– Faglig skjønn og omsorg utfordres i koronaens tid
Koronapandemien har synliggjort hvor viktig det er at sykepleiere har anledning til å utøve faglig skjønn, skriver artikkelforfatterne.
Koronapandemien har synliggjort hvor viktig det er at sykepleiere har anledning til å utøve faglig skjønn, skriver artikkelforfatterne.
– En av årsakene til at vaksinasjonsprogrammet har så god dekning, er at helsesykepleiere i alle år har fremsnakket vaksinasjonsprogrammet. Det må vi gjøre også nå, skriver helsesykepleieren.
– Vi må begynne å snakke om det å leve barnepalliasjonslivet. Vi må snakke sant om hvilken hjelp alle parter er helt faglig enige om at skal på plass, men som ingen vil finansiere, skriver Grelland Røkholt.
Det er ikke folk som går seg vill i fjellet som dominerer Norsk Folkehjelps redningsoppdrag. Å finne personer med demens og personer med økt selvmordsfare topper statistikken.
Operasjonspasienter var for kalde, viste en gjennomgang på Sykehuset Levanger. Nå håper to spesialsykepleiere et nytt teppe vil varme dem opp.
Folkehelseinstituttet har bestemt seg for ikke å endre rådene om bruk av munnbind, for som det sies; «Det er sikrere å holde avstand». Men hva når det ikke er mulig å holde avstand?
Samarbeid om smittevern vil være høyest nødvendig for å begrense, og i beste fall isolere, koronaviruset. Men vi har også alle et ansvar om å ta vare på vår egen helse, skriver artikkelforfatteren.
Slik det ser ut i dag, vil verden risikere en fremtid uten effektive antibiotika, skriver Marte Haugen.
– Videreutdanning innen palliativ omsorg vies lite oppmerksomhet. Kan det gjenspeile den generelle utfordringen innen fagfeltet i Norge hvor oppmerksomheten rundt kreft har hatt en dominerende plass? spør universitetslektoren.
Fagfolk trodde at med antibiotika og vaksiner var infeksjonssykdommene under kontroll for alltid. De tok grundig feil: I år vil 33 000 mennesker i Europa dø av antibiotikaresistente bakterier.