fbpx Helsepersonell og personer med risiko for hiv bør kjenne til PrEP Hopp til hovedinnhold

Helsepersonell og personer med risiko for hiv bør kjenne til PrEP

Bildet viser en pasient i konsultasjon hos lege og sykepleier
IKKE LENGER EN DØDSDOM: Nå kan én tablett før eventuell hivsmitte hindre at risikoutsatte personer får hiv. På bildet gir PrEP-teamet, med lege og sykepleier, informasjon om behandlingen til en pasient. Foto: Elin Kristine Gjennestad

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Preeksponeringsprofylakse har god forebyggende effekt mot hivsmitte. Men både helsepersonell og og risikogrupper mangler kunnskap om denne behandlingsmuligheten.

Hovedbudskap

I 2016 godkjente norske myndigheter et forebyggende behandlingsregime, kalt preeksponeringsprofylakse eller PrEP, i kampen mot hiv. PrEP har vist seg å ha meget god forebyggende effekt mot hivsmitte i risikogruppen menn som har sex med menn. Dessverre ser det fremdeles ut til at helsepersonell og risikogrupper mangler kunnskap om PrEP. Det er behov for å belyse denne behandlingsmuligheten slik at informasjon om tilbudet når ut til flere av dem som kan ha nytte av det.

De siste årene har tv-serier som Pose og It's a sin gitt oss et innblikk i hvordan det var å leve som homofil og/eller transperson på 80- og 90-tallet under hiv- og aidsepidemien.

For unge som vokser opp i vestlige land i dag, er det vanskelig å forestille seg hvordan livet var med denne overhengende trusselen. Likevel fikk mange av oss en liten fornemmelse av hvordan dette kunne oppleves, i mars–april 2020. Koronaviruset inntok verden og førte til redsel og skepsis.

I starten var man ikke helt sikre på hvordan viruset smittet. Man så på hverandre som mulige smittebærere, og enkelte turte ikke å fortelle at de var smittet. Slik var hverdagen til millioner av mennesker på 80- og 90-tallet, med stigmatisering, diskriminering og i tillegg redsel for å kunne bli strafferettslig forfulgt.

I dag har vi revolusjonerende medisiner

Siden den gangen har det skjedd en medisinsk revolusjon i behandlingen av hiv – fra å få en «dødsdom» når man fikk påvist viruset, til å kunne leve et langt liv med dagens hivmedisiner.

Det har skjedd en medisinsk revolusjon i behandlingen av hiv.

Antiretroviral terapi (ART) er medisiner som fører til at de som lever med hiv i dag, ikke utvikler aids (Acquired Immune Defiency Syndrome / ervervet immunsvikt). Aids innebærer at immunforsvaret er blitt så svekket at man utvikler opportunistiske infeksjoner og/eller visse krefttyper (1).

De fleste helsearbeidere har hørt om posteksponeringsprofylakse for hiv (PEP). PEP er en kur som vanligvis består av tre ulike hivmedisiner: kombinasjonen Emtricitabine og Tenofovir i én tablett og Isentress. Kuren tas daglig i fire uker etter risiko for hivsmitte, eksempelvis ved stikkskader eller ubeskyttet passiv analsex (2).

Hva er PrEP?

Preeksponeringsprofylakse (PrEP) er derimot ikke like kjent. PrEP består av én tablett som inneholder to hivmedisiner: Emitricitabine og Tenofovir. Hivnegative personer med høy risiko for hivsmitte kan bruke denne behandlingen forebyggende mot potensiell hivsmitte (2).

PrEP ble godkjent av norske myndigheter i 2016 (3). Da hadde kombinasjonen av virkestoffene emtricitabin og tenofovir vært benyttet profylaktisk i kampen mot hiv i USA siden 2012 (4). Behandlingen har vist seg å ha god effekt på å redusere risikoen for å bli smittet med hiv. I 2021 er det cirka 2000 personer som bruker PrEP i Norge.

Hvem er PrEP aktuelt for?

For å bli vurdert for PrEP-behandling må man være hivnegativ og ha betydelig risiko for å kunne bli smittet med hiv. PrEP er ikke ment som erstatning for bruk av kondom, men som et supplement til dem som allerede har utfordringer med kondombruk. PrEP beskytter mot hiv, men ikke mot andre seksuelt overførbare infeksjoner.

PrEP er ikke ment som erstatning for bruk av kondom.

Norsk forening for infeksjonsmedisin definerer hvem som er kandidater til å få PrEP, slik (2):

«Risikoreduserende tiltak i de gruppene som har høyest risiko, […] gjelder først og fremst menn som har sex med menn (MSM), eller transkvinner og transmenn som har sex med menn, og som har (hatt) ubeskyttet analt samleie med flere partnere siste 12 måneder, [og der de selv rapporterer at det er] høy risiko for gjentakelse.

Følgende tilleggsfaktorer styrker indikasjonen for PrEP hos MSM og transkvinner (og transmenn):

  • Seksuelt overførbar infeksjon (SOI) eller behov for PEP siste tolv måneder.
  • Sex under ruspåvirkning.
  • Minoritetsbakgrunn.
  • Sex med menn eller transkvinner (eller transmenn) i utlandet.

