Ny studie: Innsikt i en pasientgruppe det fins lite kunnskap om

I akuttmottaket legges det inn mennesker med mulig kritisk indremedisinsk sykdom. Om de er kritisk syke, eller hvilken diagnose de har, er ofte ikke mulig å vite før det er gjort en innledende vurdering.

– Dette er en lite utforsket pasientgruppe i akuttmottak i Norge, forklarer akuttsykepleier Signe Jervell.

Sammen med akuttsykepleier Håvard Vangdal og fagutviklingssykepleier og førsteamanuensis Stine Engebretsen har hun gjort en studie på 671 pasienter innlagt ved akuttmottaket på Oslo universitetssykehus, Ullevål i 2018 og 601 pasienter innlagt i 2021.

Studien er basert på masteroppgaven Jervell og Vangdal gjorde i sin spesialisering i akuttsykepleie. Den er publisert som fagfellevurdert artikkel i Sykepleien Forskning.

En av fire akutt forgiftet

– Kritisk syke indremedisinske pasienter er en variert pasientgruppe med et bredt spekter av problemstillinger, sier Håvard Vangdal.

Vanlige årsaker til innleggelse i akuttmottak er:

• Nedsatt bevissthet
• Nevrologiske symptomer
• Forgiftning
• Pustebesvær
• Sjokk

– I vår urbane kontekst fant vi at en av fire hadde akutt forgiftning, forteller han.

– Og over halvparten av alle pasientene trengte innleggelse i intensivavdeling. På tross av lav gjennomsnittlig alder og lav komorbiditet så var dødeligheten etter 30 dager på 14 til 18 prosent.

Håpet er at mer kunnskap om denne pasientgruppen kan bidra til tydeligere retningslinjer for innledende vurdering og behandling.

Høyere andel kvinner i pandemi

Studien er en observasjonsstudie. Den er gjort ved bruk av kvantitativ metode med data fra et internt kvalitetsregister. Dette registeret samler data om alle pasienter som tas imot av medisinsk team på Ullevål.

Jervell, Vangdal og Engebretsen fant en gjennomsnittlig alder på 58 til 59 år, og at det var flest menn som ble oppfattet som kritisk syke begge år.

I studien har de sett på om det var forskjell i pasientkarakteristika, behandling og utfall for pasientene før og under pandemien.

– I pandemien så vi endringer i pasientkarakteristika, sier Stine Engebretsen.

– Det var fremdeles flest menn som ble lagt inn, men en økning i andel kvinner. Det var også flere pasienter med psykiatrihistorikk.

Hun sier at til tross for smitteisolasjon og derfor vanskeligere behandlingsforhold, så var behandlingstiltakene i akuttmottaket for det meste uendret. Og at dette var en positiv overraskelse.

– Den største endringen under pandemien var at flere av pasientene hadde, eller fikk satt, behandlingsbegrensninger, sier Signe Jervell.

Eksempel på handlingsbegrensninger er at det ikke skal settes i gang hjerte-lunge-redning eller respiratorbehandling.

– Det var også færre ikke-smitteisolerte pasienter som ble lagt på intensiv enn før pandemien, og de hadde kortere opphold der.

Obs på rus og psykiatri

Både i 2018 og 2021 var rushistorikk, NEWS2, akuttmedisiner og akuttintervensjoner assosiert med innleggelse på intensivavdeling. I 2021 var også psykiatrihistorikk det.

– De fleste faktorene var som forventet, sier Håvard Vangdal.

– Bortsett fra rus- og psykiatrihistorikk. Det kan tyde på at det er behov for større oppmerksomhet på disse pasientgruppene.

Han og medforfatterne håper at forskningen de har gjort kan komme til klinisk nytte.

– Spesielt tror vi personell i prehospitale tjenester og akuttmottak har nytte av funnene. Og også de som underviser disse gruppene, sier Signe Jervell.

– Vi håper forskningen kan bidra til økt oppmerksomhet på pasientgruppen og på det kliniske arbeidet i akuttmottaket. 

Håvard Vangdal sier funnene bekrefter det sykepleierne erfarer i praksis:

– Disse pasientene har behov for rask og systematisk undersøkelse og behandling.