Hvordan kan helsepersonell hjelpe flyktninger som sliter psykisk?
Når flyktninger blir pasienter i psykiatrien, har mange av dem allerede i lang tid prøvd å klare seg selv, og de begynner å bli slitne. Hva kreves da av hjelperne?
Når flyktninger blir pasienter i psykiatrien, har mange av dem allerede i lang tid prøvd å klare seg selv, og de begynner å bli slitne. Hva kreves da av hjelperne?
Helsepersonell syntes det var utfordrende å vurdere hva som var best for barnet. Barnets autonomi og medbestemmelse ble ofte ikke ivaretatt, og barnet ble sjelden inkludert i beslutningsprosessen.
Både ved ankomsten og én time etter ankomsten var det for mange hypoterme pasienter. Eldre og de som hadde fått utført laparoskopisk kirurgi, var spesielt utsatt.
Studien viser at ambulansepersonell i mange tilfeller ikke har hatt tilstrekkelig observasjonstid til å vurdere om det er nødvendig med medisinsk oppfølging av pasienten.
Hjelpeapparatet i samiske områder synes å ha særskilte utfordringer knyttet til tette og multiplekse relsjoner, tilstrekkelig kulturkompetanse og tilgjengelighet overfor de etterlatte.
Studien viser varierende praksis blant ulike medlemmer av operasjonsteamet når det gjelder smitteforebyggende tiltak peroperativt.
Mobile intensivsykepleiere rykker ut til sykehusavdelinger der pasienten viser tegn til forverring i helsetilstanden. Når tilkalles de, og hvilke tiltak setter de i verk?
Slapphet, munntørrhet og nedsatt matlyst er de mest belastende symptomene, viser en kartlegging med verktøyet ESAS.
Helsepersonell føler seg mer kompetente til å motta og behandle traumepasienter etter at de har deltatt på Kurs i traumesykepleie (KITS).