan også forstås som en teknologisk støtte til pårørende for å forbedre tilgjengelighet, utnytte tilgjengelige ressurser bedre og øke kvaliteten på tjenestetilbudet. Enkeltindividet og deres pårørende vil med økt bruk av velferdsteknologiske løsninger kunne få mulighet til å mestre eget liv og helse bedre. Bruken av velferdsteknologi vil derfor være en viktig faktor for å utsette tidspunktet for å søke om sykehjemsplass (8, 10). Velferdsteknologi kan i tillegg bidra til økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene og bidra i målsettingen om et universelt utformet samfunn innen 2025.»

Å bestemme over eget liv – en menneskerett?

Økt bruk av velferdsteknologiske løsninger er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å realisere verdier som økt trygghet, sikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. For å sikre etisk forsvarlige tjenester er det derfor nødvendig med et tett samarbeid mellom pasienter, brukere, pårørende og ansatte. Med etisk forsvarlighet forstår vi tiltak som utøves med utgangspunkt i yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere (11), hvor utgangspunktet er respekt for enkeltmennesket og dets autonomi.

Etiske dilemmaer

Når velferdsteknologi skal vurderes som løsning for pasienter eller brukere, vil det ofte kunne medføre etiske dilemmaer. Et etisk dilemma kan beskrives som en situasjon der en blir trukket mellom ulike hensyn, og hvor det kan være vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre. Helsedirektoratet (10) påpeker at etiske dilemmaer kan oppstå i møtet mellom samfunnets behov for mer effektive helse- og omsorgstjenester og enkeltmenneskenes behov og preferanser.

Samtykkekompetanse

Samtykkekompetanse, også kalt beslutningskompetanse, handler om menneskers juridiske rett til å ta beslutninger på egne vegne. Begrepet er sterkt knyttet til det å ha respekt for andre menneskers selvbestemmelse. Lovregler som sykepleiere må ta utgangspunkt i om medvirkning, informasjon og samtykke følger av pasient- og brukerrettighetsloven (12) kapittel 3, 4 og 4A. I tillegg må sykepleiere forholde seg til egne regler for samtykke knyttet til personer med psykisk utviklingshemming (13, 14) og personer med psykiske lidelser (15, 16).

Pasienten må få informasjon

En pasient eller bruker har rett til å medvirke til sin egen helsetjeneste, og skal sikres individuell og tilpasset informasjon som er forståelig for ham før velferdsteknologiske løsninger tas i bruk. Pasienter og brukere må ha fått dekkende og tilstrekkelig informasjon om formål, metoder, ventede fordeler og mulige farer i forbindelse med en velferdsteknologisk løsning.

Samtykke fra pasienten

Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens eller brukerens handlemåte og omstendighetene ellers er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen. For å sikre at pasienten/brukeren faktisk har fått tilstrekkelig informasjon og har overveid følgene av helsehjelpen, bør det vurderes om det i konkrete situasjoner skal stilles krav om skriftlighet.

Et skriftlighetskrav kan også føre til at pasienten tenker seg grundigere om.

Et krav om skriftlig samtykke kan i større grad etterprøves og tydeliggjør at pasienten/brukeren virkelig gir et samtykke. Et skriftlighetskrav kan også føre til at pasienten/brukeren tenker seg grundigere om, noe som kan påvirke kvaliteten på samtykket.

Bruk av tvang

Brukere og pasienter kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekkes samtykke tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis. Blir ikke brukeren eller pasientens ønske akseptert, går tjenesten over til tvang. For å utøve tvang, må helsepersonell ha hjemmel for dette. Når det er nødvendig å bruke tvang, skal helse- og omsorgstjenesten ta beslutninger om tvangsbruk i tråd med loven. Vedtak om bruk av tvang kan i tillegg påklages.

Unntak fra samtykke kan gjøres dersom det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag, for eksempel er det i «øyeblikkelig hjelp»-situasjoner etter helsepersonellovens §7 (17), ofte ikke praktisk mulig å kreve informert samtykke.

Hva gjør du når pasienten mangler samtykkekompetanse?

I noen tilfeller mangler pasienten samtykkekompetanse, og da må noen andre ta avgjørelsen om velferdsteknologi skal benyttes. I slike situasjoner må helsepersonell ta stilling til hvem som anses å være pasientens/brukerens nærmeste pårørende, se pasient- og brukerrettighetsloven §1–3 bokstav b (12).

