Hverdagen til en kosmetisk sykepleier: – Ikke bare Botox og fillers
– Det ligger mye omsorg, lindring og forebygging i arbeidet jeg gjør, sier kosmetisk dermatologisk sykepleier Rannveig Welle.
– Det ligger mye omsorg, lindring og forebygging i arbeidet jeg gjør, sier kosmetisk dermatologisk sykepleier Rannveig Welle.
Hun vasket håret med sprit, gnikket huden så den ble sår og fikk svart sopp i munnen i desperate forsøk på å bli kvitt MRSA-bakterien. Men den kom tilbake. Igjen og igjen.
Studenter og nyutdannede helsesykepleiere møter en hverdag preget av kartleggingsskjemaer. Barn og unge trenger mer oppmerksomt nærvær.
En nybakt mor blir lagt i remmer og gitt elektrosjokkbehandling under tvang. Psykiateren forsvarer i ettertid behandlingen – som er lovstridig.
"Hanne", en annen nybakt mor, fikk 14 elektrosjokk-behandlinger etter at hun hadde født. Tre år etter behandlingen husker hun verken fødsel eller bryllup.
Også gravide kvinner tilbys elektrosjokk-behandling ved psykiatriske sykehus i Norge.
Det hjelper ikke å være velmenende om man ikke vet hva man holder på med, skriver Vigdis Hølen.
Det er fem hundre meter fra Høgskolen i Nord-Trøndelag til Namsos sykeheim. En farmasøyt med jobb begge steder bringer forskningen til praksis.
– Jeg skammet meg hver eneste gang, forteller sykepleierstudent Oddveig Andersen om selvskadingen.
I demensboligen Haugsåsen har beroligende tabletter blitt erstattet med økt kunnskap om uro, tilstedeværende pleiere og et miljø pasientene kjenner seg igjen i.
I noen yrker er man ekstra utsatt for vold. Derfor er det viktig å kunne teknikker for å roe ned urolige pasienter før situasjonen eskalerer.