Hun skal analysere over 300 tilsynssaker fra Helsetilsynet mellom 2010 og 2024 – alle med reaksjoner mot helsepersonell som har blandet privat og profesjonell rolle.

– Vi skal se på alle helseprofesjoner, ikke bare leger og sykepleiere, sier Unhjem.

Hun har doktorgrad i medisin og helsefag og jobber ved Høgskolen i Molde. Sykepleieren startet forskningsprosjektet etter at hun i doktorgraden så nærmere på profesjonelle grenser i psykisk helsevern.

– Temaet er viktig. Det finnes flere internasjonale studier som går dypere inn i problematikken for å gjenkjenne mønstre og forhold som kan forklare hvordan dette kan skje. Slike vitenskapelige studier har vi ikke gjort i Norge før nå, sier hun.

Høy risiko ved alenearbeid og sårbare pasientgrupper

Helsepersonell som arbeider mye alene med pasienter, eller arbeider med pasienter som har problemer med psykisk helse eller rusavhengighet, er mer sårbare for å blande profesjonelle og private roller samt å begå grenseoverskridelser.

I internasjonal forskning er det også ting som tyder på at profesjonstype og kjønn virker inn på utfallet av tilsynssaker.

Det skal forskerne undersøke nærmere, sammen med spørsmål om det er deler av helsetjenesten som har høyere risiko – som psykisk helsevern sammenliknet med somatiske sykehus – og om enkelte profesjoner er oftere involvert.

Fra overdeling til overgrep

Ifølge Unhjem viser materialet et bredt spekter av grensekrenkelser.

– I vårt prosjekt vil vi se på alle som har fått en reaksjon. Da kan det dreie seg om alt fra en sykepleier som går inn i en pasientsituasjon og overlesser pasienten med egne historier og på den måten trekker pasienten inn i sykepleierens private sfære uten å ville det – til andre enden av skalaen, hvor vi snakker om alvorlige overgrep.

Hun mener det er viktig å forstå hvorfor slike hendelser sjelden meldes.

– Tidligere forskning tyder på at det sitter langt inne for pasientene å melde helsepersonell for rollesammenblanding. Men, det skal også mye til for at tilsynsmyndighetene går inn i slike saker. Det er også noe vi skal se på i vår forskning, sier hun.

Konsekvensene for pasientene kan være store.

– Mange pasienter har kanskje en bakgrunn med overgrep. Når da den som skal hjelpe, påfører dem nye traumer, er det svært uheldig. Derfor er det viktig at vi kan identifisere sårbare pasienter og situasjoner hvor helsepersonell må trå ekstra varsomt, sier hun.

Første artikkel kommer til høsten

Forskningsarbeidet skal resultere i flere publikasjoner.

– Vi vil begynne å sende inn vitenskapelige artikler til høsten, men det kan ta litt tid før de blir antatt og publisert. Den første artikkelen vil bli en oversiktsartikkel om de generelle funnene. Etter det vil vi gå dypere inn i områder som skiller seg ut, for å finne mer kunnskap, sier hun.

Dette skal forskerne se på

• Om én eller flere pasienter er involvert i sakene
• Om deler av helsetjenesten har høyere risiko for grenseoverskridelser
• Om enkelte helseprofesjoner er omfattet av slike saker oftere enn andre