Klokken er bare litt over åtte, men det summer av aktivitet i fjerde etasje på bygg 25 på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Det er ett av tilholdsstedene for blodbanken i Oslo.

Kvinner i hvitt, eller vampyrene, som de heter på det uformelle stammespråket, styrer rundt på alle kanter. De fyller på lagrene av brus og bananer, triller på vogner med blodposer, taster foran dataskjermene og betjener hver sin dyrebare blodgiver. 

Giverne ligger godt tilbakelent i de blå liggestolene, med den ene armen strukket ut på armlenet mens det tappes for fulle mugger. Akkurat i dag er de fleste menn, men de er ikke så unge.

1,3 prosent av svenske unge menn

Nylig slapp Socialstyrelsen i Sverige tall som viste at de yngste mennene var dårligst i nabolandet vårt til å gi blod. 

I fjor ga 1,3 prosent av menn mellom 18 og 24 år blod i Sverige. Men gjennomsnittet for den svenske befolkningen som helhet (mellom 18 og 64 år) var 2,8 prosent.

Verken Helsetilsynet eller Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har tall som viser alders- eller kjønnsfordelingen på blodgivere i Norge.

Tall fra Oslo og Bergen

Derfor tok Sykepleien en liten stikkprøve. Vi hentet inn tall fra blodbankene i Oslo og Helse Bergen for det siste året (17. juni 2024 til 17. juni 2025).

Tallene viser at aldersgruppene har nokså lik kjønnsfordeling for hvem som ga blod i perioden (se grafene under her). Men det er ett unntak i både Oslo og Bergens-området, som føyer seg inn i det svenske mønsteret: 

I den yngste aldersgruppen, altså hos dem mellom 18–25 år, er det bare omtrent én av fire blodgivere som er menn.Det vil si 25 prosent i Oslo og 29 prosent i Bergen.

Første gangs registrering

I blodbanken på Ullevål er det blitt Kristian Eivindstad sin tur. Han er 25 år og skal registrere seg som blodgiver.

– Jeg og dama har tenkt på det en stund og meldte oss samtidig. Jeg gjorde det fordi jeg synes det er en fin ting å gjøre og det er for få som gir blod, forklarer han og legger til:

– Storebroren min har også gitt blod en stund og fortalt at det er veldig stas. Du får en gave etterpå og beskjed om når blodet ditt er brukt på en pasient.

Testes for kjønnssykdommer 

Først går han inn på et kontor med fagutviklingssykepleier Ninel Galaz, som informerer om blodgivningen og går igjennom alle de medisinske spørsmålene. Hun måler hemoglobin og tar blodtrykk og puls.

Så går de ut i felleslokalet hvor han får velge seg en liggestol.

Galaz tapper fire hetteglass med blod som skal testes for HIV, hepatitt og syfilis. I tillegg sjekkes hvilken type blod han har. Svaret på smittetestene kommer etter en dag, og dersom noen skulle gi utslag, må han komme innom for nye blodprøver før han kan gi blod.

Mulige årsaker

– Hvorfor tror du at det er så få unge menn på din alder som gir blod?

– De er sikkert lite opplyst om det. Jeg visste ikke så mye om det sjøl, før dama snakka om det. Hun er nyutdanna sykepleier fra Lovisenberg, sier Eivindstad.

Rekrutterings- og markedsføringsansvarlig fagsykepleier, Torill Askjem Aae, står ved siden av og hører på. Hun tror årsakene er mange ulike faktorer.

– Dette blir litt synsing, men det kan jo ha med modenhet å gjøre, sier hun og peker på at frontallappen er ferdig utviklet tidligere hos kvinner enn hos menn, og at det påvirker evnen til å vurdere konsekvenser og regulere impulser. 

– Kanskje er kvinner derfor tidligere i stand til å reflektere over betydningen av at vi har nok blod tilgjengelig, foreslår hun.

Aae peker også på andre mulige forklaringer.

– Det kan også henge sammen med seksualliv og livsstil. Ved bytte av seksualpartner får man seks måneders karantene fra blodgivning, og kanskje er det slik at unge menn i større grad har hyppigere partnerbytte i enkelte perioder av livet.

Flere mulige årsaker

Ifølge Socialstyrelsen i Sverige viser undersøkelser at unge menn oftere enn kvinner mangler motivasjon til å gi blod, at de er redde for nåler eller at de tror at de ikke trengs.

Aae tror noe av det samme kan gjelde her til lands.

– Vi har fortsatt en vei å gå for å spre informasjon om blodgivning. Det er mye uvitenhet, og sannsynligvis også en del sprøyteskrekk der ute, sier hun og fortsetter å spekulere i årsaker til at de unge mennene ikke lar seg årelate like ofte som sine unge søstre. 

– Kanskje kvinner har et mer naturlig forhold til det å miste blod, siden de menstruerer, foreslår hun.

– Det kan også hende at unge menn som trener mye eller driver med idrett, er redde for at blodgivning skal påvirke prestasjonene deres. 

Hun skulle ønske de hadde et svar med to streker under.

– Hadde vi hatt svar på årsaken til at unge menn ikke gir blod i samme grad som kvinner, hadde det gjort ting mye enklere, sier hun.

– Mer pysete?

Sykepleien spør også de to som gravde frem tallene fra Blodbanken i Oslo og Helse Bergen om hva de tror er årsaken til at så få blant de yngste mennene gir blod.

Einar Klæboe Kristoffersen er avdelingssjef og professor II ved Laboratorieklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Han tror flere årsaker spiller inn:

– Det ene er den litt stereotype forklaringen, at kvinner er mer empatiske og tar konsekvens av en altruistisk holdning. Kanskje har det også noe med modenhet å gjøre. Unge menn er i mindre grad modne, og samtidig mindre vant til å møte helsevesenet. De er sannsynligvis også mer pysete når det gjelder nåler og blod, sier han.

– Vet ikke om behovet

Lise Sofie H. Nissen-Meyer er seksjonsleder og overlege ved Blodbanken i Oslo. Hun gjetter på mye av det som allerede er nevnt.

– Det hevdes også at empati og altruisme utvikles senere og/eller dårligere hos menn. I tillegg vet vi ikke om det kan være flere unge kvinner som bor i storbyer, sier hun og legger til:

– Jeg har ingen vitenskapelige forklaringer på det, men jeg har et inntrykk av at det er vanlig i hele Europa.

Likevel har Nissen-Meyer et tips om hvor det er viktig å starte for å rekruttere de yngste mennene:

– At man ikke vet om behovet, er en vanlig anført grunn. Det tror jeg er et viktig angrepspunkt for oss: Å nå ut bredt for å informere om behovet. Vi ser jo at de som har erfart behov, enten selv eller i nær familie, er lettere å motivere enn andre. 

– Liknende tall er kjent fra hele verden

Torill Askjem Aae er heller ikke overrasket over tallene.

– Liknende tall er kjent fra hele verden. Da jeg begynte i Blodbanken i 2012 var det flere kvinner enn menn som ga blod i alle aldersgrupper. Men det har jevnet seg mer ut de siste årene, med unntak for i den yngste aldersgruppen. 

Når hun er ute og verver blodgivere på utdanningsinstitusjoner, kjøpesentre og markedsdager i byen, er det hovedsakelig kvinner som kommer bort til standen. 

– Da jeg var på BI kom det mest damer. Menn tok seg en twist og gikk, he-he.

Antall blodgivere har sunket i Norge

Ifølge Socialstyrelsen må Sverige nesten doble andelen blodgivere til 5 prosent av befolkningen, for å kunne oppfylle sykehusenes behov og for å styrke samfunnsberedskapen ved kriser, ulykker eller krig. Andelen i dag er altså på 2,8 prosent i nabolandet vårt.

Hvordan står det til i Norge?

Bjarte Skoe Eriksen, overlege i hemovigilansgruppen hos Direktoratet for medisinske produkter, har funnet frem hvor stor andel som ga blod minst én gang i 2022, for hver helseregion. Andelen varierer fra 1,5 prosent i region Vest til 2,1 prosent i region Nord. 

Det vil si at vi ligger dårligere an enn svenskene. I tillegg har antallet blodgivere sunket med godt over 7000 fra 2013 til 2022. 

Fra 97 825 til 90 358. Nyere tall er ikke offentlig ennå.

Tallene er hentet fra Helsedirektoratets transfusjonsstatistikk.

– Akkurat nok til at det går rundt

Einar Klæboe Kristoffersen oppgir at de i Bergens-området ligger på 2,1 prosent med aktive blodgivere det siste året.

– Det er selvsagt akkurat nok til at det går rundt, men klart for lite i en beredskapssammenheng, sier han.

Lise Sofie H. Nissen-Meyer har vanskelig for å beregne tilsvarende tall for Oslo, ettersom de har flere andre blodbanker i området (Ahus, Bærum og Drammen) og det er kanskje avhengig av hvor folk jobber hvor de gir blod. 

– Dermed blir det misvisende å bruke Oslos innbyggertall som nevner. Vi har som mål å rekruttere 4000 nye givere hvert år og at færre skal bli inaktive. Det vil si at vi ønsker oss et antall aktive givere opp mot 20 000 der vi i dag har cirka 16 000. 

På nasjonalt nivå vil hun anta at Norge har tilsvarende behov som Sverige for å sikre blodberedskapen.