Når Helsetilsynet oppretter sak: Hva bør du gjøre hvis du blir varslet på?

Slik fungerer administrative reaksjoner fra Helsetilsynet.
Statsforvalterne følger opp de fleste tilsyn og bekymringsmeldinger som kommer fra kommuner, sykehus, pårørende og pasienter. Men det er bare Helsetilsynet sentralt som kan gi en administrativ reaksjon.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) tilbyr alle medlemmer advokatbistand når de står i en slik sak.
Helsetilsynet har mulighet til å gi flere typer reaksjoner, både til virksomheter og det enkelte helsepersonell. Statsforvalteren kan kun gi faglig pålegg.
Her er en kort oversikt over reaksjoner som kan gis:
Faglig pålegg
Fra 1. juli 2022 kan statsforvalterne og Helsetilsynet sentralt gi reaksjonen «faglig pålegg» til helsepersonell. Hensikten med reaksjonen er at helsepersonell ved brudd på helselovgivningen skal få mulighet til å styrke kompetansen sin under oppfølging og veiledning.
Faglig pålegg kan være aktuelt i saker der lovbruddet gjelder svikt i yrkesutøvelsen, og det er usikkert om helsepersonellet har tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter – eller vil sørge for å tilegne seg dette. Et faglig pålegg skal ivareta sikkerheten og tilliten til helsetjenesten ved å sikre at helsepersonell iverksetter tiltak som bidrar til å gi tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter i yrkesutøvelsen (helsepersonelloven paragraf 56)
Faglig pålegg skal ikke brukes i saker som utelukkende gjelder personlige forhold hos helsepersonellet, som for eksempel rusmiddelmisbruk eller sykdom.
Begrenset autorisasjon
Helsetilsynet kan velge å gi en begrenset autorisasjon. Det betyr at Helsetilsynet stiller bestemte krav for at sykepleieren skal kunne jobbe. For eksempel kan det stilles krav om at helsepersonellet bare kan arbeide i en bestemt virksomhet, med avgrensede arbeidsoppgaver og under tilsyn og veiledning. Det kan også settes vilkår om rusmiddeltesting og behandling dersom årsaken er et rusmiddelmisbruk. Ulike rapporteringsforpliktelser for arbeidsgivere og andre involverte kan også settes som vilkår.
Hva bør du gjøre?
Det er svært viktig å rette seg etter de kravene og betingelsene som er satt ved begrensningen av din autorisasjon. Ofte blir man pålagt å gå i behandling om det for eksempel er rusmisbruk som er årsaken. Andre må underlegge seg kollegaveiledning, enkelte får begrensning i hvilke medisiner de kan foreskrive. Det er i det hele tatt mange ulike begrensninger som kan ilegges.
Pass på å dokumentere på best mulig måte at du holder deg til begrensningene som er gitt.
Etter en viss tid kan du søke om å få opphevet begrensningene og få tilbake full autorisasjon. Også i disse tilfellene kan det være nyttig med juridisk bistand.
Tilbakekall av autorisasjon
Tilbakekall av autorisasjon er aktuelt når sykepleieren anses som uegnet til å utøve yrket forsvarlig. Årsaker kan være alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med liknende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter helsepersonelloven eller bestemmelser gitt i medhold av den. Autorisasjonen kan også tilbakekalles dersom sykepleieren har en atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
Tilbakekall av autorisasjon kan også skje dersom innehaveren til tross for faglig pålegg unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav.
Konsekvenser av å miste autorisasjonen:
- Du mister retten til å bruke yrkestittelen som sykepleier.
- Det er straffbart å bruke tittelen uten autorisasjon, ifølge helsepersonellovens paragraf 74.
- Du kan ikke jobbe i stillinger eller utføre oppgaver som krever autorisasjon.
- Du kan ikke ta utdanning som krever autorisasjon.
- Tap eller frivillig avkall registreres i helsepersonellregisteret (HPR), menikke årsaken.
Hva bør du gjøre?
