fbpx En enkel metode reduserer legemiddelsvinn ved injeksjoner Hopp til hovedinnhold

En enkel metode reduserer legemiddelsvinn ved injeksjoner

Illustrasjonsfoto av en sprøyte som klargjøres for injisering
FORENKLET INJISERING: De mest brukte kanylene og sprøytene har omtrent samme dødvolum. Det er ulike metoder for å hente opp luften mot dødvolumet fra hetteglass. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Ved injeksjoner må dødvolumet tas med i beregningen. Det kan overkommes med væske eller luft.

Hovedbudskap

I denne artikkelen beskriver jeg en enkel metode for å minske legemiddelsvinn. Det er særlig relevant i situasjoner der det er lite tilgjengelighet på et legemiddel, som vi så i begynnelsen av koronavaksineringen. Vaksineringen har aktualisert noe som forenkler og forbedrer omtrent alle typer injisering, nemlig betydningen av luft som overvinner dødvolum.

Koronavaksinen var lenge et knapphetsgode med de dyrebare, små hetteglassene med fem doser fra Pfizer/BioNTech. Med spesielle sprøyter med lite dødvolum (1), som fulgte med vaksinene, kunne seks doser hentes ut. Med luft bak i sprøyten som overgår dødvolumet, økte det til sju doser, og det var ikke lenger behov for spesialsprøytene.

Dødvolumet i sprøyten og spissen skal tømmes. For å være på den sikre siden bør litt luft følge med inn i kroppen, noe som er helt ufarlig. Eksempelvis reduserer dødvolumet injisert morfindose med en tredjedel dersom 2,5 mg er ordinert. En luftmengde på 0,08 ml er nok til å presse ut 0,25 ml. Med 0,02 ml luft i tillegg vil dette følge etter medisinen inn i kroppen.

For å være på den sikre siden bør litt luft følge med inn i kroppen, noe som er helt ufarlig.

I denne artikkelen vil jeg vise at luft kan betraktes særlig som en «medhjelper», men også som «følgesvenn» ved alle typer injiseringer – fra ferdig opptrukne sprøyter, ampuller og hetteglass.

Som «medhjelper» tømmer luften sprøytetuppen og spissen for innhold, det vil si dødvolumet, og fører alt inn i kroppen. Flere vaksinedoser kan hentes ut av hetteglasset.

Med «følgesvenn» tenker jeg at det ved ulike opptrekk kan følge med små luftbobler i sprøyten. Det er bedre å la disse være enn å risikere å presse ut noe av medikamentet. Luft i kanylen har ingen betydning, så det er unødvendig med press på stempelet etter at den er satt på. Tid og medisin spares, prosedyrer forenkles, og sikkerheten øker.

Tiden er inne for å endre retningslinjer

Luft i de ferdig opptrukne sprøytene sørger for at hele antikoagulasjonsdosen havner subkutant. Ingenting havner i sprøyteutstyret. Det samme kan gjelde intramuskulært for influensavaksiner, som også er ferdig opptrukket, og inneholder luft. FHI skriver: «Det er ikke nødvendig å fjerne luftboblen i ferdigfylte sprøyter før injeksjon» (2). Produsentene sier imidlertid «nei» til dette i Felleskatalogen uten å oppgi grunn.

FHI skriver at luft, generelt sett, bør tømmes ved opptrekk, men de begrunner det ikke (2). Tiden synes å være moden for å endre dette punktet, noe som ble aktuelt i forbindelse med koronavaksineringen. En kanadisk artikkel støtter prinsippet (3).

Det kan være lett å overse dødvolumet

I daglig injiseringspraksis er det lett å overse dødvolumet i sprøyteutstyret, altså i sprøyten og spissen. Dette utgjør så mye som 0,07–0,08 ml avhengig av hvor hardt man trykker mot stempelet.

Sprøytetuppen utgjør cirka 0,05 ml, og resten i spissen utgjør cirka 0,03 ml. Det er merkelig nok uavhengig av om det brukes oransje (25 G), blå (23 G) eller grønn (21 G) injeksjonskanyle ut ifra hva jeg måler.

