Krav om C i snitt knuser Caroline Sandviks drøm om å bli helsesykepleier

Etter 25 år på Nyfødtintensiv, spesialutdanning som intensivsykepleier til syke nyfødte med oppfølgingen av barnet og foreldre frem til utskrivelsen, samt tre år på helsestasjon som konstituert helsesykepleier betyr C-kravet at min erfaring ikke verdsettes opp mot 30 år gamle karakterer fra bachelor!

Sliter med det samme. Oppfyller ikke C kravet, får ikke forbedret karaktere. Synd for de som virkelig ønsker å øke kompetansen og vil blir spesialsykepleier.

Søkte på helsesykepleier, kom ikke inn. dette gjelder nok mange flere en registrert hos forbundet. Velger nå annen utdanning og mulig ut av helse.

I fjor, da jeg søkte på Helsesykepleierutdanning, var beskjeden at jeg ikke oppfyller C-kravet. Likevel har jeg tidligere klart å gjennomføre to videreutdanninger, og disse har jeg gjennomført med gode karakterer.... Dessverre gir ikke disse karakterene uttelling.
Det som er merkelig er hvordan studiepoengene i grunnutdanningen er fordelt på de forskjellige emnene; Et emne om helsepolitikk (første studieår) teller MER enn avsluttende eksamen og hovedoppgave. Jeg ble ganske "lang i maska" da jeg oppdaget at de gode karakterene jeg fikk på avsluttende eksamen og hovedoppgave teller så lite, dvs utgjør såpass få studiepoeng. Burde ikke nettopp disse utgjøre den største andelen?
Sannheten er at jeg var veldig usikker på utdanningsvalget -om jeg ville bli sykepleier, og var veldig lite motivert det første studieåret. Jeg bestemte meg likevel å stå løpet ut, og etterhvert kom motivasjonen og bedre karakterer.

Har samme problemet. Har veldig lyst å ta master i avansert klinisk allmennsykepleie, men kommer meg ingen vei da jeg ikke oppfyller c-kravet. Veldig synd.

Jeg har nå søkt i 3 år på overnevnte titler, jeg oppfyller heller ikke C-kravet. Det er veldig frustrerende at jobberfaring ikke skal telle. Det er så vidt videreutdanningen teller noe til tross for mye bedre karakterer en bachelor. Det er forferdelig når de skriker etter jordmødre og nedprioriterer de som søker pga c- kravet. Jeg mangler 0.2 poeng til å være kvalifisert! Det er så utrolig skuffende😫

Jeg sliter med akkurat det samme. Pga sykdom har jeg mistet muligheten til å jobbe med fysisk tungt arbeid, men ønsker fortsatt å jobbe som sykepleier. Synes det er veldig leit. Så da ser det ut til at helsevesenet mister enda en sykepleier, nå pga krav om C-snitt.

Dette gjelder også meg. Veldig synd. Tror ikke andre yrker gjør det umulig for folk å forbedre karakter for å komme inn på master. Selvfølgelig er det sykepleierne som blir forskjellsbehandlet igjen.

De fleste helsesykepleierutdanninger har vell et mye høyere snitt en C for å komme inn, så det er ikke mye nytt.

Jeg har akkurat samme problemet når jeg har forsøkt å søke meg inn på Jordmorutdanningen! Har nesten 20 års jobberfaring, men klarer ikke å møte karakterkravene på over C i dag, og kan heller ikke ta opp igjen fagene! Det er kjempeleit…

Fin å få dette på agendaen. Tror dette gjelder mange fler enn hva NSF har oversikt over. Dette er gjerne sykepleiere med lang erfaring og mye kompetanse. Det er gjerne de som bidrar til opplæring av studentene fra samme læresteder som nekter videreutdanning til de eldre sykepleierne. Sykepleiere som ønsker en formell videreutdanning i sitt virke, men som da ikke er kvalifisert da de hadde for lavt snitt for 20 - 30 år siden. Helse-norge trenger de eldre sykepleiere. Vær så snill å ta bedre vare på dem.

