Regjeringen ønsker en mer praksisnær utdanning som er bedre tilpasset arbeidslivets behov. I stortingsmelding 19 (2023–2024), Profesjonsnære utdanningar over heile landet, som ble lagt frem 5. april 2024, varsles det flere tiltak for å styrke praksis og erfaringsbasert læring – blant annet innen sykepleierutdanningen.

Mandag fulgte Kunnskapsdepartementet opp med en ny rapport fra Oslo Economics. Rapporten setter søkelys på hvordan praksis finansieres og organiseres.

Vil redusere «praksissjokket»

Ifølge stortingsmeldingen mener regjeringen at helse- og sosialfagutdanningene er for teoritunge. Mange nyutdannede opplever et «praksissjokk» når de går ut i jobb.

Regjeringen vil også åpne for flere veier inn i sykepleierstudiet. Blant forslagene er forsøk der søkere med fagbrev eller tilsvarende realkompetanse kan kvalifisere seg til opptak. Målet er å rekruttere flere og styrke koblingen mellom utdanning og yrkeserfaring.

Ny rapport om praksisfinansiering

Rapporten fra Oslo Economics kartlegger finansiering og organisering av praksis i 14 profesjonsutdanninger. Den vurderer også konsekvenser for kvalitet og kapasitet.

– Praksis forbereder studentene på arbeidslivet og er viktig for å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft innen helse, omsorg og skole. Fremover vil vi samarbeide tett med ulike aktører for å finne gode løsninger for å finansiere og organisere praksis på en best mulig måte, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Svake insentiver i helse- og sosialfag

Rapporten viser store forskjeller mellom utdanningene. I sykepleierutdanningen skjer finansieringen av praksis hovedsakelig gjennom rammetilskudd, uten øremerkede midler. Dette gir få økonomiske insentiver for å tilby praksisplasser og veiledning. Informanter peker på at manglende kompensasjon kan svekke kvaliteten, særlig i pressede helse- og omsorgstjenester.

Ingen modell som passer alle

Oslo Economics konkluderer med at ingen av dagens modeller dekker alle behov. Rammefinansiering er enkel å administrere, men gir svake insentiver. Direkte kompensasjon kan gi bedre tilgang på praksisplasser, men krever økte ressurser. Søknadsbaserte ordninger kan målrettes, men oppleves som uforutsigbare.

Rapporten anbefaler i stedet overordnede prinsipper, blant annet bedre samsvar mellom finansiering og faktiske kostnader, økt forutsigbarhet og særlig oppmerksomhet på kommunal sektor, der kapasitetsutfordringene er størst.

Debatt om kvalitet og fleksibilitet

Både stortingsmeldingen og rapporten har utløst debatt. Flere fagmiljøer støtter ønsket om mer praksisnær utdanning, men advarer mot at økt fleksibilitet ikke må gå på bekostning av kvalitet og god praktisk opplæring.

Noen mener også at regjeringen bør gå lenger – for eksempel ved å tillate mer bruk av simulering i praksisundervisningen. Dette er i dag begrenset av både regelverk og EU-direktiver.

Hvordan praksis i sykepleierutdanningen vil bli organisert og finansiert i fremtiden, avhenger av regjeringens oppfølging av stortingsmeldingen og anbefalingene fra Oslo Economics.