Arrangerer eksamen med «skuespillere» for å teste kliniske ferdigheter

– Dette er en klinisk utdanning, og det å kunne anvende kunnskapen i praksis er viktig.

Det sier professor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Kjersti Alsaker, om hvorfor eksamensformen OSKE tas i bruk for det første kullet som for tiden tar videreutdanning i klinisk rettsmedisin for sykepleiere ved skolen. 

5. juni skal 26 kandidater til pers i Bergen.

– I akutte situasjoner må ferdighetene sitte. I klinisk rettsmedisin møter man mennesker i svært sårbare situasjoner, utdyper Alsaker.

Under denne videreutdanningen lærer studentene å sikre spor og dokumentasjon slik at de kan brukes i rettsvesenet. Samtidig skal de få utvidet kunnskap om ivaretakelse av pasienter som har vært utsatt for vold og overgrep.

Skal vise ferdigheter

Alsaker er programansvarlig for studietilbudet. I tillegg til å være professor ved HVL, har hun en bistilling ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. I mer enn tjue år har hun forsket på og jobbet med vold i nære relasjoner. 

– Det er ekstra viktig å ha alt av prosedyrer innabords i møtet med mennesker som trenger mye omsorg og å bli sett, understreker hun.

Akronymet OSKE står altså for objektiv strukturert klinisk eksamen og går ut på at kandidater testes gjennom standardiserte, praktiske oppgaver på ulike stasjoner.

Kandidatene skal vise sine ferdigheter i praksis ved ulike stasjoner, noen med såkalte simulanter eller «skuespillere» som illuderer pasient. Andre stasjoner kan være dokumentbaserte.

Startet i Storbritannia

Eksamensformen ble introdusert første gang for medisinstudenter i Storbritannia på 1970-tallet. I Norge ble den tatt i bruk i 2016. Den brukes i dag først og fremst for studier innenfor medisin og odontologi, men er de siste årene også tatt i bruk ved ulike videreutdanninger for sykepleiere.

Ved Lovisenberg diakonale høgskole benyttes for eksempel OSKE ved masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie, og til høsten skal videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie ved VID Vitenskapelige høgskole i Bergen, teste ut løsningen.

OSKE ble fra og med 2019 også benyttet for masterstudenter i avansert klinisk nyfødtsykepleie på Lovisenberg, men det er for øyeblikket usikkert om eksamensformen videreføres der.

Også innenfor kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS brukes eksamensformen ved flere utdanningssteder.

Krevende å arrangere

Alsaker forteller at OSKE vil være den siste eksamen i videreutdanningen for studentene innenfor klinisk rettsmedisin. 

Hun legger ikke skjul på at det er krevende å arrangere – med koordinering av kandidater, eksaminatorer, sensorer, simulanter, oppgaver og vurderingskriterier. 

– Mye skal organiseres. Det krever detaljert planlegging, med poengsystemer og standardiserte vurderingskriterier for å sikre lik behandling av alle kandidater.

Godt egnet for sykepleiefaget

OSKE brukes i dag som eksamensform ved de medisinske fakultetene i både Oslo, Bergen og Trondheim.

Professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Ketil Grong, hadde i sin tid ansvaret for innføringen av OSKE ved Det medisinske fakultetet der.

– Hovedpoenget med OSKE er at man skal måle ferdigheter heller enn bare kunnskap, sier han.

– Da vi innførte det her, så vi en stor endring i hvordan studentene selv tok initiativ for å øve på praktiske ferdigheter og tok ansvar for egen læring.

Grong mener eksamensformen er spesielt nyttig på områder der helsepersonell må beherske visse ferdigheter og ikke får anledning til å øve tilstrekkelig i løpet av praktisk og klinisk tjeneste i forbindelse med utdanningen.

– Jeg har tidligere tenkt at det vil kunne egne seg godt for sykepleiefaget.

Grong viser til hvordan grunnutdanningen for sykepleiere legger stor vekt på praktisk erfaring.

– Medisinstudenter har i stor grad trent ferdigheter gjennom undervisning på obligatoriske kurs, men det har vært vanskelig å teste at nivået er tilstrekkelig. Det har ofte blitt sagt at man «tidsnok lærer slikt i turnus».

Grong viser til hvordan medisinstudiet tradisjonelt har lagt mye vekt på teoretisk undervisning og at eksamener har vært skriftlige eller muntlige, heller enn praktiske.

– Tidligere har man stort sett brukt reelle pasienter ved muntlige eksamener. En mye hørt innvending fra studentene har vært at karaktersettingen kunne bli tilfeldig og urettferdig på grunn av valget av eksamenspasient.

– Ganske vilt

Et viktig aspekt ved OSKE er, ifølge Grong, at man etterstreber så langt som mulig en objektiv eksamen, der alle kandidater skal få samme utgangspunkt og samme sett av oppgaver.

– Eksamineringen er strukturert, noe som vil si at eksaminator sitter med en sjekkliste for å se at alt blir gjort riktig og dermed kan vurdere studentene likt.

Grong bekrefter at det er en svært krevende eksamensform å organisere. 

– Det er ganske vilt når det gjennomføres, forteller han.

– Her i Bergen har nå opp til 200 studenter som skal testes samme dag, med 70–80 simulanter, over 70 eksaminatorer og alle andre som er involvert.

En stor utfordring er ifølge Grong å finne nye, relevante oppgaver.

– Man bør ikke gjenta for mye og for ofte fra kull til kull. Dette kan nok bli en utfordring for et felt som rettsmedisinsk sykepleie, der det er begrenset hvor mange ulike ferdigheter som kandidatene kan testes i.

Han understreker også viktigheten av å ivareta simulantene.

– Når de skal simulere pasienter i sårbare situasjoner, er det viktig at de ikke selv er sårbare og at de tåler å stå i det.