Sepsis: Kuttet tiden til pasienter som får antibiotika, med én time

Bilde viser Sasa Katadzic, Alma Ferhatovic, Frode Beisland og Anders B. Martinsen.
RETTET OPP AVVIK: Sasa Katadzic, Alma Ferhatovic, Frode Beisland og Anders B. Martinsen og de ansatte i akuttmottaket på Ullevål har tatt grep om behandlingen av sepsispasienter. Nå er tilsynet som avdekket avvik, avsluttet.

Akuttmottaket på Ullevål fikk avvik for å gi sepsispasienter antibiotika for sent. Da laget de eget sepsismottak.

Bare en av fire med sepsis eller mistenkt sepsis fikk antibiotika innen én time, slik de skal ifølge nasjonale retningslinjer. Noen fikk ikke før det var gått fire timer.

– Vi trodde vi var bedre, innrømmer Anders B. Martinsen, medisinsk faglig ansvarlig overlege i Akuttmottaket.

– Resultatet var overraskende og skuffende.

Alvorlig tilstand

Sepsis er en potensielt livstruende tilstand som skyldes at kroppen reagerer unormalt på en infeksjon. Immunforsvaret overreagerer, stoffer slippes ut i blodbanen og får blodtrykket til å synke. Det gjør at ulike organer kan svikte.

Behandling er antibiotika for infeksjonen og blant annet intravenøs væske for å få opp blodtrykket.

Dødeligheten ved sepsis er anslått å være rundt 10 prosent, og opp mot 30 til 40 prosent hvis blodtrykket ikke blir høyere av intravenøs væske. Risikoen for død øker jo lengre tid det går før behandling er i gang.

– Var ikke gode nok

På Ullevål satte de i gang et kvalitetsforbedringsprosjekt, blant annet som ledd i Pasientsikkerhetsprogrammets innsats mot sepsis.

– For å måle forbedring, måtte vi få oversikt over situasjonen, forteller Anders B. Martinsen.

Akuttmottaket hadde ikke data på hvor mange pasienter med sepsis som ble innlagt der, heller ikke hvordan de ble behandlet. Derfor gjorde de en såkalt stortelling av alle pasientene som kom til akuttmottaket i løpet av én uke. Det de fant, samsvarte med funnene til Helsetilsynet.

– Sepsisbehandlingen var ikke god nok, erkjenner Martinsen.

Eget sepsismottak

– Men vi så en interessant forskjell, fortsetter han.

– De som var tatt imot av medisinsk team, et stort team med blant andre flere legespesialister, sykepleiere og bioingeniør, fikk behandling mye raskere enn de andre.

– Vi kjente til en pilotstudie fra Ålesund, forteller Sasa Katadzic, plassansvarlig/spesialrådgiver i medisinsk klinikk.

– Der de så at det å utløse en alarm kunne utgjøre en forskjell i behandling av sepsispasienter.

– Det var fristende å prøve ut dette på Ullevål, sier Anders B. Martinsen.

– Men ikke med et så stort team. Spørsmålet var hva vi trengte.

Svaret ble et lite team av lege, sykepleier og bioingeniør.

– Utfordrende pasientgruppe

Ledende sykepleier i akuttmottaket, Frode Beisland, forteller at teamet går med alarm i lommen, og mottaket er styrt slik at alle har fast definerte oppgaver.

Det er utarbeidet handlingskort til teammedlemmene og et eget støttekort til teamleder med blant annet huskeliste og differensialdiagnoser.

Teamet tilkalles til pasienter med mistenkt infeksjon som skåret 2 eller høyere på qSOFA. qSOFA (quick sequential organ failure assessment) er et skåringsverktøy for å raskt å screene pasienter for sepsis. qSOFA har tre kriterier: Respirasjonsfrekvens, systolisk blodtrykk og mental status. Respirasjonsfrekvens lik eller over 22, systolisk blodtrykk lik eller under 100 og endret mental status gir utslag på qSOFA.

Ved klinisk mistanke om sepsis kan teamet også tilkalles, selv om qSOFA er under 2.

– Det er en utfordrende pasientgruppe, som kan ha diffus klinikk, sier Sasa Katadzic.

– Man kan ikke bare stole på qSOFA, vi oppfordrer til å tenke.  

De kritisk syke pasientene får fortsatt medisinsk team, som tidligere.

Alle pasienter skåres også etter Manchester triage system og NEWS (National Early Warning Score).

Reduserte fra 99 til 36 minutter

Resultatet så langt er at gjennomsnittlig tid til sepsispasienter får antibiotika er redusert fra 1 time og 39 minutter til 36 minutter for dem som legges inn med mistanke om infeksjon og 2 eller mer i qSOFA. 78 prosent av pasientene, eller nesten 8 av 10, får antibiotika innen en time mot 28 prosent (2 av 10) tidligere.

De er ikke helt i målet om at 90 prosent skal få antibiotika innen en time.

– Det jobber vi videre mot, sier Anders B. Martinsen.

At 100 prosent får antibiotika innen én time, mener han ikke er realistisk.

– Pasienter kan utvikle sepsis etter at de er kommet til mottaket, forklarer han.

– Dessuten kan det i noen tilfeller være problemer med å få intravenøs tilgang og det kan være vanskelig å få tatt blodprøver.

Hjelp av tilsynet

Akuttmottaket har ikke fått tilført ekstra ressurser for å etablere sepsismottak.

– Har tiltaket gått på bekostning av andre pasienter?

– Det kan vi ikke vite, sier Martinsen.

– Men det er ingenting som tyder på det.

– Sepsismottak er vanlig drift, satt i bedre system, innskyter Sasa Katadzic.

Det de ser, er at pasienter som får sepsismottak ligger kortere i akuttmottaket enn andre. Dokumentasjonen på dem i kurve og journal er også blitt bedre.

– Hvordan har ansatte reagert på eget sepsismottak?

–  All endring møter motstand, sier Frode Beisland.

– Jeg vet ikke om vi hadde fått det til uten data og uten avviket, sier Anders B. Martinsen.

– Alt vi har gjort, har vært å prøve å lukke avviket. Jeg opplever at det har vært stor vilje til å forbedre behandlingen av sepsispasienter. De ansatte opplever dette som viktig.

– Vi har brukt avviket for det det er verdt, sier Alma Ferhatovic, som også er ledende sykepleier i Akuttmottaket.

Alarmen går

– Det kan bli mange alarmer?

– Det er et tema, sier Alma Ferhatovic.

– Når alarmen går, skal det gå fort. Man må gå fra det man holder på med. Det kan også være en utfordring å få til i vaktskiftene.

Men hun opplever at sepsismottaket har fungert bra.

Frode Beisland er opptatt av å dele resultater.

– Når vi forbedrer oss, må vi være gode på å kommunisere det til de som står med pasientene, sier han.

Har fått oversikt over antallet

Å systematisere og analysere data har vært en stor jobb, men den er det lederne og en medisinstudent som har gjort, ikke sykepleierne og legene på gulvet. Dataene er samlet inn fra skjemaene, kurvene og journalene de normalt fører og lagt inn i et midlertidig opprettet kvalitetsregister. De opplever at de har mye bedre oversikt over sepsispasienter enn tidligere.

Nå vet de også hvor mange sepsispasienter som kommer til akuttmottaket. Rundt 200 med sepsis og 500 med mistanke om sepsis i året.

– Vi har ett til to tilfeller hver eneste dag, sier Frode Beisland.

Les også: