Blir hedret: Avdekket grov svikt i hjelpen til personer med rus- og psykiske lidelser

Riksrevisjonen har fått årets pris for godt ruspolitisk arbeid av Rusfeltets hovedorganisasjon.

Prisen anerkjenner Riksrevisjonens arbeid med å belyse utfordringene personer med samtidig rusmiddel- og psykiske lidelser står overfor.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen tok imot prisen. Han understreket viktigheten av å rette oppmerksomheten mot denne sårbare gruppen. Det skriver Rus & Samfunn, som omtalte saken først.

Jeg er overrasket over hvor dårlig tilpasset tjenester og behandling er til mennesker med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse.

Riksrevisor og prisvinner Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Rapporten som Riksrevisjonen publiserte i februar, avdekket at rundt 5200 voksne i Norge lever med både alvorlige ruslidelser og psykiske lidelser.

Disse personene opplever ofte bostedsløshet, hyppige akuttinnleggelser og har en betydelig høyere risiko for selvmord og overdoser sammenliknet med resten av befolkningen.

Bidratt til økt åpenhet

Styreleder Kine Haugen i Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO), fremhevet at Riksrevisjonen – som et uavhengig kontrollorgan – har bidratt til økt åpenhet og ansvarliggjøring av myndighetene.

Hun påpekte at revisjonen har løftet frem svakheter i systemet uten å pakke det inn, noe som er til stor fordel for en svært sårbar gruppe i samfunnet.

Bildet viser riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Les også Riksrevisjonen påviser grov svikt i hjelpen til psykisk syke med rusmiddellidelse

Ønsker ikke hjelp

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen sier at dette er en sårbar gruppe det er særlig vanskelig å nå frem til og å behandle.

– Det som nok har overrasket meg sterkest, er at tjenestene ikke er tilpasset denne gruppen. Mange av de personene som har disse lidelsene, ønsker ikke tjenester. I tillegg har de problemer med å kunne følge opp tjenestene selv, sier han til Rus & Samfunn.

Fakta

Funn i rapporten

Rundt 5200 voksne innbyggere i Norge har alvorlige ruslidelser og psykiske lidelser samtidig.
De er ofte uten arbeid eller meningsfull aktivitet.
Rundt 4200 er registrert bostedsløse i Norge. En fjerdedel tilhører denne gruppen.
De har hyppigere akuttinnleggelser og avrusninger enn andre personer med rusmiddelproblemer.
De er oftere innlagt på tvang.
De har høyere risiko for selvmord og overdose.
De har dårligere fysisk helse og kortere levetid enn resten av befolkningen.
De har ofte behov for mange ulike tjenester samtidig innenfor helse og omsorg, bolig og arbeidsrettet oppfølging og aktiviteter.
De klarer ofte ikke å nyttiggjøre seg tjenestene på grunn av ulike barrierer.

Riksrevisjonen bekrefter det mange i fagmiljøet har advart om i lang tid:

Tilbudet innen psykisk helse og rus er fortsatt mangelfullt. Det skriver Espen Gade Rolland. Han leder Norsk Sykepleierforbunds faggruppe innen psykisk helse og rus (SPOR).

Rolland etterlyser en grundigere gjennomgang av årsakene til utfordringene og konkrete forslag til løsninger.

Han peker på flere faktorer:

Nedbyggingen av døgnplasser
Mangelen på fleksible og individuelt tilpassede tilbud
Behovet for riktig kompetanse blant fagpersonell

– Dette er forhold vi har påpekt gjentatte ganger. Det er avgjørende at de som jobber med denne pasientgruppen har riktig utdanning og kompetanse, sier Rolland.

Vil innføre spesialistgodkjenning

Rolland trekker frem den nye masterutdanningen i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet som et viktig tiltak.

Dette er den eneste forskriftsfestede masteren som integrerer alle tre fagområdene. Han mener det nå er på høy tid å innføre en spesialistgodkjenning for utdanningen.

– I tillegg må vi styrke samarbeidet med og støtten til pårørende, noe også Riksrevisjonen fremhever i rapporten, sier han.

Han forteller at under Arendalsuka i 2025 inviterer SPOR til et faglig seminar med bakgrunn i rapporten, hvor blant annet Rådet for psykisk helse, Pårørendealliansen og Rusfeltets hovedorganisasjon har takket ja til å delta.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortinget sluttet seg til Riksrevisjonens anbefalinger i april.

Riksrevisjonen følger opp rapportene, så om to-tre år kommer en vurdering av om Stortingets vedtak og forutsetninger er fulgt.