For heteroseksuelle må det gjøres en individuell risikovurdering. PrEP kan være aktuelt for heteroseksuelle som har ubeskyttet vaginal- og/eller analsex med seksualpartnere med høy risiko for å ha ubehandlet hivinfeksjon» (2).

PrEP kan også være indisert for den hivnegative i et parforhold hvor den andre personen (som har hiv), nylig har startet på hivbehandling inntil hen er fullt virussupprimert (2).

Kombinasjonen av hyppig testing, oppstart av ART på diagnosetidspunktet og PrEP har gjort at vi har fått ned antallet nye hivtilfeller i Norge. Det er 20 år siden det sist ble meldt om så få tilfeller (5).

Antiviral behandling

«Målet med antiviral behandling, er å svekke virusets evne til reproduksjon slik at mengden hiv-RNA i plasma stabiliserer seg på et nivå under 20 kopier per milliliter. Ønsket effekt av behandlingen er at mengden hiv-RNA skal ligge under 500 kopier per milliliter etter 12 uker og under 50 kopier per milliliter etter 24 uker.»

Kilde: Bioingeniøren

Hvordan foregår PrEP-behandlingen?

PrEP-behandling er gratis i Norge. Per dags dato må personer som har behov for behandlingen, få medisiner fra spesialisthelsetjenesten, da tablettene forskrives på H-resept. H-reseptlegemidler er helseforetaksfinansierte legemidler brukt utenfor sykehus. Derfor er det kun sykehusleger som kan forskrive slike resepter (6).

PrEP tilbys som regel på sykehus som har infeksjons- og/eller hudavdeling eller venerologisk avdeling. De fleste krever henvisning fra fastlegen før vurdering.

Behandlingen går ut på å ta tabletter, enten daglig eller «ved behov», i perioder med høy risiko for hivsmitte. Personer som bruker PrEP, må ta hivtest samt SOI-sjekk hver tredje måned hos enten en lege eller sykepleier (8).

Vi er bekymret for at de som har høy risiko, ikke får rask nok hjelp.

Det er nå lange ventelister, seks til tolv måneder, for oppstart av PrEP-behandling i de største byene. Vi er derfor bekymret for at de som har høy risiko, ikke får rask nok hjelp. Vi i Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner (NKSOI) håper at PrEP tilbakeføres til blåreseptordningen, det vil si at medikamentene kan forskrives av en lege i primærhelsetjenesten. Dersom denne pasientgruppen kan ivaretas i primærhelsetjenesten, vil PrEP trolig bli raskere tilgjengelig for dem som virkelig trenger det.

Helsepersonell må få mer kunnskap om PrEP

PrEP bidrar til den stadige nedadgående trenden med nydiagnostiserte hivtilfeller i Norge og er et nyttig redskap i kampen mot spredning av hiv. Det er viktig at helsepersonell får bedre kjennskap til PrEP for å kunne veilede og behandle personer i risikogruppene respektfullt og korrekt. Det har forekommet at helsepersonell har mistolket bruken av PrEP, og antatt at pasienten har hiv.

Fremdeles er det mange i risikogruppene som ikke vet at PrEP eksisterer.

Fremdeles er det mange i risikogruppene som ikke vet at PrEP eksisterer. Informasjon om PrEP er spesielt viktig å få ut til MSM med ikke-vestlig bakgrunn, fordi det er økt risiko for hiv i denne populasjonen (9). Ved å styrke helsepersonellets kompetanse på og kunnskap om PrEP, vil forhåpentligvis informasjon om tilbudet nå ut til flere av dem som vil ha nytte av denne behandlingen.

Ønsker du mer utfyllende informasjon om PrEP og eventuelt PEP, kan vi i NKSOI bidra med dette. Besøk vår nettside.

Du kan også les mer her:

PrEP i primærhelsetjenesten – Oslo universitetssykehus

PEP i primærhelsetjenesten – Oslo universitetssykehus

Referanser

1.       Haugstvedt Å. Hiv for helsepersonell – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget; 2012.

2.       Norsk forening for infeksjonsmedisin. Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv. Oslo: Norsk forening for infeksjonsmedisin; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.hivfag.no/smitte-pep#prep (nedlastet 19.08.2021).

3.       Hanlon M, MacLeod J, Pettersen FO, Johansen J, Kaste SRH, Haugstvedt Å. Oppdatering av PrEP-implanteringen i Norge. Oslo: Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner (NKSOI), Olafiaklinikken, Oslo universitetssykehus; 2019. Tilgjengelig fra: https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-seksuelt-overforte-infeksjoner/Documents/PrEP implementeringen i Norge.pdf (nedlastet 23.08.2021).

4.       Food and Drug Administration (FDA). Truvada for PrEP fact sheet: ensuring safe and proper use. USA: U.S. Department of Health & Human Services; 2012. Tilgjengelig fra: https://www.fda.gov/media/83586/download (nedlastet 23.08.2021).

