Taushetsplikten skal bli enklere å håndtere med oppdatert lovverk

6. januar gikk høringsfristen ut for forslagene rundt taushetsplikten i pasientjournalloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. 

– Endringene skal sørge for at regelverket er bedre egnet til å gjøre helseopplysninger tilgjengelig for behandling av pasientene og mer digitaliseringsvennlige, skriver departementet i høringsnotatet.

Departementet mener endringene også vil gjøre regelverket lettere å forstå og bruke. 

– En god start

Norsk Sykepleierforbund har sagt sitt og har konsentrert sine tilbakemeldinger i høringssvaret rundt temaet om ny teknologi. De mener de foreslåtte endringene hjelper et godt stykke på vei, men det er likevel noen forhold forbundet ønsker å påpeke.

– Kan du kort si hva det handler om?

– Det er ikke tatt tilstrekkelig høyde for tempoet i utviklingen når det kommer til bruk av data og informasjon som grunnlag for klinisk arbeid, beslutninger på ulike nivåer og i digitale verktøy, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen og legger til:

– For eksempel vil automatiseringsteknologi raskt endre mye fremover. Da må lovverket oftere oppdateres for ikke å hindre innovasjon og utvikling.

Larsen sier også at teknologi og robotisering av oppgaver får en stadig viktigere rolle i planlegging av pasientforløp og aktiviteter. 

– Det innebærer at teknologien blir en aktør, og dermed vil ha behov for tilgang til data for å gi oss tiltrengte løsninger i helsetjenestene.

Ansvaret flyttes

– Når sykepleiere og leger overtar pasienter i dag, forteller våre medlemmer om flere hindringer for å få relevant informasjon. Vi støtter derfor forslaget om at ansvaret for å vurdere hva som er nødvendige opplysninger for å yte helsehjelp flyttes over til mottakende helsepersonell, sier Larsen. 

Oppgaver og roller løses og fordeles forskjellig i ulike organisasjoner. 

– Derfor er det viktig at mottakende virksomhet selv får definerer hvem som har en rolle som gir tjenstlig behov for hvilken informasjon, mener Larsen.

–Vil dette forslaget gjøre det enklere for for eksempel politi og helsevesen å samhandle rundt psykiatriske pasienter?

– Vi forstår det som at lovforslagenes nedslagsfelt er helsetjenesten, og gjelder samhandling mellom helsepersonell, sier hun.

Legeforeningen mener mye arbeid gjenstår

Selv om Legeforeningen berømmer departementet for initiativet og arbeidet som er nedlagt med nytt lovverk, er de langt mer kritisk til innholdet enn Sykepleierforbundet. 

– Forslagene peker i riktig retning. Samtidig mener vi flere av forslagene ikke treffer, men er egnet til å skape ny uklarhet, skriver Legeforeningen i høringsforslaget.

Diskusjonene og innspillene internt i Legeforeningens organisasjon tyder på at forslaget leses og forstås på ulike måter avhengig av hvor i helsetjenesten man jobber, hvilke journalsystemer man har og hvordan hverdagen og dagens utfordringer oppleves.

Legeforeningens mange merknader til både innhold og ordlyd gjør at de mener foreliggende forslag ikke er modent nok til å fremmes som lovendringsforslag.

– Kjekt å vite

Mens Sykepleierforbundet er positive til at ansvaret for vurderingen av hva som er relevante og nødvendige opplysninger for å kunne yte helsehjelp, overflyttes til den som for fremtiden skal yte helsehjelpen, er Psykologforeningen kritisk. 

– Hvorvidt opplysninger er «relevante og nødvendige for helsehjelpen» vil alltid være en konkret vurdering. Vi stiller derfor spørsmål ved at det legges opp til en forhåndsvurdering av dette, skriver Psykologforeningen. 

De påpeker også at hvorvidt et journalnotat inneholder opplysninger som er relevante og nødvendige, vil man naturlig nok ikke vite før etter man har lest notatet. 

– Det vil derfor være naturlig å se for seg at flere vil kunne få tilgang til opplysninger som kan være kjekt å vite, men kanskje ikke strengt nødvendig. 

Helsetilsynet har også levert høringssvar, men har ingen særskilte bemerkninger, mens flere andre instanser mener den nye loven trenger en bedre sikring av pasienter som bor på hemmelig adresse.

Du kan lese alle høringssvarene her.