Hvis man får ut seks doser, er vaksinen fortynnet for mye.

Det er utviklet en sprøyte med lavt dødvolum (0,035 ml) der gummien buler fremover og er tilpasset sprøytetuppen. Det er altså denne som må brukes for å få ut seks doser av hetteglasset. Jeg vet eksempler på at dette er oversett, slik at det gis seks doser med kun 2,55 ml istedenfor 0,3 ml.

Denne feilaktige veiledningen står fortsatt i Felleskatalogen for Comirnaty (Pfizer/BioNTech): «Ved bruk av standard sprøyter og kanyler kan volumet være for lite til å trekke ut 6. dose fra et enkelt hetteglass.»

Hvis man får ut seks doser, er vaksinen fortynnet for mye. Det er også avsporende at pakningsvedlegget kun illustreres med en standardsprøyte med flatt gummistykke når prosedyren skal forklares. 

Noen milliliter luft er ufarlig

Faregrensen for å injisere luft rett i en blodåre har jeg ikke funnet, men det er nok flere milliliter. Her er det snakk om å injisere langt utenfor store årer, og det er ørlite luft som ender i kroppen, cirka 0,03 ml.

Luftprinsippet kan enkelt tilpasses alle typer injiseringer utenom intrakutan injisering. Ved vaksinering fra hetteglass kan ulike metoder benyttes.

Det var aktuelt å prøve ut prinsippet på Comirnaty, som var den første tilgjengelige koronavaksinen. På et sykehjem i Larvik ble basal kunnskap fra sykepleierutdannelsen hentet frem, og det viste seg å fungere utmerket.

En enkel metode kan brukes

En kanadisk artikkel (3) bruker standard sprøyteutstyr i hele prosedyren og dunker opp luft helt på slutten, henholdsvis 0,1 og 0,2 ml. Den anbefaler å trekke opp og injisere med samme kanyle, det vil si i alt åtte perforeringer av membranen. Det må da trekkes opp ut ifra armtykkelsen på mottakerne.

Dette har utgangspunkt i tanken om ulikt dødvolum på de tre aktuelle kanylene, nemlig 21 G, 23 G eller 25 G. Noe overraskende fant jeg samme dødvolum i alle, cirka 0,03 ml. Fordelen med metoden er at den kun baserer seg på standardutstyr.

Metoden jeg beskriver, er svært enkel og er hjulpet av en tykk opptrekkskanyle, 18 G / 40 mm. Med propp til denne trengs det kun én perforasjon av hetteglasset, både for fortynning og opptrekk av de sju dosene. Spesialutstyret – kanylen og proppen – kan brukes flere ganger i samme vaksinerunde.

«Larvik-metoden» for opptrekk av sju doser etter fortynningen

1. Opptrekkskanylen trykkes ned mot bunnen av hetteglasset og blir stående der under de sju opptrekkene. Hetteglasset kan stå på bordet hele tiden. Proppen fjernes.

2. 1 ml standard sprøyte fylles med 0,3 ml luft.

3. Sprøyten koples til, og luften tømmes langsomt i vaksinen, noe som vil gi trykkutjevning ved punkt 4a.

4a. 0,3 ml vaksine trekkes opp. I forkant av vaksinen kommer, tilfeldigvis, luftmengden som skal overvinne dødsvolumet, det vil si 0,1 ml: 0,05 ml fra sprøytetuppen og 0,05 ml fra den injiserte luften i opptrekkskanylen.

4b. Det er da enkelt å trekke opp vaksine til 0,25 ml-merket, det vil si totalt 0,3 ml i sprøyten, i forkant av luften.

Luften blir liggende på plass ved vanlig håndtering av sprøyten. Når opptrekkskanylen blir stående på bunnen, vil de siste dråpene kunne suges opp.

Det skjer lettest med den typen opptrekkskanyle (rød) som kun er skråskåret 45 grader (4). Ved vanlig skråskjæring – rosa kanyle – må glasset helles litt for å få ut de siste dråpene.

For å utnytte hetteglassene maksimalt kan de sendes videre, for eksempel til sykehjem.

