Se video: Sykepleierstudenter tar helt ny type eksamen

Rundt 300 førsteårsstudenter ved Oslomet ble de første i Norge som gjennomførte såkalt OSKE-eksamen i sykepleie. Det skjedde i forrige uke. Samme antall studenter skal eksamineres i uke 24. I tillegg er det ca. 200 som venter på OSKE-eksamen på Kjeller utenfor Lillestrøm. 

OSKE står for objektiv strukturert klinisk eksaminasjon.

Til sammen er dette en stort prosjekt hvor rundt 700–800 studenter tar OSKE-eksamen denne våren.

Ingen studenter vet på forhånd hvilke sykepleieprosedyrer de skal testes i. 

Alle mobiler, smartklokker og laptoper er beslaglagt på forhånd. Studentene registrerer seg og er kledd i korrekte arbeidsantrekk. De venter i oppsamlingsrommet. Så går de inn i eksamenskorridoren når det er deres tur.

Så starter det hele

Tidsleder for OSKE-eksamen blåser i fløyta. 

– Dere har nå to minutter på å lese oppgaven, roper tidsleder Hedvig Halvorsrud.

Sykepleierstudentene stiller seg ved hver sin dør og leser en oppgave som skjuler seg under nummeret på døren. Bak døren venter sensor og en markør, samt utstyr. 

Det blåses kraftig i fløyta igjen. 

– Dere har nå åtte minutter på å løse oppgaven.

Studentene går inn på de ni ulike rommene hvor sensorene venter på dem. De tar den første av tre praktiske eksamensoppgaver.

Alt er gjennomført på under en halv time.

Det er piler på gulvet som viser hvilken retning de skal gå i etter at første oppgave er løst. Det er musestille i korridoren hvor studentene venter før de skal inn på de ni ulike rommene hvor de kliniske testene gjennomføres. Så går studentene inn på isolasjonsrommet.

Går du over tiden, stryker du. Gjør du flere feil eller glemmer å følge deler av prosedyren, stryker du. Du får ikke gjøre øvelsen om igjen om noe går galt.

For studentene Isha Chawla og Sondre Fogtmann Horpestad er det første gang de skal gjennomføre OSKE-eksamen. 

Chawla sier hun er stresset og nervøs, men tror det går fint:

– Jeg satser på at det jeg kan er bra nok og at jeg gjør mitt beste.

Puls- og blodtrykksmåling

Chawla går inn til sin første test.

Hun skal vise sine kliniske kunnskaper i blodtrykk- og pulsmåling. 

Alt går på skinner, men tiden er i ferd med å løpe fra henne. Sensorene følger nøye med. Pasientmarkøren er tredjeårsstudenten. 

Gikk dette bra?

Presenterte hun seg for pasienten? Informerte hun om prosedyren? Fikk hun samtykke, utførte hun håndhygiene? 

Når hun tar pulsen er det sju ulike kriterier hun bedømmes etter, og åtte for blodtrykksmålingen.

I tillegg er det noen «røde flagg». 

– Et eksempel på et rødt flagg er om du skader deg selv, en kollega eller pasienten. Da stryker du uansett, sier Marko Stojiljkovic, leder for OSKE-eksamen.

Subkutan injeksjon i magen

Horpestads kliniske første kliniske prøve skal utføres på en dukke.

Han skal sette en subkutan injeksjon i magen på Ali Olsen, som er født 1. januar 1961.

Studenten gjør alt korrekt. Han presenterer seg. Forteller pasienten hva han skal gjøre. 

Så starter han med håndvask og spriting av hender. Han jobber rolig og nøyaktig med å forberede injeksjonen.

– Du skal få 0,5 milliliter med natriumklorid. 

Den første sprøyten var det noe feil med, han bytter, gjør alt rett.

Sensor Kari Röhrl gjør vurderinger på alt han gjør. Totalt er det rundt 25 ulike vurderingskriterier, hvor det gis fra 0,5 til 1 poeng, eller ingen. 