Jeg er i samme posisjon

Sliter også med det samme! Stort ønske om å bli helsesykepleier og oppfyller ikke C kravet. Har forsøkt å finne ut muligheter for å få tatt utdannelsen, men får kun til svar at jeg må søke bachelor i sykepleie på nytt. Jeg kan da evt søke om fritak for noe, men ingen garanti da alt er bygd opp på en annen måte enn siden jeg var ferdig med utdannelsen i 2005! Forsøkt å søke jobber som helsesykepleier, men får ikke jobb fordi de er pliktig til å ta inn studenter på helsesykepleierstudiet som søker jobben fremfor en sykepleier med 17 års erfaring fra sengepost for barn! Kunne jeg som utenforstående og skulle hatt barnet mitt på kontroll hos helsesykepleier og hadde kommet til en som er under utdannelse eller nylig ferdig, minstekravet for relevant erfaring, ingen barn selv og skulle vurdert mitt barn hadde jeg bedt om å få en med mer erfaring! Jeg fatter ikke at det skal være så ekstremt vanskelig å få til at vi med så mye relevant erfaring skal få kunne ta utdannelsen helsesykepleier og få brukt all den kompetansen vi har! Det BØR skje en endring!!!

Når jeg fikk et nyhetsbrev som lyder av «Krav om C i snitt knuste drømmen om å bli helsesykepleier - Ikke gi opp, sier Lill Sverresdatter Larsen. – Det finnes alltid løsninger!» så følte jeg en omkransende varme i meg med det samme. Forbundslederen vår sier det er håp for de som skranter på håpet!
Men etter å ha lest innlegget så har nå skuffelsen lagt sitt teppe tilbake over motet som jeg, og så altfor mange andre, har båret på pidestall i årevis.
Kjære forbundsleder, du sier det finnes alltid løsninger, men det framkommer særs dårlig fram nå. Innlegget refererer ikke til hverken konkrete løsninger annet enn andre metoder som «kanskje kan hjelpe», og det kommer til uttrykk at det i hvert fall ikke foreligger noen framtidsutsikter for at det på nasjonalt og politisk plan er noe å se fram til. Jeg tolker dette innlegget nesten noe provoserende.
Men i samtid av det så kan jeg ikke annet enn å forsøke å kontruktivt bidra fra ståstedet til sykepleiere som Caroline, og må derfor spørre om hvorfor ikke NSF har gått mer engasjert til verks for å nettop kartlegge hvor mange som sliter med akkurat dette? Om det hadde kommet fram via forbundet at dette også er et interessefelt som gir grunnlag for en statistikk som skal være med å kjempe våre kamper, da hadde dere kanskje fått flere henvendelser også.
Utdanningsinstitusjonene sier de er fornøyde med å fylle opp plassene sine, men fyller de plassene også ledige stillinger etterpå? Fyller kompetansen fra grunnutdanningen like mange plasser i arbeidslivet som det fyller stoler i lesesalen? Nei. Det gjør de overhode ikke. Utdanningsinstitusjonene burde i like stor grad være opptatt av at deres plasser også uteksaminerer like mange inn i yrket som de skaper søkestatistikker av.
Og i dette tilfellet, kanskje er en masterutdanning en motivasjonsfaktor for en grunnutdannet sykepleier å avertere videre i yrket, uten å slutte før man overkjøres av lønnsforhandlinger, frekvensen av ny forskning og oppdatering av prosedyrer, arbeidsplassers krav og utvikling - og som vi det siste året har fått se, økning av BNP. Intet er mer demotiverende for en yrkesutøver enn å ikke få føle på engasjement i utøvelsen sin, og om man da ikke kan kjempe sine hjertesaker eller utøve med hele sitt jeg i yrket når man ikke kan jobbe med det man brenner for, da er døra ut ikke så tung å åpne.

Sliter med det samme, tatt videreutdanning i ledelse med A i alle fag, men får ikke tatt faglig videreutdanning. Synd at ikke det kunne vært andre opptaksregler for de som tok studiet for mer enn 10 år siden, og har tonnevis med relevant erfaring.

Erfarte det samme. Endrede studieplaner satte en stopper for mitt ønske om å komme inn på master i dette faget. Prøvde alle muligheter som da var tilgjengelig. De ulike skolene har ulike regler og igjen ulike planer. Jeg kunne ikke ta en ny bachelor etter dagens studieplaner for å komme inn på master! 15 års erfaring fra spesialavdeling på Universitetssykehus betydde ingenting siden karakterene alene fra vitnemålet ikke ga høyt nok snitt. Omregningstabeller fra tiden da man la om hele systemet til nettopp bachelor var også et tema. Altså vekting ble et tema til udiskutabel «diskusjon». Så lenge skolene alene er suverene på hvilket grunnlag de tar opp studenter, og det er karakteren fra vitnemål alene som skal ligge til grunn, så vil ikke noe endres.
Så jeg endret min kurs og tar master i noe helt annet og er på vei ut av helsevesenet. 15 års uvurderlig kompetanse og erfaring tas altså med ut av helsevesenet. To store eksamener 20 år tilbake trakk snittet ned til akkurat å ikke være godt nok.
All erfaring, alle kurs, all ervervet kompetanse betyr faktisk ikke noe. Det ble også en vekker for et system jeg ikke kan stille meg bak. Eller vente på at skal forandre seg.