Dette er altså en svært enkel og tidsbesparende metode med færre feilmuligheter. Det er mindre styr med steriliseringer av membranen og mange perforeringer, da små gummipartikler kan løsne og havne i vaksinen. Opptrekkskanylen sitter godt i membranen og har en lengde som er godt tilpasset til hetteglasset.

For å utnytte hetteglassene maksimalt kan de sendes videre, for eksempel til sykehjem. Det er lett å planlegge vaksineringen når man vet at selv en mindre erfaren vaksinatør kan få ut det gitte antallet doser – med senkede skuldre. 

Opptrekkskanyle gir flere fordeler

For å være i forkant ved oppstart av koronavaksineringen i januar 2021 kjøpte Helsedirektoratet inn 100 000 opptrekkskanyler, 18 G / 40 mm, men da med filter. Det ville lette opptrekket, og filteret skulle fange opp eventuelle gummipartikler fra hetten på vaksineglasset ved opptrekk av vaksiner (5).

Filteret kunne dessverre ødelegge for mRNA-vaksinen, så kanylene ble ikke brukt. Det er usikkert hvor ofte gummi løsner, men Japan satte Moderna-vaksinering på hold etter funn av partikler i vaksinen, som kan skyldes at gummien løsnet ved perforasjon av membranen (6).

Bli «venn» med luft i sprøyten!
  • En rådende holdning til luft i sprøyter og spisser er at alt må fjernes før injisering. Det kan da lett forsvinne en–to dråper fra sprøytespissen før stikket. Det utgjør en betydelig andel, særlig ved vaksinering, da den totale vaksinemengden er cirka seks dråper dersom det regnes 20 dråper per ml.
  • Ved å både overkomme dødvolumet og føre ørlite luft inn i kroppen vil denne lille luftmengden fungere som en propp for tilbakestrømming. Av samme grunn er det viktig å strekke huden ved injiseringen så det ikke lekker noe ut gjennom innstikksstedet.
  • Å sørge for trykkutjevning i hele prosedyren reduserer lekkasje ved opptrekk fra hetteglass.

Sju Comirnaty-doser gir minst vaksinerester

Følgende teoretiske vaksinerester vil måtte kastes ved de ulike opptrekksmetodene: 

  1. Luft i bakkant (med standardsprøyte): 7 doser x 0,3 ml = 2,10 ml (rest: 0,15 ml)
  2. Sprøyte med lavt dødvolum: 6 doser x 0,335 ml = 2,01 ml (rest: 0,24 ml)
  3. Standardsprøyte: 5 doser x 0,380 ml = 1,90 ml (rest: 0,35 ml) 

Konklusjon

I denne artikkelen har jeg beskrevet en enkel metode for å minske legemiddelsvinn, som er spesielt relevant i situasjoner der det er lite tilgjengelighet på legemidler, som i begynnelsen av koronavaksineringen.

Ved injeksjoner må dødvolumet tas med i beregningen og kan overkommes med væske eller luft: Ved intrakutan injisering brukes den aktuelle væsken. Ved andre typer injiseringer vil luft være middelet.

De vanligst brukte kanylene og sprøytene har omtrent samme dødvolum: 0,1 ml luft i bakkant tømmer utstyret helt. Her kan vi kalle luft en «medhjelper». Litt luft i sprøytetuppen og i hele kanylen kan best bli værende; luften blir da en «følgesvenn». Ved å bruke tid på å fjerne denne kan fort en dråpe eller to forsvinne, som kan utgjøre en betydelig andel.

Det er ulike metoder for å hente opp luften mot dødvolumet fra hetteglass. Jeg har beskrevet en rask, enkel og sikker metode som egner seg spesielt for Comirnaty fra Pfizer/BioNTech.

Den har en hendig størrelse på hetteglasset, men en noe komplisert prosedyre med fortynning før opptrekk. Metoden krever en stor opptrekkskanyle – 18 G / 40 mm – og propp, som begge kan brukes flere ganger. Generelt krever ikke luftprinsippet annet enn standard utstyr til opptrekk og injisering.

Referanser

1.       Holmes MCS, Fausko L, Skjetne OL. Mener FHI-råd gjør at Norge kaster flere vaksinedoser. VG. 19.02.2021. Tilgjengelig fra: https://www.vg.no/i/6zXeoL (nedlastet 06.02.2022).

