Slik jobber sykepleierne med astma og allergi: – Det er detektivarbeid!

– Det er spesielt at vi starter med å gi pasienten allergener som vedkommende reagerer allergisk på, sier Vilde Haugland Bjorå. 

Hun og Andrine Stevik er astma- og allergisykepleiere. De tar imot Sykepleien på Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Senteret er en del av Lungemedisinsk avdeling. 

Antallet nordmenn som har astma og allergi, har økt dramatisk siden midten av 1900-tallet, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon.

– Alle har hørt om allergi og astma. Men jeg merket at faget er litt nerdete. Det var veldig mye jeg ikke visste før jeg begynte å jobbe her, sier Bjorå.

Ledig stilling førte til fagfeltet

Astma og allergi var ikke et fag de var spesielt interesserte i. Det var tilfeldigheter som fikk dem inn i fagfeltet. Etter fullført bachelor var de på søken etter fast jobb. 

Begge var opptatt av å få en dagstilling.

– At det fantes en egen avdeling for dette syntes jeg hørtes litt rart ut. Men søkte og kom hit, sier Vilde Haugland Bjorå.

I utgangspunktet hadde Andrine Stevik lyst til å bli jordmor. I Norge finnes det ikke et rent jordmorstudie. Dette gjorde at hun måtte gå veien om sykepleierutdanningen. Det hadde hun i utgangspunktet aldri hatt som et alternativ i utdanningsvalget. 

Dette er et valg jeg ikke har angret på, sier Stevik.

Bjorå angrer heller ikke på fagretningen.

– Og arbeidsmiljøet her er veldig godt, sier begge.

Behov for kunnskap

Begge sykepleierne har rundt tre års fartstid på Lungemedisinsk avdeling. Der er det blant annet poliklinikk, sengepost og Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet. Pasientene er fra 18 år og oppover.

Astma- og allergisykepleier er ikke en egen utdannelse ennå. På avdelingene blir de lært opp i allergiverdenen, både utredning og behandling.

– Fagfeltet er veldig stort. Flere og flere får allergi, så det er økende behov for helsepersonell med kunnskap. Det er mer press på utredning nå enn før, forteller Bjorå.

– Allergi angår alle, så det er fint å ha innsikt i et tema som er en del av dagliglivet, mener hun.

Å jobbe som en detektiv

Bjorå jobber på poliklinikken. 

Arbeidsdagen kan starte med anamnese (sykehistorie) og klinisk undersøkelse av pasienten. Det er en stor kartlegging. 

– Jeg kan si at det er detektivarbeid. Og det tar tid, sier Bjorå.

Hun har også pasienter inne til medikament-allergitesting og til allergen immunterapibehandling (AIT, ofte kalt «allergivaksinasjon»).

Andrine Stevik jobber mest med matallergi på RAAO. Det kan være provokasjonstester av allergener.

– Å få bekreftet en allergi er viktig, men å få avkreftet er like viktig. Hvis noen er engstelige, kan det være en belastning og legge store begrensninger i livet. En god avklaring er avgjørende. Det er fordi manglende utredning og uavklarte tilstander ofte belaster både pasienten, helsevesenet og nettverket unødvendig.

– Det snakkes mer om matallergi, og bevisstheten er høyere nå enn før. Det kan være medvirkende til at mange tenker de har allergi, sier hun.

Behandling over tre år

Stadig flere sliter med pollenallergi. Pollensesongen varer som regel fra februar til september, avhengig av været og hvor i landet du bor. Allergisykepleierne tar blodprøver og hudtester (prikktest) for å finne hva pasienten reagerer på. Symptomene kan behandles lokalt med øyedråper og nesespray, og mange må også bruke allergitabletter.

For noen har pollenallergien stor innvirkning på livskvaliteten, på tross av lokalbehandling og allergitabletter. Da kan pasienten vurderes for allergen immunterapi, enten i tablettform eller i form av sprøyter jevnlig. På poliklinikken har de mange pasienter som får tilbud om det.

– Behandlingen er krevende. Oppstart må skje i god tid før aktuell pollensesong for å gi effekt og minimere bivirkninger, forklarer Bjorå.

Ved sprøytebehandling får pasienten allergenet i veldig små og så økende doser, en gang i uken i åtte uker. Når maksdose er nådd kommer pasienten hver åttende uke i tre års tid for å få injeksjoner. Ved tablettbehandling tar pasienten første dose under observasjon, og fortsetter så daglig hjemme i tre år. Effekten vurderes underveis i løpet.

– Noen har fantastisk effekt av allergivaksinasjon. For andre hjelper det ikke like mye. Men for de fleste gir det en bedre hverdag. Ikke minst å få kontroll på symptomene, sier Bjorå.

Sykepleierne har selv ikke fått allergi.

Men Stevik opplyser: 

– Jeg kommer fra Trondheim, der jeg har opplevd at pollensesongen kan være roligere. Den strekker seg ofte over lengre tid. Så jeg merker mer til pollen i luften her i Oslo.

Får bred pasientinnsikt

Sykepleierne forteller at fagfeltet stadig er i utvikling. Og ny forskning oppdaterer metoder.

– Pasienter kan si: «Dette rådet fikk jeg ikke før», sier Stevik.

Hun forteller at de samarbeider med mange faggrupper når pasienter trenger en bredere utredning. Spesialister innen allergologi, lunge, gastro, hud, øre-nese-hals, arbeidsmedisin, ernæringsfysiologi og psykiatri.

– Pasientene som kommer hit til utredning kan ha et sammensatt allergologisk sykdomsbilde, og kan også bære på mye annet, sier hun. 

Stevik mener de får et helhetlig bilde av pasienten, ikke bare helsepakken astma og allergi.

– Jeg lærer også mye om meg selv når jeg ser hele spekteret av et menneske, sier hun.

Bjorå tilføyer:

– Når en pasient har fått stilt sine spørsmål, fått svar, og har forstått. Da er jeg fornøyd. 

– Veldig godt å sende hjem trygge pasienter, sier hun.

Allsidig yrke

Det var en overraskelse at sykepleierutdannelsen hadde så mye å by på, forteller de.

– Mulighetene er mange. Ikke bare sengepost med prosedyrer og turnus som var førsteinntrykket, sier Bjorå.

De ramser opp: salgsbransjen, Nav eller en hjelpeorganisasjon.

– Du er aldri låst til noe som sykepleier, mener Bjorå.

De to damene har foreløpig ingen planer om å flytte på seg. De er enige om at det er nok av muligheter og utfordringer i astma- og allergifeltet.