– Opiatavhengige har lenge hatt sterke stemmer som har tvunget fram gode endringer for opiatavhengige. Alkoholikere har, meg bekjent, ikke en slik stemme. Det bør de få.

Det sier Carl Aamodt til Sykepleien. Han er sykepleier og har over 40 års erfaring med rusavhengige.

Bakgrunnen for det Aamodt sier, er det nye Rusbehandlingsutvalget som ble oppnevnt av Statsråd den 24. juni. Det skal utrede fremtidens rusmiddel- og avhengighetsbehandling.

Nytt rusutvalg

Espen Gade Rolland er en av 20 medlemmer som er oppnevnt til å sitte i utvalget. Han er leder i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe innen psykisk helse og rus.

Formålet med utredningen Rolland skal være med på, er å sikre god kvalitet i tjenestene og rask tilgang til riktig behandling på best effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). 

Rusbehandlingsutvalget skal se på hva som står i veien for dette, og skal levere sin NOU innen 1. desember 2026.

Fire sykepleiere er med

Totalt blir de fire sykepleiere i utvalget.

– Sammensetningen ser ut til å speile innsatsen i tjenestene. Medlemmene har ulik kompetanse for å svare opp mandatet på en best mulig måte. I tillegg er bred bruker- og pårørendeinvolvering sentralt i dette arbeidet, skriver Rolland på e-post til Sykepleien.

– Hva vil bli de viktigste sakene for deg å få med inn i utvalgsarbeidet?

– Det er for tidlig å si noe om. Jeg er opptatt av å bidra med den kompetansen jeg representerer.

Rolland peker på at mandatet refererer blant annet til Riksrevisjonens rapport: «Helse- og velferdstjenester til personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser». Han ønsker å bygge tjenester som er tilpasset behovene som de ulike gruppene har.

– Her mener jeg helt klart vi har en del å gå på.

Størst utbredelse, minst oppmerksomhet

Bakgrunnen for dette nye utredningsarbeidet er stortingsmelding nr. 5 (2024–2025) Forebyggings- og behandlingsreformen. 

Den meldingen peker på misforholdet mellom alkoholbrukslidelser som har størst utbredelse, men samtidig minst oppmerksomhet i tjenestene. 

«Det anslås en betydelig underbehandling av denne gruppen», står det i mandatet for utvalget. Videre slås det fast at «flere anbefalinger i dagens nasjonale faglige retningslinjer er basert på et svakt kunnskapsgrunnlag».

Sykepleier med hjerte for stordrikkerne

Dette er Carl Aamodt hjertens enig i.

Han har et ekstra stort engasjement for dem som strever med alkoholbrukslidelser.

Aamodt gikk av med pensjon i mai, men tar fremdeles noen ekstravakter ved seksjon rusakuttmottak og avgiftning på Oslo universitetssykehus, Aker. 

Han er også medforfatter av «Overdoseboka» som kommer til høsten, og holder kurs og foredrag for sykepleiere om abstinensbehandling av ruspasienter.

Savner revidering av skåringsverktøyet CIWA

Aamodt mener stordrikkerne får altfor tilfeldig behandling når de skal avruses. Han savner mer konkrete retningslinjer på behandling av alkoholabstinens.

 CIWA, som er det skåringsverktøyet som Helsedirektoratet anbefaler, er utviklet for snart 25 år siden.

– Det er meg bekjent ikke laget en manual for hvordan det skal brukes. Slik jeg ser det, bør dette skåringsverktøyet revideres.

Ønsker mer konkrete og målbare parametere

Han skulle ønske rusbehandlingsutvalget kunne ta inspirasjon fra NEWS, skåringssystemet mange sykepleiere kjenner til. Der er temaene konkrete og målbare.

– Vi trenger mer målbare ting på abstinenser, for eksempel om du klarer å holde et glass vann stående eller et krus med vann liggende uten å søle.

Aamodt etterlyser også en gjennomgang av anbefalte doser på legemidlene i behandlingen.

– Min erfaring er at man noen ganger må over anbefalt dose på diazepam hos personer med alkoholabstinenser for å få kontroll på symptomene.

Hva med alkoholassistert behandling?

– Er dette noe du kan love å forsøke å etterkomme i utvalgsarbeidet, Rolland?

– Konkretisering av kunnskapsbaserte verktøy i tjenesten vil være naturlig å se på i henhold til dette mandatet. Utfordringer knyttet til legemidler og alkoholbrukslidelser trekkes frem i mandatet som noe som bør vies en særlig oppmerksomhet. Da vil det være naturlig å se på ulike kunnskapsbaserte tiltak, slik som Aamodt etterspør, sier faggruppelederen. 

Carl Aamodt legger til at han ønsker de kan være litt «gærne» i utvalget når de skal diskutere og foreslå ulike løsninger i rusbehandlingen fremover.

Han ramser opp noen eksempler:

• Kan de få benzodiazepiner hvis de slutter å drikke?
• Kan de få diazepam (Valium/Vival/Stesolid) samtidig som de står på antabus?
• Kan de få alkoholassistert behandling basert på modellen for heroinassistert behandling? 

– Tar man vekk alkohol fra en alkoholiker, må noe annet inn. Hva skal det være? AA-møter og totalavhold passer ikke for alle. Til syvende og sist koker det ned til medisiner, mener Aamodt.

Rusbehandlingsutvalget

Leder av utvalget: Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin Guri Spilhaug, Nittedal

Medlemmer av utvalget (sykepleiere med uthevd skrift):

Daglig leder Marianne Cook Pierron, Bergen
Rådgiver Tommy Sjåfjell, Larvik
Assisterende fagdirektør Lars Ravn Øhlckers, Stavanger
Fagsjef Stian Nissen Biong, Asker
Kommunaldirektør Marianne Hindrum Hyldmo, Trondheim
Avdelingsleder Espen Ajo Arnevik, Bærum
Seksjonsleder Kine Haugen, Frogn
Avdelingsoverlege Minna Kuoppamäki Hansen, Tromsø
Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Dagfinn Haarr, Kristiansand
Seksjonsleder Dani Kabole Kalenga, Oslo
Psykolog Ragnhild Torvik Refsnes, Molde 
Fag- og forskningsleder Hanne Lorimer Aamodt, Oslo
Fagsjef Åse Prestvik, Trondheim
Professor Jørgen Gustav Bramness, Oslo
Førstelektor Espen Gade Rolland, Drammen
Professor Karl Harald Søvig, Bergen
Kommunedirektør Kristin Johannessen Kirsebom, Tønsberg
Bransjedirektør Per Gunnar Karstenson Dahl, Oslo
Forbundsleder Marianne Melås Solberg, Drammen