Ved Finnmarkssykehuset får leger, psykologer, sosialarbeidere og ambulansesjåfører et årlig språktillegg for at de snakker samisk med pasientene.

– Men sykepleiere får ikke en krone ekstra betalt for sin språkkompetanse i samisk. Det er en urettferdig språkpraksis ved Finnmarkssykehuset, sier Signe Susanne Nedrejord.

Hun er sykepleier ved spesialistlegesenteret i Karasjok, Sámi Klinihkka, og har videreutdannet seg innen sårsykepleie. 

– Vi er sju sykepleiere der som alle snakker flytende samisk, uten å få noe tillegg for det, forteller hun til Sykepleien.

iFinnmark omtalte saken først.

Fra 5000 til 30 000 kroner i året

Alle ansatte ved Finnmarkssykehuset får en engangssum på 5000 kroner hvis de tar et begynnerkurs i samisk. Hvis de tar et oppfriskningskurs, får de ytterligere 3500 kroner, ifølge lokalavisen.

I tillegg har Legeforeningen, Psykologforeningen og Fellesorganisasjonen inngått avtaler på vegne av sine medlemmer. Fagforbundet har inngått avtale kun for ambulansesjåførene. Her er summene som Sykepleien har fått oppgitt:

• Leger som kan holde konsultasjoner på samisk uten å bruke tolk, får et tillegg på 30 000 kroner i året.
• Psykologer som kan gjøre det samme, får et tillegg på 20 000 kroner i året i 100 prosent stilling.
• For medlemmer i Fellesorganisasjonen (altså sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger og velferdsvitere) som bruker samisk i behandling uten tolk, gjelder et årlig tillegg på 9000 kroner.
• Ambulansesjåfører får et årlig tillegg på 5000 kroner for samisk språkkompetanse.

– Føler seg tryggere og mer ivaretatt

 – Praksisen med språktillegg burde gjelde alt helsepersonell med pasientkontakt som sokner til Finnmarkssykehuset, også helsefagarbeidere, mener Nedrejord.

Hun viser til at pasienter føler seg tryggere og mer ivaretatt hvis de får snakke på morsmålet sitt.

– Jeg har sett det selv at når pasientene har smerter, er det enklere for dem å uttrykke seg på morsmålet sitt. Det blir tungt om de må snakke norsk da.

Dessuten har hun merket at det er mye lettere å få innpass når man snakker pasientenes språk.

– De åpner seg lettere når de er trygge. Redde pasienter blir ofte aggressive. Uten språkkunnskapen blir det vanskeligere å gi dem den hjelpen de trenger og har krav på, hevder Nedrejord.

Helse Nord anbefaler språktillegg

Nedrejord får støtte for sitt syn både hos Norsk Sykepleierforbund (NSF) og i strategidokumentet fra Helse Nord om spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen.

På side 47 i dokumentet står språktillegg ramset opp som ett av flere anbefalte tiltak.

Sykepleien spør Finnmarkssykehuset hvorfor de ikke følger anbefalingen i strategidokumentet på dette punktet.

– Vi mener vi følger strategien ved at vi åpner for dette tillegget, sier HR-sjef Kenneth Grav.

I lokalavisen peker kommunikasjonsansvarlig Eirik Palm på at det er fagforeningene som har fremforhandlet et tillegg for samiskspråklig kompetanse for sine medlemmer i Finnmarkssykehuset som jobber pasientnært. 

– Dette er viktig og verdsatt kompetanse, og sykepleierforbundet er velkommen til å gjøre det samme. HR har foreslått at det gjøres i forbindelse med ordinære lønnsforhandlinger, sier han til iFinnmark.

NSF peker på sykehuset

Både NSFs fylkesleder Åshild Østlyngen og NSFs foretakstillitsvalgt ved sykehuset, Evy Fjellstad, avviser at språktillegg er et fagforeningsansvar.

– Hvorfor kan dere ikke gjøre som fagforeningene til legene, psykologene, sosialarbeiderne og ambulansesjåførene og prioritere dette ved lønnsforhandlingene?

– Fordi vi mener det er arbeidsgivers ansvar, ikke fagforeningenes. Finnmarkssykehuset har et særskilt ansvar for de samiske pasientene. Det ansvaret løper de ifra med å dytte det over på fagforeningene, sier Fjellstad.

Hun har som foretakstillitsvalgt jobbet i flere år for at samisktalende medlemmer skal få godtgjort denne kompetansen i form av et språktillegg, og legger til:

– Det blir helt feil at sykehuset dytter fagforeningene foran seg i denne saken. Samisk språk og kulturkompetanse er noe arbeidsgiver etterspør i stillingsutlysninger. Derfor mener vi at arbeidsgiver må godtgjøre for kompetanse de selv etterspør.

Ikke enig

Finnmarkssykehuset er ikke enig i at de dytter ansvaret over på fagforeningene. 

– Fagforeningene har fremforhandlet tillegg for samisk språkkompetanse under lokale lønnsforhandlinger. Dette var noe de prioriterte for sine medlemmer, som en del av det lokale oppgjøret, sier HR-sjef Grav og legger til: 

– For Finnmarkssykehuset er samisk språkkompetanse viktig, men vi vil gjøre det likt, og arbeidsgiver har oppfordret sykepleierforbundet til å ta dette opp, inn i lokale forhandlinger. 

Dette har NSF foreløpig ikke ønsket.

– Men tar NSF det inn som et eget tillegg, vil arbeidsgiver være positiv til å sette av deler av oppgjøret til et samisk tillegg som Legeforeningen, Fellesorganisasjonen og Psykologforeningen allerede har gjort.

– Arbeidsgiver har begynt å lytte

Signe Susanne Nedrejord er enig med NSF.

– Det blir helt galt at NSF skal sørge for dette. Det er jo ikke forbundet som trenger samisk språkkompetanse. Finnmarkssykehuset driver med ansvarsfraskrivelse i denne saken, slår hun fast.

Evy Fjellstad opplyser at hun har opplevd litt bevegelse i saken hos arbeidsgiver, og at de er dialog.

– Arbeidsgiver har begynt å lytte, så jeg er spent på fortsettelsen, sier hun.

Språktillegg også i kommunehelsetjenesten

Sist gang Signe Susanne Nedrejord snakket med Sykepleien i 2023, var hun også opptatt av språkgodtgjørelse.

Den gangen jobbet hun i Karasjok kommunes hjemmetjeneste og viste til at leger og sykepleiere i nabokommunen Kautokeino fikk et årlig tillegg for samisk språkkompetanse, mens helsepersonell i Karasjok ikke fikk dette.

Siden august 2024 har de fått språktillegg også i Karasjok. 

– De får 25 000 kroner i året i samisk språktillegg og 50 000 kroner i stabiliseringstillegg for å bli i stillingene sine. Tilleggene regnes ut ifra sykepleiernes stillingsprosent, sier hun.

– En tung jobb over hele landet

Nedrejord har fulgt med på debatten om millionlederlønningene i helseforetakene og sier hun er provosert.

– Det sjokkerte meg. Jeg synes det er veldig urettferdig at vi som jobber på gulvet, verken får anerkjennelse eller lønn i forhold til arbeidets mengde, tyngde eller ansvar.

Hun synes utviklingen med at lederlønningene i helseforetakene blir stadig høyere, og at pasienttilbudet skjæres ned, er skremmende.

– Det er tøft å stå i kamper der man ikke blir hørt. Vi får bare mer å gjøre og helsepersonell står i en tung jobb over hele landet.