Denne uken publiserte Helsedirektoratet og Politidirektoratet rundskrivet «Samarbeid om helsehjelp til arrestanter i politiarrest».

– Arrestanter er en sammensatt gruppe og deres behov for helsehjelp vil variere, understreker avdelingsdirektør Wenche Dahl Elde overfor Sykepleien.

Hun forteller at de to direktoratene med rundskrivet ønsker å synliggjøre viktigheten av samarbeid mellom politiet og helsetjenestene for å sikre nødvendig helsehjelp til arrestanter.

Ifølge Elde er det blant annet viktig å være oppmerksom på behov for psykisk helsehjelp i forbindelse med arrestoppholdet, herunder psykiske reaksjoner på innlåsing.

Rusmidler

– Inntak av rusmidler kan være en vanlig årsak til innbringelse til politiarrest, og både politiet og helsetjenesten må være oppmerksomme på risiko knyttet til dette.

Elde minner også om at rus kan kamuflere symptomer på behov for annen helsehjelp.

Hun viser til politiloven § 9, som krever at berusede personer som er ute av stand til å ta vare på seg selv, fremstilles for lege før de eventuelt settes i arrest.

Øyeblikkelig hjelp

Ifølge Forskrift om bruk av politiarrest skal man normalt tilbringe maksimalt to døgn i slik arrest.

Rundskrivet vil derfor først og fremst være relevant for situasjoner der det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling.

Det kan være for å gjenopprette eller vedlikeholde vitale funksjoner, forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, eller for å gi adekvat smertebehandling av kortvarig art.

Når det gjelder hva som anses som øyeblikkelig hjelp i psykisk helsevern, redegjøres det nærmere for dette i rundskrivet til psykisk helsevernforskriften.

– I praksis vil det ofte være mest aktuelt at arrestanten tas med til legevakten i den kommunen der arresten ligger, sier Elde.

Rundskrivet kan derfor sies å være mest relevant for sykepleiere på legevakt, men også for andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten som kan komme i kontakt med arrestanter.

Erfaringsmessig er det lokale variasjoner i hvordan arrestanters rett til nødvendige helsehjelp ivaretas.

– Rundskrivet tar sikte på å tydeliggjøre gjeldende ansvarsforhold og synliggjøre hvilke områder der det er viktig at etatene sammen finner gode løsninger lokalt, forklarer Elde.

Hun forteller at det blant annet har vært uklarheter knyttet til reglene om betaling av egenandeler ved undersøkelse og behandling.