Forskningsprosjektet Resident aggression in Nursing Homes (RAiN) har nylig lagt frem en revidert rapport om forekomsten av aggresjon blant sykehjemsbeboere.

Den siste undersøkelsen viser at halvparten av de 946 beboerne som deltok, utøvde aggresjon i løpet av én måned.

I de 27 sykehjemmene i Trøndelag som inngår i studien, ble det registrert 446 aggresjonshendelser per 100 beboere i løpet av perioden. 48,5 prosent av beboerne sto bak minst én hendelse.

85 prosent av hendelsene var rettet mot ansatte.

Utskjelling mest vanlig

Verbal aggresjon var mest vanlig. Samtidig utøvde én av fire beboere alvorlig fysisk aggresjon, som slag, spark, dytting eller biting. For 7,2 prosent skjedde dette flere ganger i uken.

Nesten halvparten av hendelsene skjedde under stell.

Forskerne mener bedre organisering, høyere kompetanse og mer personsentrert omsorg kan redusere risikoen.

Medbeboere også utsatt

Det er ikke bare ansatte som rammes. 25 prosent av beboerne opplevde aggresjon fra medbeboere i løpet av fire uker.

De fleste hendelsene skjedde i møter mellom beboere, ofte i korridorer eller fellesarealer.

24,5 prosent av beboerne utøvde alvorlig fysisk aggresjon. For 7,2 prosent skjedde dette flere ganger i uken.

Beboere med demens øker

94 prosent av beboerne ved de 27 sykehjemmene i undersøkelsen hadde demens. Ifølge studien har andelen tidligere ligget på 80–85 prosent.

Det er godt kjent at alvorlig demens, psykosesymptomer og smerter øker risikoen for aggresjon.

– Stor utfordring

Tor Engevik er leder av NSFs faggruppe for sykepleiere som jobber innen geriatri og demensomsorg. Han har lest rapporten og mener funnene beskriver virkeligheten godt.

– Når vi vet at 85 prosent av de 39 000 beboerne vi har på sykehjem i Norge, har en demensdiagnose, er det ingen tvil om at beboeraggresjon og utelatt helsehjelp er en stor utfordring i dagens eldreomsorg, sier Engevik til Sykepleien.

Han peker også på at rapporten viser til en annen rapport fra Oslo kommune fra 2023.

– Den handlet om tvungen helsehjelp i sykehjem i Oslo og viser at over halvparten av beboerne ved skjermede enheter på sykehjem viste motstand mot helsehjelp.

Engevik har tidligere vært avdelingsleder ved en skjermet enhet med 16 beboere.

– Jeg har arbeidet en del med denne pasientgruppen og kjenner den godt, sier han.

Kompetanse og bemanning er avgjørende

Engevik mener begge rapportene viser at dagens sykdomsbilde i sykehjem stiller høye krav til faglig kompetanse hos både ledere og helsepersonell.

– God nok bemanning er også viktig både for å avverge uro og håndtere vanskelige situasjoner som kan oppstå, sier han.

Samtidig gjør sykepleiermangelen det vanskelig for mange kommuner å rekruttere nok personell med riktig kompetanse.

Må ha gode rutiner

Faggruppelederen understreker behovet for systematisk opplæring og trening for å forebygge og deeskalere uro.

– Det bør også lages rutiner for å risikovurdere og kartlegge pasienter med kjent utfordrende adferd for å kunne iverksette gode tiltak i tide. 

Engevik påpeker at det er arbeidsgiver som har ansvar for at de fysiske omgivelsene tilrettelegges med oversiktlige lokaler, alarmer og trygge fluktveier.

– Og ikke minst må de ansatte få debrifing i ettertid ved å gå gjennom hendelsesforløpet for å lære av krevende situasjoner og for å støtte hverandre psykososialt, legger Engevik til. 

Engeviks tips for en bedre hverdag

Engevik anbefaler kommuner og sykehjem å ta i bruk konkrete verktøy.

– Et godt verktøy for å håndtere utfordrende adferd er TID-modellen. Det er et norsk, kunnskapsbasert verktøy som har som mål å redusere utfordrende adferd, sier han og utdyper:

TID-modellen består av følgende faser: 

1. utredning (observasjon)
2. refleksjon (tverrfaglig analyse)
3. tiltak og evaluering. 

Et annet godt verktøy, mener Engevik, er MAP-programmet.

– Vi holder nå på å implementere dette på min arbeidsplass, som er Løvåsen sykehjem, og alle andre sykehjem i Bergen kommune, opplyser Engevik.

MAP er et nasjonalt opplæringsprogram for helsesektoren.

– Formålet med programmet er å få felles kunnskapsgrunnlag for å forstå og håndtere aggresjon.

Programmet har tre nivåer:

1. primærforebygging: tiltak for å forhindre at aggresjon oppstår
2. sekundærforebygging: tidlig oppdagelse og deeskalering av konflikter
3. tertiærforebygging: håndtering og oppfølging etter voldelige episoder. 

Ansatte skal være trygge på jobb

Når Engevik har kommet med sine råd, er det en siste ting han ønsker å presisere:

– Det er betimelig å minne om at arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å sørge for at ansatte skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det inkluderer beskyttelse mot vold og trusler, sier han.

Helsepersonelloven krever også at tjenestene utøves forsvarlig, noe som også gjelder sikkerheten til de ansatte.