5.       Folkehelseinstituttet. MSIS-statistikk [meldingssystem for smittsomme sykdommer]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig fra: http://www.msis.no (nedlastet 19.08.2021).

6.       Helse-Norge. Legemidler på h-resept. Oslo: Helsedirektoratet; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/medisiner/legemidler-paa-h-resept/ (nedlastet 19.08.2021).

7.       Oslo universitetssykehus (OUS). PrEP i primærhelsetjenesten. Oslo: OUS; 2018. Tilgjengelig fra: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-seksuelt-overforte-infeksjoner/prep-i-primerhelsetjenesten (nedlastet 23.08.2021).

8.       Oslo universitetssykehus. Preeksponeringsprofylakse (PrEP). Prosedyre ved Olafiaklinikken. Oslo: Olafiaklinikken; 2020.

9.       Caugant DA, Kløvstad H, Nilsen Ø, Olsen AO, Whittaker R. Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner. Årsrapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021. Rapport 2021. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/soi-arsrapport-2020.pdf (nedlastet 01.09.2021).

Les også:

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Norske millioner til forskning på hiv-medisin for kvinner

Mikroskopbilde av virus
NYTT: Prinsippene som skal brukes i medisinen, er helt nye, men etter hvert kan de overføres til antistoffer som beskytter mot andre infeksjonssykdommer. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Universitetet i Oslo skal være med på å utvikle en ny hiv-forebyggende medisin. Målgruppen er særlig unge kvinner. – Et viktig arbeid, sier forsker.

Universitetet i Oslo (UiO) skal lede forskningen og har sammen med samarbeidspartnerne fått 19 millioner kroner fra Forskningsrådet. Forskningen vil vare i tre år.

– Dette er et viktig arbeid, sier førsteamanuensis Jan Terje Andersen ved Det medisinske fakultet til NTB.

– Hiv-smitte er fortsatt er gedigent problem globalt, og enkelte steder er det fortsatt en epidemi. Det er et komplisert virus, men vi lærer stadig mer om hvordan det virker. Det store målet er å utvikle en bredt virkende vaksine. Fram til da må vi prøve å utvikle forebyggende medisiner som hindrer smitte, fortsetter han.

Samarbeidspartnerne er International AIDS Vaccine Initiative (IAVI) i USA og Translational Health Science and Technology Institute (THSTI) i India.

Skal være billig

Medisinen er basert på såkalte antistoffer, og målet er at den skal være billig å fremstille. Den skal kunne gis med en enkel sprøyte.

Ifølge UiO kan den beskytte tusenvis av unge kvinner mot hiv-smitte. Eksisterende produkter som beskytter mot smitte, fungerer bedre på menn enn kvinner, noe som er en stor utfordring ved forebygging av hiv i fattige land, spesielt sør for Sahara og i India.

Hvert år er det opptil 450.000 nye hiv-tilfeller blant unge kvinner sør for Sahara. I India blir 80.000 smittet hvert år.

Antistoffer

Medisinen virker ved at de injiserte antistoffene binder seg til virus, slik at de ikke kan infisere, og slik forebygges smitte. Hiv muterer raskt, og antistoffene må derfor kunne binde til mange ulike varianter for å kunne gi bred beskyttelse. Per nå er over 200 forskjellige slike antistoffer isolert.

Disse må testes, sammenlignes og rangeres. Målet med prosjektet er å utvikle ett enkelt effektivt forebyggende produkt.

Forskerne ved UiO skal bidra ved å forlenge virketiden til antistoffene. Det betyr at medisinen kan gis med måneders mellomrom.

Skal lure viruset

I tillegg understreker forskerne at det vil bidra til at den blir akseptert av målgruppen. Dagens hiv-medisiner eller bruk av kondomer kan være stigmatiserende i mange av disse landene. Den nye medisinen kan enkelt gis ved hjelp av en sprøyte, og virketiden vil være opptil seks måneder. Dagens medisiner må tas hver eneste dag.

Prinsippene som skal brukes i medisinen, er helt nye, men etter hvert kan de overføres til antistoffer som beskytter mot andre infeksjonssykdommer.

– Det som skjer over tid, er at vi forstår mer og mer om hvordan vi er satt sammen som mennesker. Ideen har vært der, men vi har ikke hatt kunnskapen. Ved å forstå hva slags mekanismer virusene bruker for å lure immunforsvaret, kan vi lure dem tilbake, sier Jan Terje Andersen.

Stor tro på forskningen 

Bjørg Sandkjær, seniorrådgiver for helse i Norad, har stor tro på den norskledede forskningen.

– Her er det noe som ser ut til å bli noe vi kan bruke, sier hun til NTB.

Sandkjær trekker fram at det brukes over 10 milliarder dollar – rundt 85 milliarder kroner – til behandling av hiv hvert år.

– I de fattigste landene dekkes det av bistand, og den har flatet ut. Kostnaden er høy for de fattige landene. Så dette er bra for helsebudsjettene, gitt at dette nye verktøyet blir tilgjengelig til en rimelig pris, sier hun om forskningen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.