Suksess for sykepleier med bok om ny metode: ABC for god psykisk helse går Norge rundt

Det startet i Trøndelag. 

Nå har regjeringen gitt 25 millioner kroner for å rulle folkehelsekampanjen ut over hele landet.

For den har hatt stor effekt, ifølge rapportene fra Trøndelag. Nav Arbeidslivssenter har utviklet et verktøy om metoden. Aker Solutions i Verdal er en av flere bedrifter som bruker det. Stadig flere kommuner vil ha det, og videregående skoler har innført det.

ABC for god psykisk helse skal øke folks kompetanse om og styrke den psykiske helsa. Det skriver Helsedirektoratet om kampanjen.

Metoden bygger på den australske, kunnskapsbaserte ABC-modellen (act, belong, commit) som viser at det å være aktiv, inngå i sosiale felleskap, og gjøre ting man syns er meningsfulle, styrker livskvaliteten og den psykiske helsen.

Ny bok: Sykepleier og samfunnsmedisiner går sammen

Nå er boka om ABC-metoden kommet. 

Sykepleier Ruth Marie Donovan og samfunnsmedisiner Steinar Krokstad ved HUNT forskningssenter har skrevet boken, som heter ABC for god psykisk helse. 

– Med ABC har jeg et verktøy, konkrete smarte råd om hva jeg kan gjøre og tilby andre, sier Krogstad til Trønder-Avisa.

Boka ble lansert tidligere denne måneden.

Økning i sykefravær

Psykiske helseplager er den dominerende årsaken til fravær i arbeidslivet.

Sykepleien har snakket med en av forfatterne om det. 

Sykepleier Ruth Marie Donovan har en mastergrad i helsefremmende arbeid fra Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Fra 10. april er hun prosjektleder for sykepleierteam i Hamarøy kommune i Nordland.

– Økningen i sykefraværet blant sykepleiere skyldes at stadig flere rammes av psykisk sykdom. Hva tror du er årsaken til dette?

– Dette er et av paradoksene i Norge. På den ene siden er Norge et godt land å bli syk i – Nav hjelper deg når du trenger det. Men da er det allerede litt for sent, sier Donovan.

Hun mener vi står overfor en folkehelsetrussel når det gjelder vår psykiske helse. 

– Spesielt de unge voksne er utsatt. Da er det viktig at vi får vite hva vi kan gjøre for å beskytte oss selv og andre. Og hvordan vi samlet kan bidra til en mer helsefremmende kultur på jobben, i lokalsamfunnet og i hjemmet.

Belastningen på sykepleierne

Hun stiller også spørsmål ved hvordan helsesektoren håndterer belastningen på sykepleierne:

– Hva gjør sykehusene, sykehjemmene og hjemmetjenesten for å forhindre at sykepleiere blir stresset og psykisk syke? spør hun.

Vi har en elendig strategi for dette, mener Donovan.

Hun mener det kan gjøres mye mer i forkant. 

Som leder i helsevesenet observerte Donovan at mange ansatte hadde symptomer på psykisk stress. Sykepleiere møter hver eneste dag pasienter med sykdommer og plager, understreker hun, noe som over tid kan gi emosjonell belastning. 

– Det å bli eksponert for mye lidelse og mange behov kan føre til stress og utbrenthet. Men sykepleierne kan også oppleve arbeidsrelatert stress i forhold til lange dager, bemanningsutfordringer og manglende emosjonell støtte. Løsningen her vil være regelmessig tilgang til psykologisk støtte, veiledning, oppmuntring til egenomsorg, stressmestring og et støttende og inkluderende arbeidsmiljø.

– Som arbeidsgiver gjorde vi lite for å håndtere dette, sier hun.

Men hun mener også at enkeltpersoner har et ansvar:

– Hver enkelt må skaffe seg kunnskap, slik at de kan ta grep om sin egen helse.

Samtidig avviser hun at det er for lett å bli sykmeldt i Norge:

– Jeg har tillit til systemet. De som er syke, er syke.

– Kunne vi ikke ha kommet i forkant av dette? Folk kjenner ofte symptomene lenge før de blir alvorlige. De drikker kanskje litt mer vin, sover dårligere og har lite energi. Alt dette er tegn på at man ikke har det helt bra – mer uro i kroppen, høyere skuldre, sier hun.

Tilsynsrapporten «Hvordan påvirker Arbeidstilsynets virkemidler arbeidsmiljø og helse» ble utført for Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Den ble publisert i desember i fjor.

Donovan har nylig gjennomført et tilsyn på sin arbeidsplass i regi av Arbeidstilsynet. Et tilsyn som omfatter kartlegging av ulike belastninger og arbeidsforhold. 

Hun lurer på hva som er formålet med disse tilsynene, ettersom de har liten eller ingen forebyggende effekt. 