Å ta stilling til om en pasient mangler samtykkekompetanse kan av og til være vanskelig.

Det å ta stilling til om en pasient eller bruker mangler samtykkekompetanse kan av og til være vanskelig, noe som krever at sykepleiere har god innsikt om pasienten/brukeren. I tillegg er det viktig at sykepleiere har kunnskap om relevant lovverk, og Helsedirektoratet har utarbeidet et verktøy for hjelp i vurdering av pasienter og brukeres samtykkekompetanse (18). Verktøyet legger vekt på følgende fire områder: 1) Evnen til å forstå informasjonen, 2) Evnen til å anerkjenne informasjonen i sin egen situasjon, 3) Evnen til å resonnere og 4) Evnen til å uttrykke valg (18).

I tillegg kan sykepleiere som skal arbeide med velferdsteknologi ha nytte av å gjennomføre Helsedirektoratet sitt e-læringsprogram om samtykke til helsehjelp. Her gis en innføring i reglene om samtykke til helsehjelp og vurdering av pasienter eller brukeres samtykkekompetanse (19).

Velferdsteknologiske løsninger skal være forsvarlige

Sykepleiere må legge vekt på at valg av velferdsteknologiske løsninger alltid skal være forsvarlige og rette seg etter de forsvarlighetskriteriene som er gitt i helse- og omsorgstjenesteloven §4–1 (13) og helsepersonelloven §4 (17). Helse- og omsorgstjenesteloven (13) medfører i tillegg at metodene som benyttes i tjenesteyting skal ha forankring i fagkunnskap, og det må være dokumentert sammenheng mellom de tiltak som anvendes og de resultater som oppnås.

Pasient og brukerrettighetsloven (12) pålegger sykepleiere å velge det tiltaket som er minst inngripende i en pasients eller brukers liv. Kravet om forsvarlige tjenester og vurdering av risiko må derfor veies opp mot pasienter og brukeres rett til frihet og selvbestemmelse.

Hvem drar egentlig nytte av teknologien?

Nye måter å organisere og tilby tjenester på med bruk av velferdsteknologiske løsninger, basert på ønsket om mest mulig rasjonelle tjenester, kan komme i konflikt med pasientens eller brukerens opplevde behov eller ønsker. Et annet dilemma er avveiningen mellom ønsket om gode og rasjonelle tjenester vurdert opp mot kravet om forsvarlige tjenester.

Et viktig spørsmål å stille, er hvem som egentlig drar nytte av teknologien som tas i bruk? Er det personen med demens eller kognitiv svikt som kan bevege seg fritt uten å sette seg selv i fare, er det hans pårørende, eller kanskje helsepersonellet i kommunen som har ansvaret for pasienten?

Sykepleiere bør alltid foreta en helhetlig etisk vurdering

En av hensiktene med å ta i bruk velferdsteknologi hos mennesker med begynnende fysisk eller kognitiv svikt er at de kan fortsette å bo hjemme (20). Hvert enkelt tilfelle må vurderes fordi det vil variere hvordan pasienten og hans/hennes pårørende opplever å ta i bruk teknologi i eget hjem. For noen vil bruk av for eksempel GPS eller annen lokaliseringsteknologi bidra til økt mestringsfølelse, samt større trygghet og sikkerhet i hverdagen.

For andre kan slike velferdsteknologiske løsninger bli en trussel for deres privatliv.

For andre kan slike velferdsteknologiske løsninger bli en trussel for deres privatliv, da det kan oppleves som en overvåkning. Sykepleiere i hjemmebaserte tjenester bør derfor alltid foreta en helhetlig etisk vurdering når velferdsteknologiske løsninger kan være en aktuell løsning.

Kompetanse og samhandling er viktig

Bruk av velferdsteknologi krever tverrprofesjonell kompetanse, samhandling og god kunnskap om rettsreglene.

Å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger for personer med nedsatt funksjon eller sykdom, er ofte en sammensatt oppgave. Helsepersonell som skal samhandle med brukere, pasienter og deres pårørende som tar i bruk velferdsteknologiske løsninger, må ha kompetanse som omfatter både sykepleiefaglige, etiske -, juridiske og teknologiske element for å stå rustet til å ivareta pasienter og pårørende på en god måte.