2.       Folkehelseinstituttet (FHI). Praktisk info om vaksinasjon. Oslo: FHI; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon/praktisk-vaksinasjon/ (nedlastet 06.02.2022).

3.       Allen MDM. Dead volume air flush: how to save 1.3 million vaccine doses in Canada. BCMJ. 2021 april. Tilgjengelig fra: https://bcmj.org/blog/dead-volume-air-flush-how-save-13-million-vaccine-doses-canada (nedlastet 06.02.2022).

4.       BD. BD opptrekkskanyle. Oslo: BD; 2022. Tilgjengelig fra: https://www.bd.com/no-no/our-products/syringes-and-needles/cannulas/blunt-fill-and-blunt-filter-needles (nedlastet 06.02.2022).

5.       Folkehelseinstituttet (FHI). Koronavaksinasjonsveileder for kommuner og helseforetak. Vedlegg 1: Oversikt og beskrivelse av utstyr som benyttes ved koronavaksinasjon. Oslo: FHI; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/veiledere/koronavaksinasjonsveileder/liste-over-vaksinasjonsutstyr-til-kommunene-8.1.21.pdf (nedlastet 06.02.2022).

6.       NTB Nyheter. Forurensede Moderna-doser også funnet i Norge. Dagsavisen. 03.09.2021. Tilgjengelig fra: https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/09/03/forurensede-moderna-doser-ogsa-funnet-i-norge (nedlastet 06.02.2022).

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Koronavaksinasjon: Frykt for sprøyter kan dempes med enkle tiltak

Bildet viser en kvinne som blir vaksinert mot koronaviruset
EGENKONTROLL: Noen vil se på armen, mens andre heller vil la blikket hvile på noe annet i rommet. Det er lettere å gjennomføre vaksinasjonen hvis den som skal vaksineres, opplever en viss egenkontroll med det som skal skje. Illustrasjonsfoto: Andrey Popov / Mostphotos

Grundige forberedelser, godt informert samarbeid og respekt for den enkeltes frykt kan dempe smerteopplevelsen, øke kontrollen og forebygge negative opplevelser hos den som skal vaksineres.

Det vil finnes mennesker med varierende grad av frykt for sprøytestikk – fra engstelse og uro til lammende fobi – blant dem som nå skal vaksineres.

Slik frykt kan medvirke til at mange unnlater å la seg vaksinere. Vi har derfor samlet noen råd som kan brukes nå som mange mennesker snart skal vaksineres mot covid-19 i Norge (1).

Om frykt for nåler og sprøytefobi

En oversiktsartikkel basert på 119 originalartikler viste at de fleste barn er redde for sprøytestikk (2). Blant voksne i alderen 20 til 40 år var utbredelsen av frykt for sprøyter fra 20 til 30 prosent.

Frykt for nåler førte til at 16 prosent av de spurte voksne hadde unngått å ta vanlig influensavaksine. Det samme hadde 27 prosent av spurte sykehusarbeidere, 18 prosent av de som jobber i pleieinstitusjoner, og 8 prosent av helsepersonell på sykehus (2).

Mildere frykt for og motvilje mot å ta sprøyter er altså vanlig. En fjerdedel blant menn og nærmere tre fjerdedeler blant kvinner opplevde frykt for nålestikk i en australsk studie (3). Blant dem som fryktet nåler, sa 64 prosent at de ville unngå å ta en fremtidig influensavaksine, mot rundt 20 prosent blant de undersøkte som ikke hadde en slik frykt.

Ikke sjelden har vaksinasjonen skjedd på en unødig brutal og barnefiendtlig måte.

For noen blir angsten så sterk og hemmende at den kan betegnes som en fobi. Dette gjelder anslagsvis 3–4 prosent av den voksne befolkningen (4, 5). Hos gravide er det rapportert en forekomst på over 7 prosent (6).

