Helsesøsters utfordringer med psykisk uhelse i skolen
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
En gjennomgang av årets doktorgrader byr på mye mestring, kommunikasjon og livskvalitet, og heller lite legemiddelhåndtering, sårbehandling og ernæring.
Mellom februar og juni i år har flere norske sykehus journalført feilaktige diagnoser på 1.898 pasienter. Helsetilsynet er bekymret.
Rørtveit tar over som direktør i FHI etter Camilla Stoltenberg.
Spekter og Fagforbundet undertegnet i 2011 en samarbeidsavtale hvor målet er flest mulig hele, faste stillinger i sykehusene. Andelen deltid er redusert, men det er langt igjen til regjeringens mål om 20 prosent reduksjon.
Det er vanskelig å være mot god folkehelse. Likevel – det er noe med dette helsefokuset som byr meg imot.
Kun 15 prosent av oss arbeider i et yrke med kjønnsbalanse. Dette regnes som en av de gjenstående likestillingsutfordringene i Norge. Det vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gjøre noe med.
– Tilbudet varierer og praksis er ulik. Det er en fare for pasientsikkerheten, sier leder for medisin og helsefag i Ukom, Stine Marit Moen.
Opptrappingsplaner, den gylne regel og pakkeforløp. Planene for å styrke psykisk helsetilbud har kommet og feilet.
I regjeringens forslag til statsbudsjett tar vi på alvor den økte pågangen som søker hjelp for psykiske lidelser.