Legetidsskriftet publiserte nylig en artikkel om at MR har gått fra å være et spesialisert supplement til å bli en sentral del av medisinsk utredning.

Over 600 000 polikliniske MR-undersøkelser i Norge årlig reiser spørsmål om terskelen for å henvise til MR er for lav.

Norge topper statistikken

I dag har Norge rundt 30 MR-maskiner per million innbyggere – blant de høyeste nivåene i Europa.

• Totalt finnes det om lag 200 MR-maskiner i landet.
• Det utføres rundt 4,2 millioner radiologiske undersøkelser.
• Mer enn 600 000 av disse undersøkelsene er polikliniske MR-undersøkelser.
• To tredeler skjer ved private røntgeninstitutter.

Samtidig viser forskning at de fleste MR-undersøkelser ikke fører til endret behandling. 

På tvers av vanlige problemstillinger endres behandlingsstrategien i under 20 prosent av tilfellene. Faktisk medisinsk intervensjon skjer i under 10 prosent av tilfellene, ifølge Legetidsskriftet.

Koster mer enn det smaker

Ved MR av nakke og korsrygg ender bare 1–3 prosent av pasientene med kirurgi. Andre invasive inngrep forekommer sjelden.

Bruken har også en betydelig kostnad. I 2022 utgjorde offentlige refusjoner for polikliniske MR-undersøkelser rundt 393 millioner kroner. I tillegg betalte pasientene om lag 230 millioner kroner i egenandeler, ifølge Legetidsskriftet.

Artikkelen i Tidsskriftet peker på at pasienter ofte etterspør bildediagnostikk, og at mange leger opplever press om å bestille undersøkelser de vurderer som unødvendige. Internasjonal forskning viser at høy tilgjengelighet og aktivitetsbasert finansiering kan bidra til økt bruk – også når indikasjonen er svak.

Forfatterne etterlyser tydeligere krav til klinisk indikasjon og problemstilling ved henvisning, særlig i primærhelsetjenesten, for å sikre mer målrettet bruk av MR.

– Bruker ressursene feil

Hva vi kan forvente og kreve av helsetjenester i årene fremover, er også noe professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Institutt for helsevitenskap ved NTNU, Bjørn Morten Hofmann, er opptatt av.

I et tidligere intervju med Sykepleien sier han det er et paradoks at helsevesenet leverer et betydelig omfang av tjenester med lav eller ingen verdi, samtidig som mange med et reelt behov ikke får effektiv hjelp i tide.

Hofmann har vært en debattant og kritiker av det han mener er feil prioriteringer i helsesektoren.

– Vi har lange køer og ventelister for viktig helsehjelp. Samtidig brukes masse ressurser på aktivitet som ikke endrer pasientforløp eller bedrer helsa til folk, sier Hofmann.

– Om ikke vi gjør noe med dette, vil få en stadig dårligere helsetjeneste, mener han.