I tillegg vil den økte satsingen på implementering av velferdsteknologiske løsninger kreve tverrprofesjonell samhandling i grensesnittet mellom menneske, teknologi og miljø. Som tidligere nevnt, er det krav om at vi tilbyr forsvarlige tjenester til enhver tid. Da er det viktig med risiko- og sårbarhetsanalyser for å forebygge uheldige feil og avvik når velferdsteknologiske løsninger foreslås – og implementeres (21).

Eksempler på risiko- og sårbarhetsanalyser

Det er en forutsetning at pasient, bruker og deres pårørende er fortrolig med å benytte aktuell velferdsteknologi og har tilstrekkelig kompetanse for trygg bruk, slik at de ikke utsetter seg for fare. Eksempler på risiko- og sårbarhetsanalyser er sykepleieres vurderinger av mulige konsekvenser når pasienten eller brukeren med kognitiv svikt beveger seg fritt ute.

Trygghets- og lokaliseringsteknologi kan bidra til økt trygghet, frihet og livskvalitet for personer som ønsker å bo hjemme.

Trygghets- og lokaliseringsteknologi, som for eksempel døralarmer, fallsensorer eller GPS, kan bidra til økt trygghet, frihet og livskvalitet for personer som ønsker å bo hjemme. Samtidig som slik teknologi kan bidra til økt trygghet for brukerne og deres pårørende, vil det som nevnt ovenfor være elementer av overvåkning som kan true den enkeltes privatliv og personvern. I tillegg er det viktig å ha en dialog med pasient, bruker og pårørende om at graden av trygghet ikke er absolutt, da all bruk av velferdsteknologi vil ha sine begrensninger.

Avsluttende refleksjoner

Siden gruppen med yngre mennesker med behov for helse- og omsorgstjenester er økende, kan ikke helse- og omsorgstilbydere lenger påpeke at velferdsteknologiske løsninger kun omfatter eldreomsorgen i Norge. På den ene siden kan helsepersonell tenke at yngre i større grad vil omfavne bruk av velferdsteknologiske løsninger. På den andre siden kan helsepersonell tenke at yngre pasient- og brukergrupper er mer skeptiske til digital avstandsoppfølging som oppleves som overvåkning?

Vil personer med liten digital kompetanse få et dårligere tilbud?

For at velferdsteknologiske løsninger skal oppleves å være nyttig både samfunnsøkonomisk og for enkeltindivider, forutsetter det at brukere, pasienter og deres pårørende har en viss digital kompetanse. Konsekvensen av at noen pasienter, brukere og pårørende har teknologisk og digital kompetanse, kan være at de vil ha et fortrinn i forhold til kvaliteten på de kommunale helse- og omsorgstjenestene de mottar? Vil personer med liten digital kompetanse få et dårligere tilbud?

Tenk over følgende før teknologien tas i bruk

Det er viktig at sykepleiere vurderer flere aspekt enn det vi har diskutert i denne artikkelen før velferdsteknologiske løsninger tas i bruk. I tillegg bør sykepleierne vurdere følgende:

  • Er det velferdsteknologiske tiltaket vi foreslår forsvarlig i bruk?
  • Er tiltaket kvalitetssikret ved at institusjonen har internkontroll som viser hvilke tiltak som skal iverksettes ved eventuelle avvik?
  • Bidrar det velferdsteknologiske tiltaket til faglig forsvarlig helsehjelp?
  • Er responstiden/utrykningstiden vurdert som tilstrekkelig?
  • Er det etablert rutiner for hvem som skal respondere?

Det første sykepleiere bør vurdere, er imidlertid om 1) den velferdsteknologiske løsningen er faglig forsvarlig, 2) om informasjonen er gitt til pasienten eller brukeren på en forståelig måte og 3) om pasienten/brukerens samtykke er vurdert.

Ledelsen må tilrettelegge for individuell opplæring

For å vurdere og sikre riktig bruk av velferdsteknologi i kommunale helse- og omsorgstjenester, bør sykepleiere i dag ha høy faglig, etisk og juridisk kompetanse. For at sykepleiere skal tilegne seg nødvendig kunnskap om dette, forutsettes det at arbeidsgiver tilrettelegger for individuell opplæring.