Barn kan lære sprøytefrykt

Opphavet til frykten for nålestikk er ofte vonde opplevelser fra egen vaksinasjon og andre typer sprøytestikk i barndommen. Ikke sjelden har vaksinasjonen skjedd på en unødig brutal og barnefiendtlig måte. Jo mer smerte, desto mer negativt blir minnet om stikket. Barn venner seg heller ikke til smertefulle prosedyrer.

Barn kan også ha lært slik frykt på en indirekte måte ved å se at andre blir redde i situasjonen, eller ved at barnet har blitt fortalt at stikk er farlig og smertefullt. Det er større arvelighet av sprøyte- og blodfobi enn av andre fobier (7).

Reaksjonene kan være intense og pinlige

Under vaksinasjonen vil personer med sprøytefobi frykte den sterke følelsesmessige reaksjonen som de vet vil komme ved synet av sprøyten, en reaksjon som i seg selv er intenst ubehagelig. Dessuten kan de være redde for å besvime, miste kontrollen eller gjøre noe som er pinlig og flaut når de rammes av redsel. Noen reagerer også med intens avsky, blir svimle eller er engstelige for at de skal bli kvalme og kaste opp (8).

De som har en sterk frykt for å se blod (blodfobi), kan få en paradoksal fysiologisk reaksjon ved synet av sprøyter og blod, med blodtrykksfall og økt risiko for å besvime (9). Svimmelheten forsterkes hvis man hyperventilerer. For noen varer svimmelheten lenge og fører til utmattelse i flere timer etterpå.

God praksis har effekt

Det er veletablert og god klinisk praksis at barn på sykehus med frykt for nåler skal behandles omsorgsfullt og med god planlegging når de må ha sprøyte, kanyle eller ta blodprøver (10). Anbefalingen er å bruke en lokalbedøvende krem, la barnet finne en behagelig stilling med kroppskontakt hos en trygg voksen, og aldri bruke fysisk makt for å holde barnet fast. En alderstilpasset distraksjon kan også være nyttig.

Tilsvarende er også effektivt for voksne: Grundige forberedelser, enkle smertereduserende tiltak, godt informert samarbeid og respekt for den enkeltes frykt.

Fire enkle tiltak mot frykt og smerte

Vaksineinjeksjoner utløser en akutt, men begrenset fysiologisk smerte som formidles av smertereseptorer i hud og underhud. Smerten utløses på to tidspunkter: Når sprøytespissen punkterer huden og vevet under, og når vaksinevæsken injiseres inn i vevet (11).

Enkle tiltak kan dempe smerteopplevelsen, øke kontrollen og forebygge negative opplevelser hos den som skal vaksineres, særlig hos dem som frykter stikket:

  • Lytt: Ta frykten på alvor og lytt til dem som er redde.
  • Informer: Gi ærlig, grundig og saklig informasjon på forhånd.
  • Opptre rolig: Vær rolig og trygg, og vis respekt for den enkeltes frykt.
  • Lokalbedøvelse: Bruk lokalbedøvende salve ved sterk og lammende frykt for stikk.

Forklar formålet med vaksinasjonen og lytt til innvendinger og spørsmål. En kort og fokusert samtale kan etablere tillit og et godt emosjonelt klima rundt prosedyren. Informasjonen du gir, kan være enkel:

«Vi er glade for at du vil la deg vaksinere. Vaksinasjonen vil hjelpe kroppen med å unngå å bli syk hvis du skulle få covid-viruset, og den kan også redusere risikoen for å smitte andre. Helsedirektoratet ønsker at alle voksne skal vaksineres.

Det tar tid før vaksinen virker og infeksjonsrisikoen blir redusert, så du må fortsatt holde avstand, vaske hendene og holde deg hjemme hvis du skulle bli syk, også etter at du er vaksinert.»

For dem som har en sterk frykt for vaksinasjon, anbefaler vi å finne ut hva den enkelte der og da tenker og frykter vil skje. Noen har fantasier om at nålen kan brekke inni dem eller bli stående fast. Misforståelser oppklares gjennom en god samtale med lyttende helsepersonell.

