Frp foreslår strengere språkkrav for helsepersonell

Fremskrittspartiet (Frp) vil ha bukt med dårlig norsk i helsevesenet. De vil derfor innføre strengere språkkrav. NSFs forbundsleder er positiv.

De andre partiene på stortinget har frist til i dag å sende inn skriftlige innspill til forslaget. Forslaget skal etter planen behandles av stortinget 24. april.

Dårlig norsk truer pasientsikkerheten

– Hvis helsepersonell snakker dårlig norsk, kan det føre til situasjoner som utgjør en fare for pasientsikkerheten, skriver Frp i bakgrunnsdokumentet.

Misforståelser om medisiner eller behandlingstilbud som skyldes svake språkferdigheter, kan få fatale konsekvenser for pasienter. I eldreomsorgen blir også mange brukere utrygge hvis de ikke kan kommunisere på norsk med de ansatte, hevder Frp.

Vil kartlegge alle ansatte

Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Morten Wold og Sylvi Listhaug foreslår at regjeringen gjennomfører en systematisk kartlegging av alle ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten for å avdekke svake norskkunnskaper. 

Ansatte som ikke oppfyller kravene, må gjennomføre en norskopplæring og bestå en norsktest for å kunne fortsette i en stilling med pasientkontakt.

Sykepleiere må bestå B2-nivå

Ifølge forslagsstillerne har en gjennomgang av norskkunnskapene blant helsepersonell i Oslo og Drammen kommune, vist at behovet for å heve språkferdighetene er stort. 

De vil derfor ha samme krav om norskferdigheter for ansatte i helsevesenet som i barnehageloven. For sykepleiere vil det bety at de må ha bestått en norskprøve på B2-nivå.

1. Stortinget ber regjeringen kartlegge språkferdighetene til ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

2. Stortinget ber regjeringen tilby norskopplæring til ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten som etter en kartlegging viser seg å ha for svake norskkunnskaper, og stille krav i etterkant av språkopplæringen om at norsktest må være bestått for å ha en stilling med pasientkontakt.

3. Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringer for å innføre krav om å ha bestått norsktest på minimum B1-nivå for å ha pasientkontakt i helsevesenet og å ha bestått norsktest på B2-nivå for stillinger som krever høyere utdanning.

NSF støtter forslaget

– Hva mener NSF om forslaget?

– Vi støtter forslag nummer tre, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Om forslaget får flertall i stortinget, mener Larsen forslag nummer én og to er unødvendige, fordi de dekkes av forslag tre.

NSF har lenge ønsket tydelige språkkrav i helsetjenesten for å sikre pasientsikkerheten. 

– Vi mener språkkravet burde vært strengere enn det Frp foreslår.

– Kort sagt: Vi støtter forslag nummer tre om språkkrav, men vi må sikre at det følges opp med konkrete tiltak for å hjelpe ansatte til å oppnå kravene, sier Larsen.

– Kravene lar seg gjennomføre

– Er dette mulig å gjennomføre?

– Ja, sier Larsen, og utdyper:

– Flere land har allerede strengere språkkrav enn Norge. Erfaringene viser at dette fungerer best når det kombineres med arbeidsrettet språkopplæring og mentorordninger. 

NSFs forbundsleder trekke frem Sverige og Danmark som eksempel.

– De krever for eksempel C1-nivå for sykepleiere. I Sverige må helsepersonell ha B2 for autorisasjon. 

Dersom forslaget får flertall i Stortinget, mener NSF regjeringen må sikre nasjonal samordning av språkopplæringstilbud, inkludere tilpassede løsninger for ulike yrkesgrupper i helsevesenet, og ha en overgangsperiode der ansatte får støtte til å nå kravene.

Hva med sykepleiermangelen?

Larsen innrømmer at strengere språkkrav på kort sikt kan gjøre det vanskeligere å rekruttere utenlandske sykepleiere.

– Samtidig viser erfaringer fra andre land at tydelige språkkrav kan øke kvaliteten og tryggheten i helsevesenet, noe som også gjør yrket mer attraktivt. NSF mener derfor at språkkrav og rekrutteringstiltak må gå hånd i hånd, sier hun.

– Kan forslaget være i strid med EØS-reglene?

– Nei, ikke så lenge språkkravene er begrunnet i pasientsikkerhet. 

EØS-regelverket sikrer fri bevegelse av arbeidskraft, men gir medlemslandene rett til å stille språkkrav for yrker der dette er nødvendig for å sikre trygg og forsvarlig yrkesutøvelse.

– Flere land har allerede slike krav, blant annet Danmark, Sverige og Tyskland. Også Storbritannia har innført strengere språkkrav etter flere alvorlige hendelser knyttet til kommunikasjonssvikt.