Fargene forteller: Slik unngår han å legge pasienter i unødig dyp narkose

Mange norske sykehus benytter såkalt bispektral indeks (BIS) for å måle narkosedybde.

Det kan gi unøyaktige resultater, ifølge anestesisykepleier Anders Steigan Aasheim ved Oslo universitetssykehus.

– Folk er forskjellige, også under anestesi, påpeker han.

Sammen med anestesilege Ivan Jonassen Rimstad og i samarbeid med Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering (Regut) har Aasheim arrangert en rekke kurs i EEG-guidet anestesi.

Målgruppen er anestesileger, anestesisykepleiere og intensivsykepleiere. Kursene har vært fullbooket med ventelister.

– Barn reagerer annerledes enn voksne på anestesimidler, og det er også store individuelle ulikheter mellom voksne, påpeker Aasheim.

– Variabler som alder, sykdom og sårbarhet spiller inn, og ulike medikamenter gir ulike mønstre.

Rom for forbedringer

Riktig dosering av anestesimidler er både viktig og vanskelig. For å finjustere sederingen måles og monitorers derfor en rekke parametere – som hjerterytme, oksygenmetning, blodtrykk og CO₂-innhold i utåndingsluft – under generell anestesi.

– Tidligere målte man, grovt sett, puls og blodtrykk. Om ansiktet var synlig, kunne man også følge med på reflekser i øynene, sier Aasheim.

I dag er både kunnskapen og teknologien kommet vesentlig lenger, men fremdeles mener Aasheim det er rom for forbedringer.

Aasheim har lenge engasjert seg i utviklingen på feltet og har særlig vært opptatt av hvordan helsepersonell kan følge pasienters søvndybde mer presist ved hjelp av elektroencefalografi (EEG).

Bruken av EEG under generell anestesi er voksende, men Aasheim mener mange ikke utnytter målemetodens fulle potensial.

Han forteller hvordan mange sykehus i dag bruker deriverte parametere, da oftest BIS (bispektral indeks), under anestesi. Dette er et tall mellom 1 og 100 kalkulert ut ifra hjernebølgene som måles med EEG.

– Det er derimot flere faktorer som kan gi unøyaktig BIS. Målingene kan påvirkes av støy, muskulære faktorer og annet, forklarer Aasheim.

Anbefaler rå-EEG og fargespektrogram

I en artikkel fra 2018 i Inspira – tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere [pdf] utdypet Aasheim problematikken slik:

«Ketamin gir en falsk høy BIS-verdi, fordi BIS tolker gamma-innslaget Ketamin gir ved høye doser, som et utslag for våken/våknende pasient. […] Muskelrelakserte pasienter får en reduksjon i BIS-verdi på over 10 %.»

BIS og andre indekser er dessuten utregnet basert på voksne kohorter og fungerer ifølge Aasheim derfor dårligere for barn.

Han anbefaler derfor at man heller bruker rå-EEG eller fargespektrogram, såkalt density spectral arrays (DSA).

Sistnevnte løsning gir en mer informasjonsrik og visuell fremstilling av EEG-bølger i ulike spektre over tid.

– Spektrogram kan bidra til langt mer presis styring av anestesimidler. Det synliggjør hvilke typer bølger som dominerer gjennom anestesien ved hjelp av fargeområder.

Krever kompetanse

Det er snart ti år siden Aasheim selv var med på å ta i bruk spektrogram ved Rikshospitalet. På Ullevål startet man for et par år siden som del av Safe Brain-initiativet. Flere andre, norske sykehus skal også tatt metoden i bruk.

– For å bruke spektrogram må software, og i noen tilfeller hardware, oppdateres, forteller Aasheim.

– Bruker for eksempel avdelingen eldre overvåkningsskjermer, får man ikke gjort om rå-EEG til spektrogram.

Teknologi er selvsagt ikke nok i seg selv, men krever riktig kompetanse hos dem som skal betjene den.

Derfor kursene i EEG-guidet anestesi. 

Interessen har vært stor, og flere fullbookede kurs er avholdt på norsk og engelsk. Det har også blitt laget flere undervisningsfilmer der pasienter filmes gjennom hele forløpet fra våken, via kirurgi til våken.

Neste kurs arrangeres i Oslo 22. mai, og i uke 43 tas konseptet med til Tromsø.

Risiko for delir

Ifølge Aasheim har det vært en overdreven frykt innen anestesi for at pasienter skal våkne under operasjon. Derfor sikrer man seg gjerne ved å sedere mer.

– Konsekvensen er at mange pasienter legges i unødig dyp narkose.

Ifølge Aasheim har sjansen for å oppleve våkenhet under generell anestesi ligget på rundt 1 av 10 000. Risikoen for negative konsekvenser av for dyp sedering er derimot langt høyere.

– For eksempel opplever en av fem eldre pasienter postoperativ delir, noe som igjen er assosiert med økt sykelighet og dødelighet, påminner han.

– Det viktigste innen anestesi er å sedere riktig ved å persontilpasse doseringen av narkosemedikamentene.