Forklar prosedyren saklig og sannferdig

Forklar selve vaksinasjonsprosedyren. Om mulig, gjør det dagen før til dem med stor frykt. Da kan du også avtale nødvendige smertereduserende forberedelser som bruk av lokalbedøvende salve. Du kan også dele ut Folkehelseinstituttets enkle og nyttige informasjonsark om vaksinen til publikum (12).

Under en slik forberedende samtale bør du ikke si: «Det er bare et lite stikk.» Du kan heller forklare det slik:

«Når du kommer til lege eller sykepleier for å bli vaksinert, kan det hende du må vente en stund. Når det blir din tur, kan du velge hvilken arm du vil ha vaksinen i. De fleste får stikket uten bedøvelse, men etter avtale kan du først få en bedøvelseskrem, som smøres på og dekkes med et plaster om lag en time før du skal ta sprøyten.

Selve vaksinen får du som et nålestikk i armen. Stikket kjenner du med en gang. Kanskje gjør det litt vondt også mens vaksinen blir satt. Du blir sikkert overrasket over hvor raskt det går over, og hvor lite du faktisk kjenner. Hvis du har fått bedøvelsessalve, kjenner du nok ingenting.

Nålen trekkes raskt ut, og den som vaksinerer deg, setter et lite plaster over vaksinestedet.

Når vaksinen er satt, blir du fortalt om de vanlige ettervirkningene: Vondt på stikkstedet, trøtthet, hodepine, vondt i kroppen, frysninger og feber. Bivirkningene er ubehagelige, men går over etter få dager.

Du må vente i 20–30 minutter før du forlater vaksinestedet. Dette er standard prosedyre i tilfelle du skulle få en uventet allergisk reaksjon. Allergiske reaksjoner er sjeldne. Får du en allergisk reaksjon, vet vaksinepersonalet nøyaktig hva de skal gjøre.»

Vær rolig og vennlig

Følelser og oppførsel smitter lett over på andre. Hvis du som skal sette vaksinen, er avslappet, vennlig og respektfull, kan det ha en beroligende virkning på den som skal vaksineres. Noen av de som skal vaksineres, vil være vaktsomme på alt du gjør. Du kan berolige dem med å forklare enkelt det som skjer.

Noen ønsker absolutt ikke forsøk på distraksjon.

Du kan også starte en vennlig samtale, slik at oppmerksomheten ledes bort fra prosedyren. Men noen ønsker absolutt ikke forsøk på distraksjon, og da er det viktig at du respekterer det.

Gi alltid beskjed når du går i gang med selve vaksinasjonsprosedyren: «Nå er jeg klar til å sette vaksinen, og nå kommer det et stikk.»

Vurder lokalbedøvende salveplaster

For alle med så sterk frykt at det kan føre til at vaksinen ikke tas, anbefaler vi å tilby å dempe stikksmerten med lokalbedøvelse. Dette gis i form av bedøvelseskrem eller bedøvelsesplaster (Emla). Emla-plaster er et reseptfritt legemiddel med to lokalbedøvende substanser (lidokain og prilokain).

Plasteret brukes i samråd med helsepersonell som lokalbedøvelse på huden før nålestikk og mindre hudoperasjoner. Riktig bruk av plasteret forårsaker midlertidig følelsesløshet eller nummenhet i huden på eller i nærheten av påføringsområdet, mens trykk og berøring fortsatt kan føles. Plasteret skal plasseres over innstikkstedet om lag en time før vaksinen skal settes.

Du kan også dempe smerten ved å stryke huden nær injeksjonspunktet (10).

Prøv tanke- eller pusteteknikker

Du kan forklare dem som har sterk frykt for vaksinasjonen, hvordan de kan bruke tankene til å mestre situasjonen. Det er en fordel om slik instruksjon gis en av dagene før vaksinasjonen.

«Støttetanker» er tanker som hjelper oss til å dempe frykten, og som kan øves inn på forhånd. Det er fint om personen selv kan komme med eksempler på hva som kan hjelpe å si til seg selv. Her er noen eksempler:

  • Jeg kan klare det.
  • Det kommer til å gå fint.
  • Jeg kan se bort og tenke på noe annet.
  • Når jeg er ferdig, skal jeg gi meg selv en belønning.