Den siste oppgaven de løser i dag er «Håndvask og sterile hansker». Tiden går raskt. Selv her blir det noe stress.

Bestått

Både Isha Cahwla og Sondre Fogtmann Horpestad får bestått på dagens OSKE-eksamen. 

75 prosent av studentene ved Oslomet – storbyuniversitetet som tok OSKE-eksamen, besto. 

De som strøk, får ny sjanse i uke 25.

Dette er OSKE-eksamen

Objektiv strukturert klinisk eksamen (OSKE) har vært brukt på medisinstudiet i noen år, og har vært testet ut flere steder i sykepleierutdanningen. Men det er Oslomet som er først ute med å ta det i bruk.

Det er lektorene Lisa Rein og Marko Stojiljkovic, begge universitetslektorer, som er OSKE-ledere denne våren.

– Vi har en sensor som står fast på hver stasjon, og eksterne som går rundt for å sikre at det går riktig for seg, forteller Rein.

Det er tolv sensorer, en tidsleder, en logistikkleder og to OSKE-ledere involvert i tillegg til de 90 studentene som skal gjennomføre eksamen fredag 21. mars.

Første gang i Norge

– Det er første gang det gjennomføres på førsteårsstudentene i Norge, sier Stojiljkovic.

OSKE-eksamen går over fire dager. Derfor endres oppgavene fra dag til dag. En av prøvene er en teoretisk eksamen med 40 spørsmål, hvor 24 av svarene må være korrekte for å få bestått. 

– Har du ikke bestått denne delen, får du heller ikke bestått på de praktiske prøvene, sier Rein.

Stressnivået er høyt.

– De har trent masse på dette, sier Rein.

Stojiljkovic reiste i 2023 til Storbritannia hvor dette er mye brukt i sykepleierutdanningen.

– Dette var et krav fra Helsedirektoratet til den kompletterende utdanningen for sykepleiere fra EU-området som skal ha autorisasjon i Norge.

I 2024 ble det vedtatt på Oslomet å bruke OSKE også for førsteårsstudenter.

– Skal dere benytte eksamensformen også i de andre årskullene?

– Min drøm er at det er den siste eksamen de tar før de er ferdige, sier Stojiljkovic.

– Er det forskjell på OSKE-eksamen for sykepleiere og medisinstudenter?

– Medisinstudentene har åtte eller flere stasjoner, vi har tre. De må ha 60 prosent rett på hver stasjon, forklarer Rein.

Man kan ikke klage på OSKE-eksamen, men man kan få en begrunnelse samme dag.

Bruker VAR

Stojiljkovic forteller at de har kjørt en pilot på eksamensformen og har testet ut kriteriene. De har også brukt internasjonale ressurser for å sikre at prosedyrene fungerer.

– Vi har brukt VAR-nett, et kvalitetssystem som brukes ute i klinikken, sier Stojiljkovic.

VAR står for veiledning for utøvelse av prosedyrer.

– Bruker dere mer eller mindre tid på eksamen med denne formen?

– Forberedelsene er mye mer omfattende, men selve sensureringen går kjappere enn ved en hjemmeeksamen, sier Rein.

– Jeg tror mange kolleger er bekymret for de tror det koster mer og krever mer, men jeg mener dette ikke behøver å koste noe mer. Man må være litt kreativ og søke etter gode, bærekraftige løsninger, forteller Stojiljkovic.

Det viktigste er at ulike personer har behov for ulike typer eksamensformer, der mener de at de har truffet godt. 

– Den beste endringen vi har sett i forbindelse med innføringen av OSKE-eksamen er at vi ser at vår simuleringsenhet brukes mye mer, studentene trener hver ettermiddag og hver eneste helg og studentene virker mer engasjerte.

– Vi har laget en god bro fra utdanning til klinikk, sier de to lederne.