God kontroll på sykehjemmet
Kirsti Svinndal føler seg aldri alene om ansvaret for legemiddeladministreringen på sykehjemmet, mye takket være en fleksibel sykehjemslege.
Kirsti Svinndal føler seg aldri alene om ansvaret for legemiddeladministreringen på sykehjemmet, mye takket være en fleksibel sykehjemslege.
Er det «utagerende adferd» hos personer med demens som er problemet, eller er det måten norske sykehjem drives på? Vi vil påstå det siste.
Sykepleier Amalie Wiborg Olsen ved St. Olavs hospital i Trondheim er i det store og hele fornøyd med Helseplattformen. Men rundt henne virker det som det er full storm etter innføringen av det omstridte journalsystemet.
Hvordan kan det ha seg at topplederne ved landets sykehus ikke har oversikt over bemanningsbehov? spør Lill Sverresdatter Larsen.
Som nyutdannet sykepleier dukket tilfeldigvis det residiverende spørsmålet opp: Hva skjer når dørene lukkes? Jeg spør, ikke fordi jeg er mistenksom. Tvert imot. Jeg spør i undring fordi jeg egentlig er klar over det.
– Pasientmøtene er det jeg liker aller best, sier Kent Andreas Solgård, kreftsykepleier på Diakonhjemmet sykehus. Han jobber tett på liv og død, og det påvirker hvordan han selv ser på livet.
Da jeg valgte dette yrket, var det for å kunne gi helsehjelp, forebygge sykdom og gi omsorg. Dette målet er i ferd med å bli mer fjernt. Jeg ser klarere hvorfor sykepleiere ikke orker å bli i yrket.
Til tross for år med strategisk innsats og nullvisjon, og etter ti år med en nasjonal overdosestrategi, taper vi fortsatt mange liv til overdoser. Dette er uakseptabelt, og det krever handling – ikke bare ord.
Min støtte til dødshjelp ble til skepsis etter et uventet møte under mitt feltarbeid i Nederland. Det åpnet øynene mine for debattens mørkere sider.
Omsorg for mennesker med demens krever kloke ord og trygge hender. Å bevare pasientenes verdighet og menneskelighet er vår viktigste oppgave.