Ferdig med grunnutdanninga for 29 år siden uten å oppfylle C- kravet. Har tilleggsutdanning i psykisk helsearbeid og eldreomsorg, samt videreutdanning i palliasjon. Ønsket master i smertelindring til mennesker med kognitiv svikt, men ble avvist jeg også.

Å si at man bør ta kontakt med karriereveiledere, eller ta opp et enkeltfag fra gjeldende fagplan, er fryktelig provoserende og direkte uopplyst av forbundslederen å si. Ved å ta kontakt får man beskjed at det er ikke sikkert at nytt enkeltfag erstatter tidligere fag, så man risikerer da å bruke tusener på dette, uten at det gjør noe forskjell. Ved spørsmål om hvorfor sykepleierutdanningen ikke gjør slik UIO gjør, som er informere om hvilke fag som overlapper og hvor mange studiepoeng, får man bare et vet-ikke svar. Disse ramaskrikene om sykepleier og spesialsykepleier mangel gjøres kun i et vakuum, og ikke med hensikt om å faktisk endre noe på noen fronter.

Dette er derfor jeg personlig går master innenfor et annet område, og om kort tid forlater yrket. Man kan ikke tvinge folk til å bli på et nivå uten utvikling/fremgang, for å så være overrasket over at folk tar farvel med yrket.
Det er som artikkelen sier lite momentum for endring. Ingen bryr seg, så hvorfor skal man da gidde å bli?

Så ble jeg plutselig en del av denne statistikken, jeg også. Tenk hvor mange motiverte, gode og flinke helsesykepleiere helsevesenet går glipp av?! Dette gjør meg mer tom og trist enn sint.
Etter 17 år som sykepleier, gir jeg meg og ser et helt nytt yrke og jeg tror ikke jeg er alene om dette. Jeg har lyst til å jobbe til jeg er pensjonist med helsa i behold, men med dagens politikk ser jeg ikke noen løsning enn å forlate et yrke jeg er glad i og som jeg kunne tenke meg å videreutdanne meg i.. Helsebrøl nytter tydeligvis ikke..

Dette er trist. At ikke NSF tar mere tak i dette og sier at de bare får noen få henvendelser hvert år. Jeg sitter selv med en 21 års gammel bachler uten mulighet til å komme videre. Og da er en stor og viktig del av utdanningen praksis. Mens vi som da har mange års praksis ikke får mere uttelling for dette. Hva er det kliniske blikket verdt?

Jeg har 17 års erfaring som sykepleier, har en videreutdanning innenfor nyfødt sykepleie, familieveiledning og jobber nå som konstituert helsesykepleier. Jeg veileder helsesykepleiere i praksis men mangler selv 0.3 poeng for å oppfylle C kravet. Det eneste rådet jeg har fått fra NSF er å ta opp igjen bachelorutdanningen for det er ikke mulig å ta enkeltemner. Jeg tror dette er et mye større problem enn man tror. Alle studieplassene fylles opp men det er fortsatt stor mangel på både helsesykepleiere og jordmødre. Kanskje man bør vurdere egnethet og erfaring også, og ikke kun se seg blind på karakterer.

Det samme gjelder også meg og tre av mine kollegaer ved OUS. Har nå søkt om å forbedre karakter som privatist, i emnet anatomi, fysiologi og biokjemi ved Oslo Met, som i utgangspunktet understreker på sine nettsider at det ikke er mulig grunnet ny fagplan.. Helt håpløst!

Gikk ut bachelor i 1999 med 2,8 i snitt. Er visst under C når det regnes om. På div andre studier i senere tid (3 stk.) har endt opp med 2 B og 1 C med trolig dårligere innsats. Jeg har derfor en mistanke om at gamle tallkarakterer får dårligere uttelling.
Det andre er at en bachelor for over en mannsalder siden skal være fellende for å ta en master. Det må finnes andre opptakskriterier. Utrolig mange, og sannsynlig vis, med mer relevant erfaring og potensiale man går glipp av. Personer som kunne hatt mye å bidra med. Uansett, god som jeg er til å rasjonalisere; "Their loss". Tar ikke bachelor på nytt 😅