Alt håp om fremtidig yrkesutøvelse er ikke ute ved et fullt tilbakekall. Det du for enhver pris må unngå, er at du forsøker å omgå situasjonen og opptre «på siden» av regelverket.
Det er fullt forståelig at det å miste autorisasjonen og derved få yrkesforbud i praksis er en svært vanskelig situasjon å havne i. Men vær klar over at du kan søke om å få autorisasjonen tilbake igjen etter et par års tid.
Da er det viktig å kunne dokumentere hva du har gjort for å «forbedre deg» – og for å få bedre innsikt i at det du gjorde, var galt.
Hvordan du griper an den tiden du er uten autorisasjon, vil ofte være av stor betydning. Det kan være lurt å få med gode råd på veien.
Helsetilsynet har laget et eget rundskriv som kan være nyttig å lese dersom du har mistet autorisasjonen.
Straffeloven: Bot eller fengsel i inntil tre måneder
Helsepersonell som med vilje eller som uaktsomt overtrer bestemmelser i helsepersonelloven, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder ifølge paragraf 67. Helsetilsynet kan med andre ord politianmelde forhold som de blir varslet om – eller som de selv oppdager.
Eksempler på slike forhold kan være: urettmessig bruk av tittel, praktisering uten autorisasjon, seksuelle overgrep mot pasienter, markant uforsvarlig behandling, markant uforsvarlig alternativ behandling, brudd på taushetsplikt og urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger (snoke-bestemmelsen).
Statens helsetilsyn kan i tillegg anbefale foretaksstraff mot virksomheter i henhold til straffelovens paragraf 27 og 28.
Du kan klage
Du har rett til å klage på vedtaket om tilbakekall av autorisasjon:
- Klagefristen er vanligvis tre uker fra du mottar vedtaket.
- Klagen sendes til Statens helsetilsyn, og saken behandles deretter av Statens helsepersonellnemnd.
- Du kan også ta saken videre til domstolene dersom du ikke får medhold.
- Det anbefales å søke juridisk bistand tidlig i prosessen for å sikre at all relevant dokumentasjon og argumentasjon blir lagt frem.
Klagen bør inneholde en presis beskrivelse av hvilket vedtak du klager på. Du må også ha med en forklaring på hva du er uenig i ved vedtaket og hvorfor du mener vedtaket bør endres.
Legg også ved eventuelle nye opplysninger eller dokumentasjon som støtter din sak.
Helsetilsynets saksbehandling
Statens helsetilsyn vurderer først om vedtaket skal omgjøres eller opprettholdes:
- Dersom helsetilsynet opprettholder vedtaket, sendes klagen videre til Statens helsepersonellnemnd, som er klageinstans.
- Helsepersonellnemnda foretar en ny vurdering av saken. Saksbehandlingen er skriftlig, men du kan få anledning til å møte og forklare deg for nemnda, ofte med advokat.
- Når nemnda har fattet vedtak, er dette normalt endelig, men du kan bringe saken inn for domstolene for rettslig overprøving.
- Søksmålsfristen er seks måneder fra du mottar vedtaket fra nemnda.
Bevisbyrde ved begrenset autorisasjon basert på varsler og avviksmeldinger
Bevisbyrden ligger hos tilsynsmyndighetene når de fatter vedtak om administrativ reaksjon. I autorisasjonssaker er dette Helsetilsynet, ettersom det er de som iverksetter tiltaket.
Helsetilsynet må dokumentere at det foreligger saklig grunnlag for begrensningen, basert på konkret dokumentasjon.
Imidlertid har den berørte sykepleieren en omvendt bevisbyrde dersom vedkommende senere søker om å få opphevet begrensningen eller gjenoppta full autorisasjon – da må vedkommende selv dokumentere skikkethet.
Bevisbyrdens fordeling følger dermed et delt prinsipp: Myndigheten bærer ansvaret for å rettferdiggjøre begrensningen, mens den enkelte sykepleier må aktivt arbeide for å gjenvinne tilliten.
Kilder:Helsetilsynet, Helsedirektoratet, Lovdata, Helseklage
0 Kommentarer