Pusteteknikker kan bidra til å roe dem som har sprøytefrykt. Her er en slik metode:

«Pust inn gjennom nesen mens du teller sakte til fem. Pust inn så kraftig at du kan høre at pusten din går inn. Hold så pusten mens du teller sakte til fem. Pust så rolig ut gjennom munnen mens du teller til seks eller sju (altså litt lenger enn du pustet inn). Vent mens du teller sakte til fem igjen, og deretter gjentar du teknikken noen ganger.»

La personen prøve noen ganger. Minn vedkommende på å gjøre det rett før vaksinasjonen.

Prøv distraksjonsteknikker

Distraksjonsteknikker kan også være nyttige. Da ledes oppmerksomheten bort fra prosedyren til noe i rommet eller en historie du forteller. Å spille et dataspill, se på en video på Youtube eller spille ens favorittmusikk kan være gode kilder til distraksjon.

Noen kan la seg distrahere av et lesebrett eller et spill på mobiltelefonen. Mentale bilder kan også brukes for å distrahere seg selv, som å forestille seg en hyggelig situasjon fra en ferie eller et favorittsted.

Ved angst for å besvime

For å redusere svimmelhet og risikoen for å besvime ved blodfobi kan man forsøke en kroppsspenningsteknikk for å øke blodtrykket (13).

Be personen om å oppføre seg som en kroppsbygger som viser frem muskelmassen sin ved å spenne de store muskelgruppene i kroppen: legger, lår, bak, mage, armer, bryst og rygg, så mye som han eller hun kan i 10–15 sekunder. Så skal personen stå eller sitte som normalt, men uten å slappe av i 20–25 sekunder, før en ny periode med muskelspenning starter.

Prosedyren gjentas fem ganger. Det er best å trene på metoden i en ukes tid, helst fem ganger daglig, samtidig som man lærer å kjenne de første tegnene på redusert blodtrykk (svimmelhet, kaldsvette, bli blek og piping i ørene). Øvelsen gir dem et hjelpemiddel mot svimmelheten og en styrket opplevelse av kontroll. Den kan brukes av både barn og voksne.

Bruk aldri tvang eller press mot dem som er ekstremt redde.

Det kan være til hjelp for dem som blir svimle, å sitte med hodet mellom bena og puste dypt og langsomt, eller å legge seg ned på en benk eller på golvet.

Bruk aldri tvang eller press mot dem som er ekstremt redde. Du kan gjøre situasjonen verre hvis du reagerer negativt, bagatelliserer, moraliserer eller legger press. Noen kan være så ekstremt redde at de sier de ikke makter å ta vaksinen selv om de vil.

Ta heller et skritt tilbake, ros dem for å prøve. Planlegg en ny time, bruk mer tid på forberedelse og instruksjon i teknikker for å redusere angst, eller planlegg sammen for bruk av lokalbedøvelse i form av salveplaster.

Vurder også om det er aktuelt å henvise videre for behandling av blod- og injeksjonsfobi, med vekt på systematisk eksponeringstrening (14, 15).

La den enkelte få valg i situasjonen

Det er lettere å gjennomføre vaksinasjonen hvis den som skal vaksineres, opplever en viss egenkontroll med det som skal skje. Når vi er redde, er det viktig å bli møtt med forståelse og vennlighet. Du kan for eksempel si:

«Jeg har skjønt at du har grudd deg, og jeg vet at mange engster seg for å ta sprøyte. Men jeg er her for å hjelpe deg, og sammen skal vi få det til. Hva er best for deg – vil du at jeg skal forklare nøye hva jeg konkret gjør eller ikke? Vil du sitte eller helst ligge?

Noen vil se på armen, mens andre heller vil la blikket hvile på noe annet her i rommet. Hva er best for deg? Og du bestemmer selv i hvilken arm vi skal sette vaksinen.»

Det kan være en stor personlig seier å gjennomføre vaksinasjonen for en med stor frykt.

Økt egenkontroll øker sjansen for mestring av frykt og et vellykket resultat. Personen kan for eksempel selv gå på apoteket og kjøpe et reseptfritt bedøvelsesplaster. Salveplasteret settes på det avtalte stikkstedet en time før neste vaksineavtale.