Det er viktig at sykepleiere står faglig rustet til å imøtekomme og håndtere de velferdsteknologiske løsningene som de nasjonale anbefalingene har lagt føringer for at skal bli implementert i deres arbeidshverdag (8). Dersom ikke ledelsen av helse- og omsorgstjenestene i Norge vektlegger viktigheten av å legge til rette for juridisk og etisk kompetanseheving blant sykepleiere som kreves ved implementering av velferdsteknologiske løsninger, kan det skje ulykker og avvik i forbindelse med bruk av den valgte velferdsteknologien.

Den teknologiske utviklingen er kommet for å bli. Virksomheter må derfor legge vekt på risikovurdering, kvalitetssikring og gode internkontrollsystemer knyttet til bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene.

Referanser

1.      Hofman B. Ethical challenges with welfare technology: A review of the literature. Science and Engineering Etics. 2013;19(2):389–406. DOI:10.1007/s11948-011-9348-1

2.      Nakrem S. Velferdsteknologi i en helse- og omsorgstjeneste i endring. I: Nakrem S, Sigurjonsson J, red. Velferdsteknologi i praksis. Perspektiver på teknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2017. s. 67–82.

3.      Roberts JP, Fisher TR, Towbridge MJ, Bent C. A design thinking framework for healthcare management and innovation. Healthcare. 2016;4(1):11–4. DOI: 10.1016/j.hjdsi.2015.12.002

4.      Lee JA. Trends and challenges of using welfare technology in elderly care. International Journal of Contents. 2018;14(2):30–4.

5.      Jamtvedt G, Nortvedt MW. Brukermedvirkning i sykepleie. Sykepleien Forskning. 2015;10(2):188–91.

6.      Vossius C, Selbæk G, Ydstebø AE, Benth JS, Godager G, Lurås H, et al. Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC). Sykehuset Innlandet: Alderspsykiatrisk forskningssenter; 2015. Tilgjengelig fra: https://sykehuset-innlandet.no/Documents/REDIC_Rapport_Fullversjon.pdf (nedlastet 28.01.2020).

7.      Bidewell JW, Chang E. Managing dementia agitation in residential aged care. Dement Geriatr Cogn Disord. 2011;10(3):299–315.

8.      Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Kommunenes Sentralforbund. Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. IS-rapport 2557.

9.      NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning; 2011.

10.    Helsedirektoratet. Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013–2020. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS-1990

11.    Norsk Sykepleierforbund. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Oslo: NSF; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/vis-artikkel/2193841/17036/Yrkesetiske-retningslinjer-for-sykepleiere (nedlastet 31.01.2020).

12.    Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=Pasient%20og%20brukerrettighetsloven (nedlastet 31.01.2020).

13.    Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=Lov%20om%20kommunale%20helse%20og (nedlastet 31.01.2020).

14.    Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester. Kapittel 9. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. Rundskriv IS-10/2015.

15.    Lov 22. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62 (nedlastet 31.01.2020).

16.    Helsedirektoratet. Psykisk helsevernloven med kommentarer. Oslo: Helsedirektoratet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/psykisk-helsevernloven-med-kommentarer (nedlastet 31.01.2020).

17.    Lov 2. juli 1999 nr. 64 lov om helsepersonell (helsepersonelloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 (nedlastet 31.01.2020).

18.    Helsedirektoratet. Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. Kapittel 4 samtykke til helsehjelp. Oslo: Helsedirektoratet; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/samtykke-til-helsehjelp#%C2%A7-4-1-hovedregel-om-samtykke (nedlastet 31.01.2020).

19.    Helsedirektoratet. Pasient- og brukerrettighetsloven. E-læringsprogram om samtykke til helsehjelp. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/pasient-og-brukerrettighetsloven (nedlastet 31.01.2020).

20.    Kiran AH, Nakrem S. Etiske perspektiver ved bruk av velferdsteknologi. I: Nakrem S, Sigurjonsson J, red. Velferdsteknologi i praksis. Perspektiver på teknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2017. s. 100–13.

21.    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Veileder for helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i kommunen. Oslo: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; 2014. Tilgjengelig fra: https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veiledere/veileder-til-helhetlig-risiko-og-sarbarhetsanalyse-i-kommunen.pdf (nedlastet 27.01.2020).

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.