FrP vil stramme opp språkkrav: Får støtte av sykepleierne, men ikke av partiene på Stortinget

FrP vil ha strengere språkkrav for helsepersonell og har foreslått det på Stortinget. Tanken er at det vil gjøre pasientsikkerheten bedre. Sykepleierforbundet støttet forslaget. Onsdag ble forslaget behandlet i Stortinget helse- og sosialkomité.

Får ikke støtte

Ingen partier støttet forslaget, ifølge FrP-politiker Bård Hoksrud.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet ønsket at Stortinget skulle vedta krav om å ha bestått norsktest på minimum B1-nivå for å ha pasientkontakt i helsevesenet. 

På dette nivået kan du forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som du ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Du kan klare deg i de fleste situasjoner som kan oppstå, og kan skrive enkle tekster om kjente emner og kort forklare og begrunne meninger og planer.

 – Språkkrav gir mer trygghet for pasienten og gir økt kvalitet i tjenesten. Sykepleierforbundet støttet derfor FrPs forslag til denne norsktesten, sier forbundsleder Larsen.

Her er forslaget fra FrP som ikke får støtte:

1. Stortinget ber regjeringen kartlegge språkferdighetene til ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

2. Stortinget ber regjeringen tilby norskopplæring til ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten som etter en kartlegging viser seg å ha for svake norskkunnskaper, og stille krav i etterkant av språkopplæringen om at norsktest må være bestått for å ha en stilling med pasientkontakt.

3. Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringer for å innføre krav om å ha bestått norsktest på minimum B1-nivå for å ha pasientkontakt i helsevesenet og å ha bestått norsktest på B2-nivå for stillinger som krever høyere utdanning.

Stiller språkkrav i barnehager

Det er rart at FrP-forslaget ikke får støtte, mener Bård Hoksrud.

– Vi har språkkrav for barnehager, men ikke for helsetjenesten.

Hoksrud mener det tyder på at de andre partiene ikke tar pasientenes sikkerhet på alvor.

– I eldreomsorgen er det viktig at pleiere og pasienter kan kommunisere godt sammen. De som har demens er ekstra sårbare. At politikerne på Stortinget ikke vil sikre kvaliteten i eldreomsorgen på samme nivå som i barnehager, er bare trist.

– Kan det skyldes at å kartlegge språkkunnskaper og å stramme inn kravene oppleves risikabelt når sykepleiermangelen er som den er?

– Ja, vi mangler sykepleiere og helsefagarbeidere. Jeg mener likevel det ikke må gå på bekostning av kvaliteten på tjenestene. Dersom vi putter inn helsepersonell som ikke snakker godt nok norsk, øker faren for å gjøre feil. Det går ut over pasientene, men kan også føre til at helsepersonell mister sin autorisasjon, sier han.

Hoksrud mener at også arbeidsgiverne har ansvar.

– De må legge til rette for opplæring dersom ansatte ikke har gode nok språkkunnskaper, sier han.

Forslaget skal opp til debatt

Hoksrud frykter at dette også svekker tilliten til helsetjenestene.

– Vi vet at det rundt om i kommuner allerede er kritisk bemannet. Å få utdannet flere, samt å få folk til å ønske seg tilbake til helsetjenesten, må også til, sier han.

Hoksrud sier at selv om forslaget ikke får flertall, vil de fortsette kampen om strengere språkkrav i helsetjenesten.

Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen skal etter planen opp i stortinget 24. april. Da blir det debatt og endelig vedtak i saken.

Her er komiteens forslag til vedtak:

Dokument 8:72 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Sylvi Listhaug, Morten Wold og Morten Stordalen om strengere språkkrav for helsepersonell – vedtas ikke.

Vestre: – Blir for omfattende

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) skriver i sin kommentar til forslaget at det vil være for omfattende å kartlegge språkferdighetene til ansatte i spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

– Jeg mener likevel at norskopplæring og testing ikke bør pålegges personell og arbeidsgivere på generelt grunnlag. Representantene foreslår også at regjeringen fremmer lovendringer om språkkrav. Lovfestede språkkrav vil kunne redusere arbeidsgivers mulighet til å vurdere hvilke norskferdigheter som er nødvendig i ulike stillinger, og det vil kunne svekke arbeidsgivers ansvar for å sørge for forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Jeg viser igjen til forsvarlighetskravene som stilles i dagens lovverk, skriver Vestre.