ELVERUM (Sykepleien.no): – Hvorfor puster hun så fort?

– Hun har mistet mye blod.

– Ja. Den indre blødningen er riktignok ikke kraftig, men hun har blødd lenge. Hvordan kompenserer kroppen da?

Flokken med unge mennesker rundt Anders Liberg er iført kamuflasjefargede uniformer med norske flagg på skuldrene.

Liberg er utdannet sykepleier og ambulansearbeider. 

Her ved Universitetet i Innlandet (INN), studiested Elverum, har han ansvar for simuleringssenteret og emneansvar for «Sykepleie til akutt syke pasienter». 

Studentene denne dagen er ikke de han vanligvis underviser.

Denne gjengen er, som antrekkene indikerer, militært personell.

Eksamensforberedelser

De grønnkledde befinner seg i sluttspurten på del én av combat medic-utdanningen, som gir den høyeste kompetansen innen sanitetsfaget utenom autorisert helsepersonell i Hæren.

Det til sammen 13 uker lange kurset, som gjennomføres over to år fordelt på tre deler, har blitt arrangert flere ganger tidligere.

Årets kull blir derimot det første som skal avlegge eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi.

Det skal de gjøre 16. desember, samtidig med landets sykepleierstudenter og med de samme oppgavene.

Blek og klam

I Elverum har studentene nettopp observert, undersøkt og diskutert tilstanden til fire avanserte simuleringsdokker plassert i hver sin pasientseng.

I dag handler det om å vurdere kompensasjonsmekanismene i kroppen.

– Innpå der var det to pasienter, en med turniké, sier Liberg.

– Hvordan var det han kompenserte?

En elev peker på rask puls og ujevn pust. Læreren nikker bekreftende, men påpeker at respirasjonsfrekvensen ikke nødvendigvis skyldes blodtap. Den kan også være påvirket av at pasienten har det vondt eller er redd. 

– Huden var blek og klam. Hvorfor blir den det?

– Blodårene trekker seg sammen.

– Riktig. Kroppen kan ikke forsyne hele kroppen når den ikke har nok blod, så da tar den det viktigste. Da blir du kald og blek og klam.

Småskader og sykdom

Dokkene representerer ulike skader og tilstander Forsvarets kvinner og menn kan måtte håndtere i en reell kampsituasjon.

En har fått punktert lungen etter trykk fra eksplosjon. En har vært nedkjølt etter å ha gått gjennom isen. En tredje satt i et kjøretøy som veltet, og har indre blødning. Den siste har skuddskade i høyre lår.

Tradisjonelt har saniteten vært mest opptatt av å håndtere alvorlige, livstruende og akutte traumeskader.

Erfaring viser derimot at småskader og sykdom i stor grad bidrar til reduksjon av kampkraft på slagmarken.

I tillegg til tradisjonell traumebehandling lærer combat medic-elevene også å håndtere mindre akutte situasjoner og å ivareta skadde og syke over tid. Slik skal man unngå unødig evakuering og opprettholde kampkraft.

Relevante eksempler

Kurset er utviklet av Hærens Sanitetsskole i samarbeid med flere helseforetak, sivilt helsepersonell og altså Universitetet i Innlandet.

Helge Stensrud er sykepleier og faglærer i fysiologi ved INN.

– Vi har forsøkt å lage eksempler som er relevante for Forsvaret. Senere i dag får de prøve seg på sivile eksempler de kan måtte håndtere i en kampsituasjon.

Etter oppgavene med simuleringsdokker trekker de grønnkledde inn i forelesningssalen, der Stensrud går dypere inn i kroppens regulerings- og kompensasjonsmekanismer.

– Vi ønsker at elevene skal bli interessert i det fysiologiske som ligger bak hva de observerer hos pasientene, forklarer han.

– Med dybdeforståelse vil de kunne gjøre en bedre jobb.

Han synes samarbeidet mellom Hæren og universitetet så langt har vært givende.

– Det har vært en fin gjeng å møte. De er veldig motiverte. For vår del så bygger vi kompetanse sammen med Forsvaret. De stiller spørsmål som er veldig relevante for sin situasjon. Det blir mye dialog.

Grønn-hvit sykepleierutdanning

Studentene kommer fra hele landet og må ha fullført grunnleggende sanitetsutdanning, altså basic medic.

Det meste foregår på Sessvollmoen nord for Gardermoen, men kurset innebærer også noen dager med undervisning og oppfølging ved Universitetet i Innlandet i Elverum, delvis sammen med sivile sykepleierstudenter.

Tidligere i år ble et forslag om såkalt grønn-hvit sykepleierutdanning lagt på bordet.

Nyvinningen skulle kombinere militær og sivil utdanning og ble lansert i en kronikk signert leder av Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, og tre ansatte ved Universitetet i Tromsø.

Dagens samarbeid mellom Forsvaret og INN har ingen direkte forbindelse til dette initiativet, men det ses ikke bort fra at erfaringene kan komme til nytte i den videre prosessen.

– Vi vet at en del av våre ansatte på sikt ønsker å ta sivil utdanning. Eksamenen de tar her, kan inngå i dette, forteller kursforvalter og sykepleier Mira Odden fra Hærens våpenskole, Sanitetsskolen.

Hun ser muligheten for at combat medic-elevene kan ta flere emner på sykepleierutdanningen og på sikt bli utdannet sykepleier med en solid militær bakgrunn.

Tilknytningen til helsevesenet forsterkes dessuten gjennom krav til klinisk praksis.

– For å opprettholde kompetansen og tittelen combat medic må man ha fire ukers hospitering på en helseinstitusjon hvert år, opplyser Odden.

En håndsopprekning blant elevene viser at rundt en tredel planlegger å ta sivil helsefaglig utdannelse etter hvert. Noen sikter mot sykepleie, andre mot paramedisin.

– Gir en trygghet

Blant de grønnkledde i årets kull finner vi Lars Kleven, til daglig lagfører i Panserbataljonen ved Setermoen i Troms.

Han opplever at undervisningen ved INN har gitt en dypere forståelse av bakenforliggende mekanismer i kroppen.

– Det gir en trygghet å ha dette i bunn, og kurset gir oss tilgang på nye, nyttige verktøy, synes Kleven, som ble værende i Forsvaret etter gjennomført førstegangstjeneste i 2015.

– Som vernepliktig var jeg i saniteten, noe jeg syntes var både interessant og nyttig. 

Han har tenkt å fortsette karrieren innen Forsvaret, men vurderer på sikt å ta flere emner i det sivile, for eksempel innen sykdomslære.

– Vanligvis i Forsvaret er vi opptatt av å håndtere akutte, dramatiske skader, sier han.

– Men det er jo ikke alltid det man møter i en kampsituasjon.