Besatt av å finne feil og mangler

Hun mener at Nav-systemet er rigget for å ta hånd om folk etter at de har blitt syke, og at det mangler en forebyggende strategi.

– Vi får sykmeldinger, og det finnes ingen grenser for hva Nav kan ordne opp i.

Hun sier noe av forklaringen på dette kan være at kulturen innenfor helse er preget av et til tider ensrettet fokus på rett og galt og på feil og mangler. Hun peker på at sykepleierutdanningen er en normativ utdanning. 

– Vi er nærmest besatt av jakten på å finne feil, mangler og avvik i vår innsats for kontinuerlig forbedring og pasientsikkerhet.

Derfor mener hun at sykepleierne blir syke:

– Jag etter feil og mangler kan bidra til å gjøre sykepleierne syke. Det er en problembasert kultur og skaper frykt for ikke å strekke til.

– Så hva er løsningen?

– Vi må snu opp ned på egen kultur. Fra å jakte på feil og mangler til å finne frem egne styrker og talenter i egen organisasjon. 

Dette er løsningen

Hun lister opp noen spørsmål man bør stille seg:

• Hva er vi gode på?
• Hva er det vi får til?
• Hvordan kan vi som et lag strekker oss lengre for å skape en enda bedre praksis?
• Utvikling av kvalitet i tjenesten skapes best av mennesker med indre motivasjon og engasjement for jobben og for faget. Det skapes ikke av frykt og trusler. Leger og sykepleiere har alle et sterkt ønske om å gjøre det aller beste for sine pasienter.

– Vi må jakte på det gode. Si til «Berit» at hun er et funn!

– Men må man ikke melde fra om feil i helsevesenet?

– Selvsagt skal vi opprettholde vårt fokus på kvalitet i tjenestene og sette pasientsikkerheten i høysetet. Jeg bare utfordrer og stiller spørsmål med vår tilnærming for å komme dit. Det er usikkert hvorvidt innsatsen har gitt resultater, fordi det ikke finnes en enkel måte å måle pasientsikkerhet på.

Hun understreker at hun ikke er imot tilsyn, men mener systemet trenger en oppgradering:

– Vi må få Sykepleier 2.0 på plass. Sist jeg forlot å jobbe i utdanningen, var det fordi det føltes middelalderaktig. Det var fokus på hestehaler, skikkethet og gamle tradisjoner. Hvor er KI-teknologien i sykepleiehverdagen? undrer Donovan.

Hun ønsker seg en app som ønsker deg velkommen og gir gode råd til en helsefremmende arbeidsdag.

– Å jobbe er noe av det sunneste vi gjør. Vi gjør noe aktivt, vi gjør noe sammen med andre, vi gjør noe meningsfullt og vi skaper verdi. Jobben gjør at vi føler oss betydningsfulle. Og den arbeidsplassen er vi alle ansvarlige for å skape. Ledere må gå foran og bane vei i dette.

Donovan sier hun aldri i sin karriere fikk råd om hva hun selv kunne gjøre for å få et bedre liv.

Store aktører vurderer boken

– Finnes det eksempler på arbeidsplasser som har brukt ABC-boken og fått et bedre psykisk arbeidsmiljø?

– Ja, Nav Trøndelag har tatt den i bruk, og Aker Solutions har tatt i bruk ABC som en del av sitt HMS-arbeid. Det har også en rekke kommuner og bedrifter. I tillegg har både Siemens og Equinor vist interesse. Jeg tror privat næringsliv er flinkere til å ta dette innover seg, sier Donovan.

Startet i Australia

Ruth Marie Donovan lærte om ABC-prosjektet i Australia, hvor hun bodde fra 2014 til 2016. Der møtte hun professor Robert Donovan ved Curtin University i Perth. Han er grunnleggeren av ABC-kampanjen.

– Jeg tok med både programmet og professoren til Norge, sier Donovan.

De forsøkte å få innpass hos Helsedirektoratet. 

Og nå er boken ute. Samarbeidet med medforfatter og professor i samfunnsmedisin Steinar Krogstad startet i 2017.

Donovan hevder de ikke tjener noe på lansering og salg av boken.

Vil vaksinere folk mot dårlig psykisk helse

– Vi vil vaksinere folk mot dårlig psykisk helse, sier Donovan.

Hun sier at en vaksine virker bare om 80 prosent av befolkningen er vaksinert. 

– Spør du folk om hva de gjør for å unngå depresjon og angst så vet de fleste ikke det, mener hun.

– Det som brenner mest, er det vi har minst kompetanse på. 

Et eventuelt overskudd av boken vil gå til å videreutvikle boken og budskapet.

Donovan forteller at hun allerede har planene klare for neste bok: Den vil bli for alle som allerede har psykiske lidelser.