Jødiske pasienter i brev til NSF: – Vi er redde

– Mange av medlemmene våre frykter for hva som kan skje når de møter det norske helsevesenet. 

Det sier lege Rolf Kirschner fra Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo. 

Sykepleien treffer legen sammen med styreleder Martin Gaarder ved den jødiske synagogen i hovedstaden.

Brev

Sentrale jødiske ledere sendte 11. mars et brev til en rekke helseorganisasjoner og til helseminister Jan Christian Vestre (Ap). 

Det er undertegnet styrelederne Marius Gaarder i DMT i Oslo og John Arne Moen i Det Jødiske Samfunn i Trondheim (DJST).

De skriver:

«Årsaken til henvendelsen bunner i at ledelsen i DMT og DJST allerede kort tid etter 7. oktober 2023, parallelt med den økende anti-israelske mobiliseringen blant deler av de ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten, opplevde at medlemmer hos oss ga uttrykk for bekymring dersom det skulle vise seg nødvendig for dem å oppsøke en helseinstitusjon – dersom de skulle bli identifisert som jøder.»

I brevet oppsummerer de situasjonen med jødiske pasienters frykt på denne måten:

«Noe tilsvarende har vi aldri opplevd etter andre verdenskrig.»

Økende frykt

Angsten for å oppsøke en helseinstitusjon er økende, ifølge Rolf Kirschner, som uttaler seg på vegne av brevskriverne. 

Kirschner er med i Legeforeningen og har 45 års erfaring fra det offentlige helsevesenet.

Han er medlem av en helsegruppe i det jødiske miljøet, der personer jevnlig og i økende grad har fortalt at de er redde for å oppsøke helseinstitusjoner.

– Hvor mange har fortalt om dette?

– Fem-seks stykker i gruppen. Men de får høre om bekymringer fra personer de kjenner, så det er mange flere, svarer Kirschner, som også refererer til tilbakemeldinger på sosiale medier.

Redde for represalier

Han har noen eksempler:

• Folk våger ikke å ha på seg jødiske symboler som for eksempel davidsstjerner når de skal på en undersøkelse.
• Jødiske pasienter vil ikke bli ropt opp med navn, i frykt for at behandler eller andre på venterommet kan finne ut hvem de er.
• Jødiske pasienter blir redde når de møter på helsepersonell med plakater og oblater som de mener er sterkt politiske.
• Enkelte ansatte i helsevesenet er svært aktive i sosiale medier hvor de deler det som av jødiske pasienter oppfattes som direkte antisemittisk innhold.
• Medlemmene i menighetene er blitt oppfordret til å gi beskjed til leder på sykehuset. Det har ikke de jødiske pasientene våget. De er redde for represalier. 

Vil ikke begrense ytringsfriheten

I brevet fra de jødiske samfunnene i Oslo og Trondheim omtales «aksjoner på arbeidsplassen, hvor klassiske jødiske symboler blir brukt på en demoniserende og politisert måte».

Talsperson Rolf Kirschner er kritisk til slike demonstrasjoner, og viser konkret til Rikshospitalet i Oslo. 

Han understreker at de selvsagt støtter ytringsfrihet og retten til å demonstrere.

– Men hva er galt med at helsepersonell uttrykker støtte til sivile ofre?

– Vi ser det som et problem at sykepleiere og annet helsepersonell har gått i demonstrasjonstog i glassgaten inne på Rikshospitalet i Oslo, like ved venterommene. 

Kirschner er kritisk til at helsepersonell tar stilling i en konflikt «der alle er enige om at det er forkastelig at uskyldige blir ofre, men uten at det tas hensyn til «begge sider» etter terrordåden 7. oktober og behandlingen av uskyldige gisler.».

Kirschner forteller at medlemmer mener de har blitt møtt med negative og avvisende holdninger hos behandlere når disse har blitt oppmerksom på pasientens jødiske tilhørighet.

Episoder med sykepleiere

Hvordan jødiske pasienter blir møtt av helsevesenet, har fått økt internasjonal oppmerksomhet i det siste.

Et australsk sykehus undersøker pasientjournaler etter at en sykepleier på sosiale medier hevdet å ha drept israelere, ifølge nyhetsbyrået Associated Press i februar. 

Norske jøders frykt er forsterket etter hendelsen i Australia, skriver de jødiske lederne i brevet datert 11. mars.

De viser også til hendelsen der en sykepleiervikar ved Ålesund sjukehus hyllet Hamas med et bilde på sosiale medier. 

Sykepleieren har siden beklaget bildet, ifølge NRK.

Kirschner understreker at han ikke selv tror at helsearbeidere bevisst vil utsette pasienter for fare, men han kan forstå frykten folk har.

Ønsker tiltak

Rolf Kirschner oppfordrer helseminister Jan Christian Vestre til å være «mer tydelig enn statsministeren og ledende politikere» og beskytte den jødiske minoriteten i Norge.

– Og Sykepleierforbundet?

– De må gi beskjed til medlemmene deres at helsepersonell skal være nøytrale på arbeidsplassen og ikke bære politiske symboler. Og forbundet må ikke delta i politiske markeringer på arbeidsplassen, oppfordrer Kirschner.

Svaret fra leder Lill Sverresdatter Larsen leser du i en egen sak her på Sykepleien.no.

Helseministeren: Lokalt ansvar

Sykepleien har spurt helseminister Jan Christian Vestre (Ap) om hva han har gjort for at norske jøder skal oppleve seg helt trygge når de skal få eller er til behandling på helseinstitusjoner. Vi har også spurt hva han mener om at helsepersonell aksjonerer i arbeidstiden, inne på helseinstitusjoner.

I tillegg har vi spurt Vestre om hva han mener om at helsepersonell på jobb bruker symboler som «Free Gaza» eller liknende.

Helseminister Vestre svarer ikke direkte på spørsmålene. 

– Alle pasienter skal oppleve at de er trygge og ivaretatt i vår felles helsetjeneste. Ingen skal oppleve ubehag eller være engstelige når de mottar behandling i helsetjenesten, og jeg forventer at alle blir møtt med respekt og verdighet. Diskriminering og rasisme er uakseptabelt, svarer han i en e-post til Sykepleien.

Han skriver videre:

– Regjeringen jobber aktivt med å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og religion på bakgrunn av etnisitet og religion. 

Helseministeren viser til at regjeringen i november 2023 lanserte en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og i november 2024 en handlingsplan mot antisemittisme. 

– Det er et lokalt ansvar å skape et inkluderende miljø, og vi forutsetter at dette ansvaret blir tatt på alvor, sier Vestre.

Nei til demonstrasjoner

Oslo universitetssykehus tillater ikke demonstrasjoner inne på sykehuset. Helseforetaket presiserte disse reglene for ansatte juni 2024, ifølge kommunikasjonsdirektør Børge Einrem.

– Vi er kjent med at slike markeringer skjer ved flere av landets sykehus på månedlig basis. Etter vår oppfatning er dette innenfor ytringsfrihetens rammer. Det er praksis ved vårt sykehus at slike markeringer eller demonstrasjoner ikke tillates inne i sykehuset, skriver Einrem i en e-post.

Sykehuset har ikke overordnede prosedyrer som regulerer bruk av buttons eller liknende, ifølge kommunikasjonsdirektøren.

– Vi skal være oppmerksomme på at det i møtet mellom pasient og sykehus kan oppleves et skjevt maktforhold. Det er viktig med bevissthet rundt dette. Vi har derfor oppfordret til en mest mulig nøytral bekledning, sier Einrem.