Tenk på den som skal vaksineres, som en samarbeidspartner som i størst mulig grad selv velger hvordan situasjonen skal være, ut fra hans eller hennes erfaringer om hva som hjelper mot frykten.

Gi anerkjennelse

Husk å gi anerkjennelse når noen trosser frykten og klarer å gjennomføre vaksinasjonen. Spør gjerne hvordan det var, og lytt aktivt til tilbakemeldingen du får. Lytt også til hva de lærte, for eksempel at nålestikket bare var litt smertefullt, eller at smertene raskt gikk over. Spør om du får bruke deres erfaring når du skal forberede andre som er redde for prosedyren.

Det kan være en stor personlig seier å gjennomføre vaksinasjonen for en med stor frykt. En slik erfaring kan gjøre neste nålestikk mindre skremmende.

Noen nyttige nettressurser

Referanser

1.       Folkehelseinstituttet. Koronavaksine. Informasjon til helsepersonell. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/koronavaksine/ (nedlastet 17.01.2021).

2.       McLenon J, Rogers MAM. The fear of needles: a systematic review and meta-analysis. J Adv Nurs. 2019;75(1):30–42. DOI: 10.1111/jan.13818

3.       Wright S, Yelland M, Heathcote K, Ng S-K. Fear of needles – nature and prevalence in general practice. Aust Fam Physician. 2009;38:172–6.

4.       Bienvenu OJ, Eaton WW. The epidemiology of blood-injection-injury phobia. Psychol Med. 1998;28:1129–36.

5.       Wani AL, Ara A, Bhat SA. Blood injury and injection phobia: the neglected one. Behav Neurol. 2014;47:13–40. DOI: 10.1155/2014/471340

6.       Lilliecreutz C, Sydsjö G, Josefsson A. Obstetric and perinatal outcomes among women with blood- and injection phobia during pregnancy. J Affect Disord. 2011;129:289–95.

7.       Van Houtem CMHH, Laine ML, Boomsma DI, Ligthart L, van Wijk AJ, De Jongh A. A review and meta-analysis of the heritability of specific phobia subtypes and corresponding fears. J Anxiety Disord. 2013;27:379–88. DOI: 10.1016/j.janxdis.2013.04.007

8.       Olatunji BO, Williams NL, Sawchuk CN, Lohr JM. Disgust, anxiety and fainting symptoms associated with blood-injection-injury fears: a structural model. J Anxiety Disord. 2006;20:23–41.

9.       Ritz T, Meuret AE, Simon E. Cardiovascular activity in blood-injection-injury phobia during exposure: evidence for diphasic response patterns? Behav Res Ther. 2013;51:460–8. DOI: 10.1016/j.brat.2013.03.011

10.     Friedrichsdorf SJ, Goubert L. Pediatric pain treatment and prevention for hospitalized children. Pain Rep. 2020;5(1):e804. DOI: 10.1097/PR9.0000000000000804

11.     Taddio A, Chambers CT, Halperin SA, Ipp M, Lockett D, Rieder MJ, et al. Inadequate pain management during routine childhood immunizations: the nerve of it. Clin Ther. 2009;31 Suppl 2;S152–67. DOI: 10.1016/j.clinthera.2009.07.022

12.     Folkehelseinstituttet: Koronavaksine på 1-2-3 – på ulike språk. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/informasjonsark/koronavaksine-pa-1-2-3/ (nedlastet 17.01.2021).

13.     Öst LG, Strener U. Applied tension. A specific behavioral method for treatment of blood phobia. Behav Res Ther. 1987;25:25–9. DOI: 10.1016/0005-7967(87)90111-2

14.     Berge T, Fjerstad E. Sprøyteskrekk kan kureres. Sykepleien. 2012;13:58–61. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/forskning/2012/10/sproyteskrekk-kan-kureres (nedlastet 29.01.2021).

15.     Berge T, Fjerstad E, Hyldmo I, Lang N. Håndbok i klinisk helsepsykologi. Kapittel 14. Behandling av spesifikke fobier: blod-, skade- og injeksjonsfobi. Bergen: Fagbokforlaget; 2019.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.